Pressemelding

Regjeringen har satset sterkt på en strategi for utvikling av de nordlige områdene. Nordområdestrategien har fokusert på en rekke næringer som en ønsker å utvikle videre. Dessverre har ikke nord-norsk sjøfartsnæring fått den plass den fortjener i denne satsingen. Dette til tross for at de fleste ressursene og strategiske spørsmål i nordområdene er knyttet til det maritime.

Skipsfartsnæringen er i dag av stor økonomisk betydning for Nord-Norge. Maritimt Forum Nord, en interesseorganisjon for bedrifter og organisasjoner relatert til skipsfart, la nylig fram en analyse av nord-norsk sjøfartsnæring. Analysen viser at næringen er en av de største jobbskaperne i landsdelen. Næringen kjennetegnes også av at den i svært stor grad henter arbeidskraft fra distriktskommuner. Som et eksempel har bedriften Troms Offshore trehundre ansatte og sysselsetter sjøfolk fra tretti kommuner. Det dreier seg om en variert næring, fra kystfiskeflåten, havgående fiskefartøy, hurtigbåt, ferger og hurtigrute til godsbåter, forskningsfartøy, kystvakt og offshore supplyfartøy. Sjøfart er samtidig en næring som skaper store ringvirkninger i andre sektorer som verftsindustri, utstyrsleverandører, havneanlegg, finansnæringen, forsikring, utdanning og leverandørindustri for øvrig. Undersøkelsen viser at sektoren totalt sett produserer varer og tjenester for 14 mrd kr pr år, der rederiene utenom fiskeri står for en omsetning på 3,5 milliard kroner. Den totale sysselsetting med ringvirkninger er på 9000 personer, hvorav rundt halvparten i rederiene. Dette gjør maritim næring til den fjerde største i landsdelen.

Analysen fra Maritimt Forum legger vekt på at næringen fortsatt har muligheter som ikke er utnyttet. I dag opererer næringen for det meste i lokale markeder og har små vekstambisjoner. På hvilke områder har så næringen et utviklingspotensial? Ved Handelshøgskolen i Bodø har vi de siste årene fokusert på hvordan en kan utvikle denne type næringer til det vi kaller dynamiske næringsklynger. Jeg vil her trekke fram fire sentrale utviklingsområder i en nordområdestrategi for sjøfarten. Det ene området er fiske og fangst. Her vil flåten med økende bestander både hva angår torsk og pelagiske arter være sikret en god drift i årene som kommer. Her vil det være viktig å få til en jevn fornyelse av flåten, en god kapasitetstilpasning og god rekruttering av fagfolk.

Det andre satsingsområdet vil være innenfor cruisetrafikk, der utforskerturisme vil kunne utvikles i et internasjonalt marked av kjøpesterke og kunnskapssøkende turister. Nord Norge- kysten og områdene i Arktis er som skapt for denne type reiseliv. Dessverre er Hurtigruten som Nord-Norges største reiselivslokomotiv mer og mer låst i et ulønnsomt trafikkmønster langs kysten. Dette gjør at det er behov for flere gründere og knoppskytinger som kan satse langsiktig i disse markedene.

Det tredje satsingsområdet vil være innenfor olje og gass. Etter hvert som miljøutfordringer løses og risikoen reduseres vil en i de neste tyve årene kunne oppleve lete, utbyggings- og utvinningsaktivitet langs hele kystlinjen fra Helgeland i sør til russisk sektor i nordøst. I tillegg har en de muligheter som kan ligge i Jan Mayen-sonen og ved Svalbard. I nord-områdene ligger også potensialet for oversjøisk transport gjennom både Nordvest- og Nord-østpassasjen hvis isen fortsetter å forsvinne. Her vil godstransporten mellom Europa og Asia kunne skje mye raskere og billigere enn i dag. Dette inkluderer også transport av olje og gass. Her gjelder det å skaffe kapital og bygge opp en flåte av toppeffektive og miljøvennlige skip som kan betjene installasjoner, ivareta tryggheten og sørge for transport både internt og oversjøisk.

Det fjerde satsingsområdet vil være innenfor forskning, beskyttelse av miljøet og overvåkning av næringsaktiviteten i de nordlige havområdene. Her har Kystvakten fått styrket sin posisjon og utviklet høy kompetanse, og det er naturlig at mest mulig av aktiviteten også styres fra Nord-Norge. På forskningssiden er planene klare for et nytt isgående forskningsfartøy. Her vil det være i tråd med ambisjonene til Regjeringen om styringen både av dette og øvrige forskningsfartøy i Havforskningsinstituttet flyttes fra Bergen til Nord-Norge for å komme nærmere begivenhetenes sentrum. Målet bør her kunne være å utvikle et kompetansesenter på drift av forskningsfartøy i Nord-Norge.

Hva trenges så av innsatsfaktorer for å få til en offensiv satsing innenfor sjøfart? For det første trenger en gründere som vil gå i bresjen for nysatsinger. Blant de mest dynamiske rederiene i Nord-Norge finner vi Torghatten trafikkselskap i Brønnøysund, rederiet Chriship på Sortland, og Troms Offshore. Nord-norske fiskebåtrederne representerer med sin kapitaloppbygging en entreprenøriell ressurs for satsing også i andre deler av skipsfartsnæringen. Her kunne en ta lærdom av sine kolleger på Vestlandet.

Analyser av det maritime miljøet i Nord-Norge viser at samarbeidet i næringen kunne vært bedre. Her vil det være på sin plass å videreutvikle samarbeidsnettverkene mellom rederi, skipsverft, konstruktører , utstyrsleverandører og kompetansemiljø. I denne sammenheng trenges også flere møteplasser. Årlige strategisamlinger bør være et mål. Et slikt ”Tenkeloft Arktis” vil kunne gi det samarbeidet som er nødvendig for å løfte næringen mot nye høyder og en inspirasjon til å følge i ishavspionerenes fotspor.

Politikere og myndigheter må få øynene opp for næringen og se nærmere på hvordan en kan gi stimuli til maritim vekst i landsdelen. Det vil her være nødvendig med en samlende strategiplan for utviklingen av en ”Arktisk maritim klynge”. En videre satsing kreves innenfor et bredt felt, ikke minst når det gjelder å bygge opp både kapitalbase, FoU og kompetanse innenfor arktisk sjøfart. En slik innsats bør sees som en naturlig del av oppbyggingen av kapital –og kompetanseinfrastrukturen i landsdelen i årene som kommer.