Pressemelding

Et bredt sammensatt forhandlingsutvalg fra Finnmark har hatt tre forhandlingsmøter med våre kolleger i Troms om sammenslåing. Det endte med brudd. For oss er det viktig å gjøre rede for hvorfor, og hva som gjorde det umulig for Finnmark å fortsette.

Fylkesrådsleder i Troms Willy Ørnebakk sier til NRK at Finnmark stort sett var opptatt av Vadsø og at hovedsetet skal dit. Han uttaler at Finnmarksdelegasjonen ikke var opptatt av å snakke om utviklingen i resten av det nye fylket.  

Men her har Willy Ørnebakk misforstått. Forhandlingene dreier seg om å legge noen svært viktige rammebetingelser for sammenslåingsprosessen. Når det er gjort skal andre, flere og bredere instanser, med større kompetanse enn forhandlingsutvalgene, jobbe sammen for å få bygget en sterk organisasjon som kan ivareta utviklingen av store og små steder i Finnmark og Troms.  

I Finnmark er vi vant til å involvere. Vi vil ha brei involvering og deltagelse fra både politikere, fagfolk og andre når føringene skal legges for utviklingen av det nye fylket. I møtene opplevde vi at Troms ønsket forhandlingsutvalgene skulle gjøre denne jobben alene. At de foregrep begivenhetene på bekostning av det vi var satt til å bli enige om.

Jeg kan gjerne pludre med Willy Ørnebakk om vyer, drømmer og visjoner for det nye fylket, jeg kan til og med ta med en flaske vin. Men det er en tid for alt og tid har vi lite av nå. Forhandlingene skulle handle om å få slått fast noen grunnprinsipper og noen rammer.  Prinsipper og rammer som er viktige for folk i begge fylkene. Det Ørnebakk helst ville prate om kommer etterpå, og det er mange flere enn forhandlingsutvalget som skal få bidra i det viktige arbeidet. 

Til NRK hevder Ørnebakk at Troms har gitt masse under forhandlingene. Men dessverre var det umulig å få den samme Ørnebakk til å ville protokollføre noe av det han hevder ble tilbudt. Da er det vanskelig å ta tilbudene seriøst. I Finnmark forholder vi oss til skriftlige avtaler. Og det var sannelig ikke lett å få ut av Troms. Det er lett og uforpliktende å prate i media. Men for oss som var til stede i forhandlingsrommet, inngir det ikke tillit.

I USA sier de: Put your money where your mouth is. Jeg kan godt sende den meldingen videre til Troms. Vis oss noe! Kom med noe på et papir, ikke bare prat eller forslag om at det skal utsettes. 

Ørnebakk sier Troms har strukket seg langt når de er villig til å garantere for arbeidsplassene til de ansatte i Vadsø. Dette er for meg en selvfølge. Vi gikk begge ut og garanterte for de ansattes sikkerhet allerede før forhandlingene startet. Dermed er dette en premiss som ligger til grunn for forhandlingene.

Finnmark gikk inn i forhandlingene med en positiv innstilling. Innstilt på gode kompromisser mellom to likeverdige parter. Vi har jenket oss på en rekke punkter. Vi hadde håpet på samme vilje til kompromiss fra Troms. 

Vi ble skuffet. Troms har ikke forsøkt å komme oss i møte på noen av de viktige tingene. Vi representerer Finnmark. Vi kan ikke komme tilbake til vårt folk med ingenting. Ut i fra innstillingen til Troms ville all makt bli plassert i Tromsø. Vi kunne bare reise hjem med utflytting av både administrativ og politisk ledelse fra Vadsø, endring av styreform og mindretall i fellesnemnden som er det viktigste organet i sammenslåingsprosessen, i kofferten. Det er dette Troms ber oss om å gjøre.

Finnmark var stort sett opptatt av Vadsø, sier Ørnebakk. Nei. Finnmark er opptatt av hele det nye fylket.  Finnmark har tilbudt å gi opp den politiske ledelse i Vadsø mot at den administrative ledelsen blir. En modell som ligner den Trøndelag har valgt. Svaret er total avvisning. Tromsø skal ha begge deler. Jeg overlater til leseren å tolke hvem som er villig til å forhandle og hvem som ikke er det.

Ørnebakks siste leserinnlegg på Nordnorsk Debatt bringer lite nytt til torgs. Troms har fortsatt som utgangspunkt at vi skal gi fra oss både hovedsete, ledelse, endre styreform, samt sitte i mindretall i det organet som bestemmer mest. At Troms ikke forstår at dette er uakseptabelt for oss, men heller vil prate om arktisk hovedstad og ulne scenarier helt uten forpliktelser, uten vilje til å sette noe av det ned på et papir, gjorde at vi ikke så noen annen utvei enn å bryte forhandlingene. 

Vi har også andre oppgaver, for eksempel Finnmark fylkeskommunes budsjett for 2018 som skal i havn. Da har vi ikke tid til annet enn å gå rett på sak. 

Derfor ble det brudd.