|
Onsdag 14. september ankom containerskipet AAL Kobe Tønsvika havn, etter at det forlot Shanghai i Kina i midten av august. Leveransen er blitt cirka ett år forsinket på grunn av Covid-pandemien og de svært strenge restriksjonene først i Norge, og deretter i Shanghai-regionen. Om bord på båten var det 228 konteinere og antenne-fundamenter. Elementene skal fraktes videre til Skibotn, til Kaiseniemi på svensk side og til Karesuando i Finland. Det ferdigmonterte antennefeltet med elektronikk produsert i Finland og Sverige, og programvare utviklet ved EISCAT-hovedkvarteret i Kiruna, utgjør den unike forskningsradaren EISCAT_3D.
Verdens mest avanserte forskningsradar, EISCAT_3D, består av et omfattende sender- og mottakeranlegg som skal monteres i Skibotndalen i Troms, samt separate mottakeranlegg i Sverige og Finland. Hovedstasjonen i Skibotn skal bygges nær Skibotn miljøstasjon. Tomta har stått klar siden sommeren 2019. Nordunet har bygget ut fibernettet i regionen for å kunne overføre data fra de tre stasjonene. Installasjon og testing av de 10.000 antennene som utgjør EISCAT_3D vil ta om lag et halvt års tid, og de første vitenskapelige dataene vil være tilgjengelig i løpet av 2023.
Romvær, klimaendringer og romsøppel
Systemet er en kraftig fornyelse av EISCAT-radarene på Ramfjordmoen som har vært i kontinuerlig drift siden 1980-tallet. EISCAT_3D er et fasestyrt radarsystem som skal brukes til observasjoner av atmosfæren og ionosfæren i nordlyssonen. Radaren skal brukes til å studere fysikken til den øvre atmosfæren og dens samspill med verdensrommet og solvinden. Dette gjør det mulig å studere for eksempel detaljerte fysiske prosesser i nordlyset, samt effekter av romvær og klimaforandringer. Andre forskningstema er kartlegging av romsøppel og objekter som meteorer som kommer inn i vår atmosfære.
Les også: Svimlende oppdagelser
EISCAT_3D-systemet er nyutviklet radarteknologi og avansert digital signalbehandling som skal brukes til å studere atmosfæriske fenomener med en rom- og tidsoppløsning som det ikke er mulig å oppnå med noen eksisterende systemer. Dette er viktig for å kunne forstå hvordan atmosfæren fungerer, og hvordan den er koblet til vårt nære verdensrom. EISCAT_3D vil derfor bli en unik verdensledende internasjonal forskningsinfrastruktur som kommer lokale, nasjonale, og internasjonale forskere til gode.
Om EISCAT_3D:
- Det er den internasjonale EISCAT Scientific Association som skal eie og drifte den nye radaren.
- Er finansiert av Norge, Sverige, Finland, Storbritannia og Japan. Norges forskningsråd er den største bidragsyteren med 228 MNOK av totalt 633 MNOK. For Forskningsrådet er dette den største enkeltinvesteringen i forskningsinfrastruktur gjort i Norge.
- UiT er prosjektleder på vegne av romforskere ved UiT, UiB, NTNU, UiO, UNIS og Andøya Space.
- Utviklingen av konseptet har fått støtte av EU og betegnes som et «landemerke» på EUs «veikart» for forskningsinfrastrukturer.
|
