Pressemelding
Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforenin -
18.03.2005
En akvakulturlov til å leve med
– Lovforslaget som i dag er lagt frem er et skritt i riktig retning. Hvorvidt det er et skritt som er langt nok for å virkelig gi effekter som monner for næringen, gjenstår det derimot å se, sier styreleder Lisbeth Berg-Hansen i Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL).
Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen har i dag presentert lovforslag om ny akvakulturlov. Lovforslaget har tidligere i år vært til høring i næringen.
FHL er positiv til at forenklingsarbeidet fortsetter ved at gjeldende oppdrettslov og havbeiteloven slås sammen til en lov. FHL støtter at lovverket rundt næringen endres med tanke på økt lønnsomhet, forenkling, miljø og effektiv arealutnyttelse. – Lovforslaget som i dag er lagt frem er et skritt i riktig retning. Hvorvidt det er et skritt som er langt nok for å virkelig gi effekter som monner for næringen, gjenstår det derimot å se, sier Berg-Hansen.
- Mye positivt!
- Det er mye positivt med det nye lovforslaget, og noe som gleder oss er at det foreslås å hjemle saksbehandlingsfrister i akvakulturloven. Dette vil forhåpentligvis medføre kortere saksbehandlingstid for næringen. Vi har mange grelle eksempler på at medlemsbedrifter er påført store kostnader og ulemper på grunn av byråkratisk sommel, sier Berg-Hansen.
- Jeg konstaterer også med tilfredshet at Fiskeri- og kystdepartementet er oppmerksom på de store kostnadene som næringen kan bli påført som følge av krav om individmerking av oppdrettsfisk. I en tid hvor vår konkurranseevne blir stadig utfordret fra blant annet Chile og gjennom markedshindringer i EU, er det helt avgjørende at næringen ikke blir påført unødvendige og fordyrende tiltak. At departementet ikke vil innføre en hjemmel i akvakulturloven for en merkeordning, mener jeg blant annet er et resultat av at FHLs faglige argumenter er blitt lyttet til, kommenterer Berg-Hansen.
Fiskeri- og kystdepartementet foreslår også at hjemmelen til produksjonsregulerende tiltak i regi av myndighetene skal videreføres i akvakulturloven. – Dette mener FHL er helt riktig og det er for øvrig helt i tråd med vårt høringssvar, sier Berg-Hansen. – Jeg vil understreke at dette ikke er det samme som at en produksjonsregulering nå skal videreføres. Det betyr derimot at myndighetene har en mulighet til dette, dersom det er påkrevd i spesielle situasjoner. Samtidig er vi av den oppfatning at hjemmelen til en slik regulering ikke må anvendes av myndighetene uten at næringen gir sin tilslutning til dette, sier Berg-Hansen.
- Og noe negativt!
Med tanke på den sittende regjeringens stadige påpekning av behovet for å ”skille butikk og politikk”, er FHL noe forundret av at Fiskeri- og kystdepartementet ikke er opptatt av å gi næringen virkemidler for selv å kunne påvirke markedstilførselen gjennom reguleringstiltak. – I vårt høringssvar ba FHL departementet om at det ble gitt en hjemmel i akvakulturloven for at næringen selv kunne organisere regulering av markedstilførselen, f eks gjennom en PO-ordning. Vi har i ettertid også bedt departementet om å gi FHL en adgang i akvakulturloven til å gi næringen råd i spesielle markedssituasjoner. I og med at konkurranseloven er svært streng på dette området, har vi vært opptatt av å nettopp sikre en mulighet for FHL til å rådgi sine medlemmer. Det har vi altså ikke fått gjennomslag for og det er vi mildt sagt noe forundret over, understreker Berg-Hansen.
FHL reagerer imidlertid sterkere på at Fiskeri- og kystdepartementet ikke vil være med på å innføre en erstatningsordning gjennom akvakulturloven for de bedriftene som får pålegg om å flytte eller avvikle sin virksomhet som følge av vernetiltak. – I forbindelse med iverksettingen av Nasjonale Laksefjorder er dette en høyaktuell problemstilling for flere av våre medlemsbedrifter, sier Berg-Hansen. - Vi vil ikke sitte stille å se på at medlemsbedrifter blir påført store kostnader og i verste fall går konkurs som følge av den offentlige symbolpolitikken som arealvern er. Vi vil derfor fortsette vårt arbeide for å sikre at disse bedriftene får sin rettmessige erstatning, sier hun.
Nytt fokus i lovverket
Et bærende element i den nye loven synes å være at fokuset i lovverket dreies fra hvem som driver til hvordan en driver. FHL ga i sitt høringssvar tilslutning til dette, men finner likevel grunn til å be om at en eventuell avvikling av dagens eierskapsregulering ikke skjer uten at næringen tas nærmere med på råd. – Det kommenteres i lovforslaget at eierskapsregulering skal utfases. Da forskriften om eierskapsbegrensning ble endret sist høst, ga både et flertall i FHL havbruks styre og flere andre høringsinstanser klart uttrykk for at en ikke så noe behov for oppmyking i reguleringen av eierskap. Jeg vil be om at det lyttes nøye til næringen, før det gjøres ytterligere endringer på dette området, sier Berg-Hansen.
- Endel svakheter til tross, så er forslaget til ny akvakulturlov så absolutt til å leve med, påpeker Berg-Hansen. Men siden dette er en fullmaktslov, medfører det at videre forskriftsarbeid vil være viktig i fastsettelse av mer praktikable rammebetingelser. – Jeg forutsetter at FHL blir trukket med i dette arbeidet på en tilfredsstillende måte, avslutter Lisbeth Berg-Hansen.
Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen har i dag presentert lovforslag om ny akvakulturlov. Lovforslaget har tidligere i år vært til høring i næringen.
FHL er positiv til at forenklingsarbeidet fortsetter ved at gjeldende oppdrettslov og havbeiteloven slås sammen til en lov. FHL støtter at lovverket rundt næringen endres med tanke på økt lønnsomhet, forenkling, miljø og effektiv arealutnyttelse. – Lovforslaget som i dag er lagt frem er et skritt i riktig retning. Hvorvidt det er et skritt som er langt nok for å virkelig gi effekter som monner for næringen, gjenstår det derimot å se, sier Berg-Hansen.
- Mye positivt!
- Det er mye positivt med det nye lovforslaget, og noe som gleder oss er at det foreslås å hjemle saksbehandlingsfrister i akvakulturloven. Dette vil forhåpentligvis medføre kortere saksbehandlingstid for næringen. Vi har mange grelle eksempler på at medlemsbedrifter er påført store kostnader og ulemper på grunn av byråkratisk sommel, sier Berg-Hansen.
- Jeg konstaterer også med tilfredshet at Fiskeri- og kystdepartementet er oppmerksom på de store kostnadene som næringen kan bli påført som følge av krav om individmerking av oppdrettsfisk. I en tid hvor vår konkurranseevne blir stadig utfordret fra blant annet Chile og gjennom markedshindringer i EU, er det helt avgjørende at næringen ikke blir påført unødvendige og fordyrende tiltak. At departementet ikke vil innføre en hjemmel i akvakulturloven for en merkeordning, mener jeg blant annet er et resultat av at FHLs faglige argumenter er blitt lyttet til, kommenterer Berg-Hansen.
Fiskeri- og kystdepartementet foreslår også at hjemmelen til produksjonsregulerende tiltak i regi av myndighetene skal videreføres i akvakulturloven. – Dette mener FHL er helt riktig og det er for øvrig helt i tråd med vårt høringssvar, sier Berg-Hansen. – Jeg vil understreke at dette ikke er det samme som at en produksjonsregulering nå skal videreføres. Det betyr derimot at myndighetene har en mulighet til dette, dersom det er påkrevd i spesielle situasjoner. Samtidig er vi av den oppfatning at hjemmelen til en slik regulering ikke må anvendes av myndighetene uten at næringen gir sin tilslutning til dette, sier Berg-Hansen.
- Og noe negativt!
Med tanke på den sittende regjeringens stadige påpekning av behovet for å ”skille butikk og politikk”, er FHL noe forundret av at Fiskeri- og kystdepartementet ikke er opptatt av å gi næringen virkemidler for selv å kunne påvirke markedstilførselen gjennom reguleringstiltak. – I vårt høringssvar ba FHL departementet om at det ble gitt en hjemmel i akvakulturloven for at næringen selv kunne organisere regulering av markedstilførselen, f eks gjennom en PO-ordning. Vi har i ettertid også bedt departementet om å gi FHL en adgang i akvakulturloven til å gi næringen råd i spesielle markedssituasjoner. I og med at konkurranseloven er svært streng på dette området, har vi vært opptatt av å nettopp sikre en mulighet for FHL til å rådgi sine medlemmer. Det har vi altså ikke fått gjennomslag for og det er vi mildt sagt noe forundret over, understreker Berg-Hansen.
FHL reagerer imidlertid sterkere på at Fiskeri- og kystdepartementet ikke vil være med på å innføre en erstatningsordning gjennom akvakulturloven for de bedriftene som får pålegg om å flytte eller avvikle sin virksomhet som følge av vernetiltak. – I forbindelse med iverksettingen av Nasjonale Laksefjorder er dette en høyaktuell problemstilling for flere av våre medlemsbedrifter, sier Berg-Hansen. - Vi vil ikke sitte stille å se på at medlemsbedrifter blir påført store kostnader og i verste fall går konkurs som følge av den offentlige symbolpolitikken som arealvern er. Vi vil derfor fortsette vårt arbeide for å sikre at disse bedriftene får sin rettmessige erstatning, sier hun.
Nytt fokus i lovverket
Et bærende element i den nye loven synes å være at fokuset i lovverket dreies fra hvem som driver til hvordan en driver. FHL ga i sitt høringssvar tilslutning til dette, men finner likevel grunn til å be om at en eventuell avvikling av dagens eierskapsregulering ikke skjer uten at næringen tas nærmere med på råd. – Det kommenteres i lovforslaget at eierskapsregulering skal utfases. Da forskriften om eierskapsbegrensning ble endret sist høst, ga både et flertall i FHL havbruks styre og flere andre høringsinstanser klart uttrykk for at en ikke så noe behov for oppmyking i reguleringen av eierskap. Jeg vil be om at det lyttes nøye til næringen, før det gjøres ytterligere endringer på dette området, sier Berg-Hansen.
- Endel svakheter til tross, så er forslaget til ny akvakulturlov så absolutt til å leve med, påpeker Berg-Hansen. Men siden dette er en fullmaktslov, medfører det at videre forskriftsarbeid vil være viktig i fastsettelse av mer praktikable rammebetingelser. – Jeg forutsetter at FHL blir trukket med i dette arbeidet på en tilfredsstillende måte, avslutter Lisbeth Berg-Hansen.
