Pressemelding
If Skadeforsikring -
15.07.2015
Én av ti har kjørt på skjær
Å kjøre på skjær er mye vanligere en man skulle tro. Alkohol og høy fart har skylda, mener båtfolket.
Om sommeren ferdes halvparten av oss i fritidsbåt én eller flere ganger. I de mest hektiske sommerukene blir det rapportert inn over 400 skader på båter langs kysten, de aller fleste etter grunnstøtinger. En undersøkelse YouGov har gjort for forsikringsselskapet If tyder på at det reelle antallet er mye høyere.
Melder ikke
– Ti prosent av alle spurte og 16 prosent av båteierne svarer at de har vært i en fritidsbåt som har kjørt på et skjær. Det tyder på at slike uhell er mye vanligere enn vi har vært klar over, sier assisterende informasjonsdirektør Emma Elisabeth Vennesland i If.
De færreste melder skaden inn til forsikringsselskapene.
– Årsaken er nok at skadene er for små til at det lønner seg å få dem dekket på forsikringen. Kanskje ryker propellen på påhengsmotoren, eller man får en skrape i skroget, sier Vennesland.
Skipper Pål Bustgaard på redningsskøyta "Horn Flyer" sier at de aller fleste kan kjøre videre uten at båten har tatt nevneverdig skade.
– Mange er flaue når de har kjørt på et skjær. Vi trøster dem med at det finnes to typer båtførere. De som har gått på grunn, og de som kommer til å gå på grunn, sier Bustgaard.
Åpne embedded media i browseren
Fyll og fart
Fire årsaker peker seg ut når folk skal forklare hvorfor båter går på skjær, viser undersøkelsen: Promillekjøring, høy fart, dårlig båtførerkompetanse og uerfarne båtførere.
Nesten seks av ti mener alkohol ofte er årsaken.
– Terskelen for å ta seg en øl eller tre når sola skinner og man tøffer rundt på sjøen, er lav. Men at så mange mener rus har ført til at man kjører på skjær, overrasker meg. Vårt inntrykk er at det er blitt mindre fyll blant båtfolket de senere årene, sier Pål Bustgaard.
Har man selv kjørt på skjær, skylder man ofte på at skjæret ikke var merket av på sjøkartet, viser undersøkelsen.
– Unnskyldninger om for dårlig merking hører vi hele tiden. Men i Norge er skjærgården svært godt merket, så da er det heller for dårlig kompetanse som ligger bak. Folk må få nesa opp fra små GPS-er og kartplottere som ofte har for store utsnitt, og følge med på hvor de kjører, sier han.
Mørkekjøring
Hver tredje båteier mener kjøring i mørke er en vanlig årsak til at båter treffer skjær.
Ikke bare motorbåter kan få store skader. Seilbåter har en kjøl som stikker dypt i vannet, og treffer de en grunne kan det bli bråstopp.
– I de alvorligste ulykkene ser vi gjerne en kombinasjon av høy fart, alkohol og nattkjøring. Skal man kjøre om natta må man være ekstremt oppmerksom og forsiktig. Landskapet tar seg veldig annerledes ut nattestid, sier Emma Elisabeth Vennesland i If.
Mange mener for dårlig kunnskap om sjømerkene bidrar til at folk går på grunn.
– Bedre merking av skjær gjør ferdsel til sjøs mindre farefull, men vi må leve med at ikke alle skjær kan merkes. Sørg for å ha oppdaterte kart, for Kystverket oppdager nye grunner hvert år.
Om sommeren ferdes halvparten av oss i fritidsbåt én eller flere ganger. I de mest hektiske sommerukene blir det rapportert inn over 400 skader på båter langs kysten, de aller fleste etter grunnstøtinger. En undersøkelse YouGov har gjort for forsikringsselskapet If tyder på at det reelle antallet er mye høyere.
Melder ikke
– Ti prosent av alle spurte og 16 prosent av båteierne svarer at de har vært i en fritidsbåt som har kjørt på et skjær. Det tyder på at slike uhell er mye vanligere enn vi har vært klar over, sier assisterende informasjonsdirektør Emma Elisabeth Vennesland i If.
De færreste melder skaden inn til forsikringsselskapene.
– Årsaken er nok at skadene er for små til at det lønner seg å få dem dekket på forsikringen. Kanskje ryker propellen på påhengsmotoren, eller man får en skrape i skroget, sier Vennesland.
Skipper Pål Bustgaard på redningsskøyta "Horn Flyer" sier at de aller fleste kan kjøre videre uten at båten har tatt nevneverdig skade.
– Mange er flaue når de har kjørt på et skjær. Vi trøster dem med at det finnes to typer båtførere. De som har gått på grunn, og de som kommer til å gå på grunn, sier Bustgaard.
Åpne embedded media i browseren
Fyll og fart
Fire årsaker peker seg ut når folk skal forklare hvorfor båter går på skjær, viser undersøkelsen: Promillekjøring, høy fart, dårlig båtførerkompetanse og uerfarne båtførere.
Nesten seks av ti mener alkohol ofte er årsaken.
– Terskelen for å ta seg en øl eller tre når sola skinner og man tøffer rundt på sjøen, er lav. Men at så mange mener rus har ført til at man kjører på skjær, overrasker meg. Vårt inntrykk er at det er blitt mindre fyll blant båtfolket de senere årene, sier Pål Bustgaard.
Har man selv kjørt på skjær, skylder man ofte på at skjæret ikke var merket av på sjøkartet, viser undersøkelsen.
– Unnskyldninger om for dårlig merking hører vi hele tiden. Men i Norge er skjærgården svært godt merket, så da er det heller for dårlig kompetanse som ligger bak. Folk må få nesa opp fra små GPS-er og kartplottere som ofte har for store utsnitt, og følge med på hvor de kjører, sier han.
Mørkekjøring
Hver tredje båteier mener kjøring i mørke er en vanlig årsak til at båter treffer skjær.
Ikke bare motorbåter kan få store skader. Seilbåter har en kjøl som stikker dypt i vannet, og treffer de en grunne kan det bli bråstopp.
– I de alvorligste ulykkene ser vi gjerne en kombinasjon av høy fart, alkohol og nattkjøring. Skal man kjøre om natta må man være ekstremt oppmerksom og forsiktig. Landskapet tar seg veldig annerledes ut nattestid, sier Emma Elisabeth Vennesland i If.
Mange mener for dårlig kunnskap om sjømerkene bidrar til at folk går på grunn.
– Bedre merking av skjær gjør ferdsel til sjøs mindre farefull, men vi må leve med at ikke alle skjær kan merkes. Sørg for å ha oppdaterte kart, for Kystverket oppdager nye grunner hvert år.
