Pressemelding

Som kystfisker med mesteparten av mitt virke så langt nord som det er mulig å komme i dette landet, er jeg ikke ukjent med at man fra tid til annen fryser. Vinterstormene i Barentshavet blir likevel ingenting sammenliknet med frysningene jeg fikk, da jeg skjønte hvilke planer Troms har for det nye storfylket.  I motsetning til på ishavet nyttet det ikke å trekke lua nedover øran. Det måtte i så fall være for å slippe å høre. 

Troms har laget en Fylkesplan for Troms.  Den er interessant lesning.  Her snakkes det om noe de kaller for "Velfungerende sentra som motorer for regional utvikling”. 

Med byene er det åpenbart at det i første rekke dreier seg om Tromsø, som kategoriseres som eneste by i kategorien 1, på en skala som går helt til fem. Finnmark har ikke én by med sjanse til å kvalifisere til” kategori 1” i Troms sin fylkesplan. Troms har én. Tromsø. Dette skal visstnok styrke både Gamvik, Vardø og Kautokeino.

I Troms sin fylkesplan er kjøttvekta i seg selv et argument for enda mer mat. På dette viset skal altså distriktene blomstre? 

Jeg har lett med lys og lykte i det samme dokumentet for å finne noen god begrunnelse på hvorfor det er slik. Uten å lykkes. Jeg som trodde denne «når det regner på presten drypper det på klokkeren»-tankegangen døde med Reagans mislykkede «trickle down-economics» på 80-tallet? 

La det først være sagt med to streker under. Ingen betviler at Tromsø vil bli lokomotivet i det nye fylket. Vi applauderer dette. Utviklingen i Tromsø har vært formidabel. De har et sykehus vi alle er stolte av, et universitet av høy, høy klasse og et næringsliv som leverer store verdier. 

Finnmarkinger flest har et nært og varmt forhold til Tromsø. Ishavsbyen med rike tradisjoner på fiske og fangst, et sterkt næringsliv og et fotballag med tusenvis av tilhengere i Finnmark.

Vi har masse å lære av Tromsø, ikke minst når det gjelder å videreutvikle oss og ta vare på den høye kompetansen har. Da trenger vi kombinasjonen av offentlige og private initiativ. Nettopp denne resepten har gjort Tromsø sterk.

Når vi møtte til forhandlinger med Ørnebakk & Co regnet vi med at vi skulle sette noen rammer for videre arbeid. Vi trodde også det var en selvfølge at når to fylker slår seg sammen så skal de nye planene utvikles i fellesskap. 

Men hva fikk vi se? Jo i forhandlingsutkastet, som senere viste seg å være ment som et diktat, dukker formuleringen «senter-omlandsstrategi» opp.  Samme formulering som i Troms sin fylkesplan. 

Dette forlangte Troms å få inn i avtalen. Lurer du på hvorfor Finnmark mer og mer begynner å se på dette som en annektering og ikke en sammenslåing? For meg er det åpenbart! 

Vi gav og vi jenket oss, justerte og diskuterte. Troms rikket seg ikke en tomme.  Troms sitt utgangspunkt var en overtagelse av Finnmark. Vårt var forhandlinger.

Det er trist at det AP og SP–styrte Troms velger å opptre på denne måten. Jeg spør derfor Troms Fylkesting om det er slik at dere mener at Finnmark skal gi opp:

- politisk hovedsete

- administrativt hovedsete

- lik representasjon i fellesnemda

- styreform

- felles utarbeiding av felles planverk og underkaste seg det Troms har fra før

Ørnebakks delegasjon var ikke villig til å diskutere noen av dem. Hva er et «tilbud» slengt over bordet verdt når man ikke vil protokollføre dem skriftlig for ettertiden? Protokollene er nå omsider oversendt fra Troms. Der kan enhver se hvem som ville forhandle og hvem som ville diktere.

Jeg er ingen sytpeis, men en ærlig sjel. Opplevelsene fra forhandlingene med Troms er slik jeg har opplevd og beskrevet over. Jeg og de fleste andre i Finnmark, er sikker på at befolkningen i Troms ser hvor umulig dette blir når Ørnebakk & Co har en sånn innstilling. Dere har jo selv vært i samme situasjon ovenfor styre og stell sørpå.

Vi er kanskje godtroende her i Finnmark for vi omgås vanligvis rettskafne folk, men vi er ikke idioter. Og det vet jeg at heller ikke folket i Troms er. Jeg ber om at de står sammen med oss i dette, slik at vi, når vi først må slå oss sammen, kan gjøre det på en ordentlig måte. Der ordet forhandling får tilbake sin opprinnelige betydning. 

Ellers ønsker jeg fylkestinget i Troms god jul og håper at dere kan bruke julen til å forklare fylkesrådet deres at forhandlinger og diktat er to forskjellige ting. Og det er en god start å begynne i neste uke under Fylkestinget.

Jeg vil avslutte med å sitere han Jendor i sengbenken, der dem satt i naustet og greide garn og drakk brennevin: 

«Nei gutta, no må vi enten slutte å drekke eller så må vi begynne på nytt. For å fortsette det går faen ikkje!»

Vi skal selvsagt ikke blande brennevin og forhandlinger, men kanskje han Jendor har et lite poeng som man kan ta med seg inn i neste runde. 

God jul fra rorhusvinduet, ut mot Barentshavet!