Pressemelding
Finnmark fylkeskommune -
06.08.2014
Det asymmetriske naboskap
- Barentssamarbeidet kan sammenlignes med kontakten i nord mellom Russland og Norge for 150 år siden. Det sier historiker Jens Petter Nielsen på UIT, Norges arktiske universitet. Bokverket ”Det asymmetriske naboskapet” lanseres på historiekonferansen i Kirkenes 22.-24. oktober.
Jens Petter Nielsen er prosjektleder og også redaktør for det første bindet. Det behandler tidsperioden fra når Norges Grunnlov ble til i 1814 og frem til den russiske revolusjonen i 1917. Verken er skrevet av norsk og russiske historikere.
Konfliktfri pomorhandel
– En tid preget av naturlig samhandling i nord, ifølge Nielsen. – I nord var kontaktflatene mellom russere og nordmenn brede. Det viktigste var pomorhandelen, som ble oppfattet som positiv og ukontroversiell. I havområdene og på Svalbard ble det drevet fangst og fiske, og det var derimot ikke alltid like konfliktfritt, forteller Nielsen. – Likevel brydde folk i nord seg lite om de politiske og ideologiske motsetningene mellom øst og vest, for det angikk ikke dem i deres kontakt med russere.
Sett med hovedstadens øyne var forholdet til Russland mye mer problematisk og preget av frykt. Norge hadde da heller ingen egen utenrikspolitikk frem til unionsoppløsningen i 1905. Først da ble Utenriksdepartementet opprettet og man utviklet en mellomstatlig politikk overfor Russland.
Kontinuitet i kontakten
Jens Petter Nielsen trekker linjer fra 1800-tallet og helt frem til dagen situasjon. – Etter oppløsningen av Sovjetunionen og starten på barentssamarbeidet, kommer mange av trekkene i kontakten på 1800-tallet til syne igjen, sier Nielsen. – Nordområdene blir viktigere igjen og kontakten mellom menneskene preger tida. Den har så langt vært relativt upåvirket av internasjonale spenninger for øvrig, for eksempel Ukraina-konflikten. – Slik kan man se en kontinuitet tilbake til 1800-tallet, fremholder Nielsen.
Samarbeidsprosjekt
Etter 1917 endret forholdet seg mellom Norge og Russland. Bind 2 konsentrerer seg mer rundt offisiell utenrikspolitikk mellom 1917 og 2014 enn den mellommenneskelige dimensjonen. Sven G. Holtsmark ved Institutt for forsvarsstudier på Forsvarets høyskole har vært redaktør for bind 2. Over 20 fagpersoner har bidratt til bokverket. De er tilknyttet UIT/Norges Arktiske Universitet, institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høyskole, Det nordlige (arktiske) føderale universitet i Arkhangelsk og Institutt for verdenshistorie ved Vitenskapsakademiet i Moskva. Sven G. Holtsmark og flere av deltakerne i prosjektet, både norske og russiske, holder foredrag under lanseringen på historiekonferansen i Kirkenes 23. oktober.
Jens Petter Nielsen er prosjektleder og også redaktør for det første bindet. Det behandler tidsperioden fra når Norges Grunnlov ble til i 1814 og frem til den russiske revolusjonen i 1917. Verken er skrevet av norsk og russiske historikere.
Konfliktfri pomorhandel
– En tid preget av naturlig samhandling i nord, ifølge Nielsen. – I nord var kontaktflatene mellom russere og nordmenn brede. Det viktigste var pomorhandelen, som ble oppfattet som positiv og ukontroversiell. I havområdene og på Svalbard ble det drevet fangst og fiske, og det var derimot ikke alltid like konfliktfritt, forteller Nielsen. – Likevel brydde folk i nord seg lite om de politiske og ideologiske motsetningene mellom øst og vest, for det angikk ikke dem i deres kontakt med russere.
Sett med hovedstadens øyne var forholdet til Russland mye mer problematisk og preget av frykt. Norge hadde da heller ingen egen utenrikspolitikk frem til unionsoppløsningen i 1905. Først da ble Utenriksdepartementet opprettet og man utviklet en mellomstatlig politikk overfor Russland.
Kontinuitet i kontakten
Jens Petter Nielsen trekker linjer fra 1800-tallet og helt frem til dagen situasjon. – Etter oppløsningen av Sovjetunionen og starten på barentssamarbeidet, kommer mange av trekkene i kontakten på 1800-tallet til syne igjen, sier Nielsen. – Nordområdene blir viktigere igjen og kontakten mellom menneskene preger tida. Den har så langt vært relativt upåvirket av internasjonale spenninger for øvrig, for eksempel Ukraina-konflikten. – Slik kan man se en kontinuitet tilbake til 1800-tallet, fremholder Nielsen.
Samarbeidsprosjekt
Etter 1917 endret forholdet seg mellom Norge og Russland. Bind 2 konsentrerer seg mer rundt offisiell utenrikspolitikk mellom 1917 og 2014 enn den mellommenneskelige dimensjonen. Sven G. Holtsmark ved Institutt for forsvarsstudier på Forsvarets høyskole har vært redaktør for bind 2. Over 20 fagpersoner har bidratt til bokverket. De er tilknyttet UIT/Norges Arktiske Universitet, institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høyskole, Det nordlige (arktiske) føderale universitet i Arkhangelsk og Institutt for verdenshistorie ved Vitenskapsakademiet i Moskva. Sven G. Holtsmark og flere av deltakerne i prosjektet, både norske og russiske, holder foredrag under lanseringen på historiekonferansen i Kirkenes 23. oktober.
