Pressemelding

Hva skjer om Finnmark fylkesting sier nei til avtalen med Troms? Vil regjering og Stortinget diktere et resultat likt avtaleteksten? Slett ikke umulig ettersom minister Mæland var fornøyd med avtalen.  Foreløpig er regjeringa fornøyd med at reformens mest gjenstridige fylker er inne i folden og  sammenslått. Dog skjer det med tvang. Men hva betyr det. Flertallet på Stortinget ligger fast, eller hva KrF?

Hva inneholder så avtalen. I Finnmark fokuseres hvor den demokratiske styringa skal utøves fra, og hva Finnmark sitter igjen med av oppgaver/myndighet. Et tredje poeng er hva som blir konsekvensene for Vadsø kommune. Som vertskap for fylkeskommunens gir reformen endringer Vadsø kommune politikere og innbyggere ikke rår over.

Framtidige Troms og Finnmark fylke skal styres etter formannskapsmodellen. Det betyr at politisk og administrativ toppledelse sitter sammen i Troms/Tromsø. Sånn blir det om samspillet skal være effektivt, og slikt er det i dag. Det betyr at organisasjonen rundt ledelsen også må være nær dem.  Fylkesting, fylkesutvalg og hovedutvalgene skal fatte avgjørelser i fellesskap, men den daglige politikken og administrasjon av fylket gjøres fra Tromsø. Dermed ligger den daglige styringa i Tromsø gjennom fylkesordfører, varaordfører og leder av hovedutvalgene. I tillegg utreder og foreslår fylkesrådmann, med sin nære stab, løsninger på politiske utfordringer.
Det er to ankepunkter  ved dette. Det ene er at all politisk ledelse samles i Tromsø. Finnmark får ikke politisk ledelse. Selv om fylkestingets møter skal veksle mellom dagens fylker, har Helga Pedersen rett i at Finnmarks demokratiske arena avvikles og bokstavlig flyttes ut. I tillegg er det ikke klart hvordan de 57 medlemmene i  det nye fylkestinget skal fordeles eller velges. Det kan bli en partipolitisk drakamp hvor kjøttvekta teller i sammenslåtte politiske partier. Siden Troms er dobbelt så stort som Finnmark i antall innbyggere, kan fordelinga også bli slik. Hva skjer da? For oss som lever i et politisk system er dette en klar svekkelse av Finnmarks innflytelse på det som skjer hver dag i en politisk organisasjon.
Dernest er det avstandene. Ved at politiske ledere og hovedledelsen for administrasjonen samles i Tromsø vil det bli stor avstand fra de styrende til de som blir styrt. Er avstandene stor i dagens Finnmark, og det klages på at Vadsø er perifert i Finnmark, så blir det langt mellom ytterpunktene i nye Troms og Finnmark.  Som det er mellom Finnmark og Oslo i dag - med de konsekvenser dette gir. Det skaper også utfordringer med å kunne se og høre alle i det nye fylket - og kjenne til de ulike problemstillinger. Altså uavklarte og usikre forhold og en maktkonsentrasjon.
Relaterer vi det nye fylkets ledelse og distansene til drøftinga rundt kommunereformen - og forsøket på å sammenslå kommuner - finner vi de samme argumenter. "For langt borte, vi vil ikke styres av andre, man kjenner ikke lokale forhold, kontakt med politikerne blir borte...ovs." Som kjent ble de bare en kommunesammenslåing i Finnmark. Hammerfest og Kvalsund slår seg sammen frivillig.

Avtalen slår fast at Vadsø skal ha administrative driftsoppgaver for samferdsel, internasjonalt nordområdeutvikling , klima/miljø/folkehelse. Hva dette betyr er mer uklart. Deler av oppgavene innen samferdsel driver fylket med i dag. Om kjøp av (FOT) flyruter og planlegging av fiskerihavner innebærer mye nytt og er omfangsrik, vet vi ikke. Kystverket i Honningsvåg planlegger fiskerihavner i dag. Med lite penger fra statskassa, og med en slunken kommunekasse, blir det lite konkret utført i kommunene som har fiskerihavnene. Uten penger er planene lite verdt. Hva de andre oppgavene innebærer er uklart.

Leser man forslaget fra regjeringens ekspertutvalg om hva som foreslås flyttet fra staten til fylkeskommunene ser vi at flere av oppgaver i dag utføres av fylkesmannen. Konkret i denne sammenheng - og for Vadsø spesielt - kan det bety å flytte oppgaver fra ett hus til et annet. Avstanden mellom statens hus og fylkesbygget er noen få hundre meter i luftlinje. Samlet sett virker ikke det som om at "Vadsø blir tilgodesett", slik det ble hevdet av regjeringen da reformen ble vedtatt.

I dette lyset må avtalen leses og tolkes. For dagens Finnmarks vedkommende blir ny hverdag uten at beslutningstakerne sitter i fylket. Så er det uklart hva avtalen innhold er med tanke på oppgaver ettersom flere av "de nye oppgavene" i dag utføres av fylkesmannen. Derfor blir det interessant å følge med på hvordan organiseringa av fylkesmannen ender. Noe staten gjør uten politisk innblanding.

At Vadsøs politikere og innbyggere føler usikkerhet fordi deler av grunnlaget for kommunen kan  smuldre bort, er meget forståelig. Det framkaller frustrasjon, usikkerhet og tildels uartikulerte verbale utsagn. Vår romslighet setter en strek over disse uttalelsene i kampens hete. Vi kjemper jo tross alt samme kamp - om Finnmarks framtid, om enn uenig i virkemiddel.

Nå påhviler det fylkesordfører Ragnhild Vassvik og hennes forhandlingsteam å forklare folk i Finnmark hvorfor denne avtalen ble akseptert. Kanskje er det nyanser som vi ikke har fått med oss? Men også ordfører Hans-Jacob Bønå fra Høyre må forklare Vadsøs innbyggere gevinsten med avtalen. I tillegg må regjeringa forklare Finnmarks fordeler ved å godta avtalen.
Det er mye som er i endring. Uklarheter og hemmelighold gjør folk usikker. Åpenhet og informasjon er virkemiddelet som må brukes nå - og med full styrke, selv om vedtak om sammenslåing er fattet. Det er i detaljene djevelen ligger, heter det. Vi har bare lest overskrifter foreløpig. Dessuten skal fylkestinget i Finnmark si sitt. Siste slag er ikke utkjempet.

Bernt-Aksel Jensen, Vadsø