Pressemelding

100 000 ungdommer ekskluderes når Regjeringen nå bevilger 60 millioner i arbeidet med fritidskort for barn og unge. 

I statsbudsjettet for 2020 bevilger regjeringen 60 millioner kroner til å fortsette arbeidet med et nasjonalt fritidskort etter modell fra Island. Kortet er et av virkemidlene for å realisere Fritidserklæringens mål om at alle barn og unge skal få delta i en fritidsaktivitet sammen med andre. 

Ungdom og Fritid er positive til at regjeringen ønsker å redusere økonomiske utfordringer knyttet til deltakelse i fritidsaktiviteter, men mener dette må gjelde alle type fritidsaktiviteter og ikke bare de organiserte med deltakeravgift.
- Barn og unge som ikke bruker organiserte fritidsaktiviteter må også ivaretas gjennom fritidskortet. Og det er mange. I dag benytter 100 000 ungdommer i Norge seg av åpne møteplasser som fritidsklubber og ungdomshus. Flere av disse er nettopp de regjeringen ønsker nå med dette tiltaket. Hvis regjeringen mener alvor med Fritidserklæringen, sier det seg selv at en viss andel av totalsummen som øremerkes fritidskortet bør gå til åpne møteplasser, sier generalsekretær i Ungdom og Fritid, André Ruud.

Flere barrierer for deltakelse
Ruud peker på at økonomi bare en av mange barrierer for deltakelse.
- Man deltar ikke i fritidsaktiviteter kun fordi noe er gratis eller billig, men fordi det er morsomt og lærerikt. Fritidskortet også må ta høyde for andre barrierer som tilgang, transport, mangel på universell utforming, relevans i tilbudet og motivasjon for å bruke det.  

Ungdom og Fritid mener at en innføring av et fritidskort, uten en stor satsning på de andre barrierene, hovedsakelig vil bidra til at det er de som allerede deltar som vil få rimeligere aktiviteter. 
- Derfor var også innføringen av fritidskortet på Island en del av en større satsning på hele fritidsfeltet og ikke bare en reduksjon av økonomiske barrierer. Både utvidelse av tilbudet og økt kompetanse til ungdomsarbeiderne bør være en sentral del av denne satsningen. Det trengs en generell og helhetlig satsning på hele fritidsfeltet for at fritidskortet skal lykkes, avslutter Ruud. 

Ungdom og Fritid krever at:

• fritidskortet også dekker egenandeler for deltakelse på turer og arrangement i regi av ulike fritidsklubber
• barn og unge selv får lov til å bestemme hva fritidskortet skal brukes til
• barn og unge skal få være med å bestemme hvilke fritidstilbud de skal ha tilgang til i sine lokalmiljø for å sikre at fritidstilbudene blir opplevd som relevant for målgruppen
• ordningen med fritidskortet blir enkel og ubyråkratisk
• det legges føringer for makspris på fritidsaktiviteter
• 15% av tildelingsmidlene øremerkes egenorganisert aktivitet og andre åpne møteplasser
• man ser fritidskortet i sammenheng med en helhetlig satsning på fritidsfeltet, herunder fritidsklubbene og andre åpne møteplasser
• utgifter til transport for barn og unge bør reduseres enten ved å være en del av Fritidskortet eller gjennom en egen ordning
• ungdom som velger seg vekk fra organisert aktivitet også blir en del av Fritidskortet
• det gjennomføres følgeforskning på innføringen av fritidskortet