|
26 prosent innrømmer at de har vært involvert i nabokrangling. 71 prosent svarer klart nei, mens 3 prosent faktisk er usikre på om det har vært en krangel eller ikke.
Det går frem av en landsrepresentativ spørreundersøkelse YouGov har utført på oppdrag for forsikringsselskapet If. 1006 personer fra hele landet har svart.
– Klassiske saker som går igjen er uenigheter om trær som kaster skygge inn på nabotomten og hekker som har vokst for høye. En annen gjenganger er nabogrenser som er uklare, sier kommunikasjonssjef Sigmund Clementz i If.
– Krangler om adkomst- og bruksrettigheter på private veier og gangveier går også igjen. Støy fra naboleiligheten eller -huset og bygging av sportsboder og garasjer opptar mange. Her er det mange uenigheter, for å si det mildt, sier Clementz.
I undersøkelsen utmerker naboer på Vestlandet seg: Her svarer hele 30 prosent at de har vært i en nabokrangel.
Stabile kranglefanter
Årlig blir advokatutgifter til over 3000 nabokrangler dekket over boligforsikringen av forsikringsselskapene i Norge, ifølge beregninger fra If. Som en del av husforsikringen inngår også rettshjelpsdekning, som mange bruker når forholdet til naboen går helt i stå.
Her er det som regel en øvre beløpsgrense på 100 000 kroner til juridisk hjelp.
– Antallet nabokrangler har holdt seg ganske stabilt de siste 15 årene, sier Clementz.
– Lurt å ordne opp tidlig
Ifølge If er en del naboer uenige om felles vedlikeholdsansvar av for eksempel privat vei eller støttemur som står mellom naboene.
– Det kan være lurt å få ordnet opp på et tidlig tidspunkt, før alt går i lås. Hvis man klarer å se ting fra hverandres synsvinkel og prøver å komme frem til gode kompromisser, er nok mye gjort i mange gryende tvister. Ulykkeligvis vet vi at nabokrangler kan gå i arv, og dermed strekke seg over flere generasjoner, sier kommunikasjonssjefen i If.
|
