Pressemelding

Tidlig innsats og satsing på barnehager blir løfta som en prioritet av Høyre, Frp og Venstre i regjering, og innfører nå en bemanningsnorm. Normen skulle gi ro – ikke uro – ba barnehageopprøret om. Målet var økt trygghet for barna og de ansatte. I verste fall, får vi nedleggelser av barnehager. I beste fall får vi redusere antall barn i barnehagene, og da mister vi dekningen vi har jobber hardt og lenge for å få på plass. Regjeringa bidrar ikke til en bedre barnehagehverdag.

Bemanningsnormen går ut på at det skal være én voksen per seks barn over tre år, og én voksen per tre barn under år. I en undersøkelse gjennomført av Private Barnehagers Landsforbund, varslet 1 av 4 små, private barnehager at de ikke lenger kan drive fra august, som konsekvens av bemanningsnormen. Regjeringens velger ikke å ta dette seriøst, men åpner heller for bruk av dispensasjon. Dette er kritikkverdig. Dispensasjon kan føre til at vi får et A- og B-lag av barnehager, der B-laget spiller på lånt tid mens de venter på økte tilskudd. Ytterligere tall viser at det var 111 kommuner som hadde en gjennomsnittlig bemanning på 6,1 barn eller mer per årsverk i 2016. I disse 111 kommunene gikk det 75.420 barn i de private barnehagene – som tilsvarer over 50 % av alle barna i barnehagealder i disse kommunene. 

Private barnehager får tilskudd basert på to år gamle regnskapstall fra de kommunale barnehagene. Hvis kommunene nå bemanner opp i egne barnehager slik at de oppfyller bemanningsnormen fra 1. august i år, vil det bety at private barnehager ikke får tilskudd til å bemanne opp før høsten 2020. Det er ikke holdbart i en offentlig finansiert sektor. Denne måten å finansiere barnehagene på, er overmodent for endring. Vi må sikre innretting av tilskudd slik at vi ivaretar mangfoldet av barnehager. Samtidig, vil regjeringspartiene og Krf se på en overgangsordning fram til 1. august 2019. Det gjør at ikke alle barna i disse barnehagene er sikret at bemanningsnormen er på plass før tidligst i 2021. Da er nok mange av disse barna ferdige i barnehagen, og nye barn har kommet til.

Det er ikke vanskelig å ta innover seg at dette er praktisk utfordrende. Barnehageopptaket har for mange allerede blitt avsluttet og plassene fylt, de ansatte har forhandlet fram sine arbeidsavtaler, bemanning og ferieavvikling er fastsatt, for ikke å glemme budsjettet for 2018 som skal få endene til å møtes. Bemanningsnormen kommer mens en debatt om fortjeneste i barnehagene pågår. Senterpartiet mener det er et feilgrep å trekke alle barnehager over én og samme kam i denne saken. Barnehagesektoren er like mangfoldig som landet vårt er det. Noen få bør ikke kunne få ødelegge for de mange som driver seriøst, og ikke minst ideelt.

Når departementet nå innfører en barnehagenorm, og beregner kostnadene og konsekvensene av dem på et landssnitt slår det enormt skeivt ut. Skal bemanningsnormen ha betydning – må den gjelde alle barn i alle barnehager, og den må være finansiert. Fra høsten av gir allerede innføring av pedagognorm en viss uro i barnehagene, uro i den forstand at folk og lønnsutgifter må stokkes om på. Å omdisponere folk og midler tar tid. Senterpartiet tok til orde for ett års utsettelse av ikrafttredelse av bemanningsnormen for å kunne gi barnehagene ett år på å ivareta sitt arbeidsgiveransvar, og regjeringa ett år på å finansiere sine lovnader. Det hadde også kunnet åpne for en overgangsordning for de små og private barnehagene, som får tilskudd basert på to år gamle regnskapstall fra de kommunale barnehagene.

Barnehagene i vårt langstrakte land får nå store endringer i sine rammevilkår og krav uten noen som helst kompensasjon. Det var uforutsigbart, og er ikke god forvaltning. Det gir dårlige rammer for drivere av barnehagene, de ansatte i barnehagene – og til syvende og sist, det gjør framtida for mange familier og barn usikker. Potensielt redusert barnehageopptak og nedlagte barnehager gir ikke en bedre barnehagehverdag.