Pressemelding

er utflyttede Magerøyværinger som konsentrerer seg om å grave dypt og grundig for belyse så mange saker som mulig hvor tidligere kommuneansatte og folkevalgte har tabbet seg ut eller har strødd vel mye av «melet på egen kake».

Mange «sannheter» å finne her, men vedkommende som fører alt dette i pennen på sosiale medier bør være oppmerksom på at dette ikke er saker hvor man ikke kan anke å få en ny «rettssak», men isteden saker som gjør seg best i den store Glemmeboken.

Mitt råd er; bruk kreftene og skrivekløen på å komme med positive, nøkterne uttalelser om hvor vi står og hva vi må jobbe med for å komme oss videre på en god måte.

Det vi trenger,

er Magerøyværinger som bor i kommunen og som aktivt deltar både i den løpende samfunnsdebatten, egentlig uansett hvilket politisk parti man tilhører eller ikke tilhører, på en måte som fører oss fremover mot en bedre hverdag og et nytt og mer samarbeidsorientert kommunestyre.

Undertegnede, fjerde generasjon Honningsvåging, som er nummer elleve i en søskenflokk på tretten gutter, har flyttet tilbake til hjemlige trakter og deltar etter beste evne i den løpende meningsutveksling.

Min mor, Minda Olsen, var en aktiv lokalpolitiker som kunne samarbeide både med politiske meningsfeller og på tvers av de politiske partiene. Jeg hadde en samtale her forleden med en høyt respektert aktiv Honningsvågdame om den herskende politiske sammensetning i kommunestyret, og hun sa klart at den beste politikeren hun kan huske gjennom et langt politisk liv i kommunen, var nettopp ho Minda. Hun kunne ta en telefon, snakke om kommende saker som skulle opp i kommunestyret, bli enig om et felles standpunkt, og avslutte samtalen med et, da er vi enige om dette.

Vi har flere personer som henne i kommunen, og mitt håp et at de slipper til gjennom å bli blant de folkevalgt til høsten.

Det hører med til historien om denne fargerike personen, ho Minda, som egentlig hette Anna Wilhelmine, at hun ble etter en landsomfattende konkurranse i ukebladet Allers, valgt til Mor Norge. Samtidig hadde ukebladet en lignende konkurranse i både Sverige og Danmark, hvor de også valgte sin Mor.

En eventyrreise fulgte i ukebladets regi for alle tre Morene; en to ukers reise til Paris.

Vi må også passe oss for ensidig å la «urfolk» og andre med uttalt egeninteresse som ofte forsøkes skjult bak miljøargumentasjon og påstått vold på menneskerettigheter. Kun en balansert, meningsfylt diskusjon om fellesskapets beste vil gi oss både respekt i resten av landet og en levedyktig næringsutvikling, som jo er grunnlaget for å kunne bo her oppe. Vi må for all del ikke søke å bli et naturreservat og et museum. Da vil det etter hvert bli mange hus på markedet til gi-bort-pris. 

Det vi har,

er bokstavelig talt et hav av muligheter og en voksende turistindustri som nyttiggjør seg av vår unike geografiske posisjon og vår interessante klima.

Vi har også fått, om enn noe treget kanskje, en uttalt vilje fra regjeringen om avbøtende tiltak som letter vår hverdag. Det som hittil har kommet med billigere FOT ruter, gratis barnehage, etc, er en OK start men vi må kreve mye mer i kraft av det faktum at vi ønsker å «mele» fellesskapets kake, som dermed i sin tur gagner oss alle.