Pressemelding
Olav Gunnar Ballo SV -
19.10.2006
En vei ut av kriminaliteten
Innsatte i norske fengsler skal gis reell mulighet til å komme seg ut av kriminaliteten. Vi vet at en av to innsatte kommer tilbake igjen etter en femårsperiode. Kvaliteten i soningsforholdene må fortsatt prioriteres og man må øke samarbeidet mellom ulike etater etter løslatelse.
Fafo laget i 2004 en grundig rapport om de innsattes levekår. Fafo-rapporten påpeker at over 60 % av de innsatte har to eller flere levekårsproblemer, og over 60 % har omfattende rusproblemer. Rapporten viser at god velferdspolitikk er god kriminalpolitikk. Forebygging er viktig, men også at rehabiliteringen under og etter soning må styrkes.
I forslaget til statsbudsjett for 2007 har regjeringspartiene prioritert ressurser til kriminalomsorgen. I 2006 vil nærmere 250 nye fengselsplasser bli åpnet, antall dommer i soningskø har sunket, og vi ligger godt an til å fjerne soningskøen i løpet av 2009. I forslaget er det bevilget penger til videreføring av tiltakene for 2006, samt opprettelse av 68 nye fengselsplasser i 2007.
Fanger hjelpes ikke ut av kriminaliteten ved å bygge nye fengselsplasser. Likevel gir en rask straffereaksjon lovovertrederen en mulighet til å gjøre opp med samfunnet og gå videre, og avviklingen av fengselskøene blir dermed et viktig element i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Dette er en av grunnene til at soningskøene må bort.
Det som er avgjørende for å få fanger ut av kriminaliteten er innholdet i soningen. Denne må være individuelt tilrettelagt, og innrettet mot rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet. I forslaget til statsbudsjett for 2007 økes midlene til utdanning i fengslene slik at vi allerede nå har økt denne posten med 50 % mer en forrige regjering. I tillegg styrkes midlene til bibliotek- og helsetjenester for de innsatte, og rusmestringsenheter i utvalgte fengsler etableres som ledd i opptrappingsplanen for rusmiddelavhengige.
I tillegg til en bedre oppfølging av fangene under soning, må man også sikre at de innsatte får et helhetlig tilbud ved løslatelse. Det hjelper ikke med god rehabilitering under soning, dersom man ikke følger dette opp utenfor murene. Sentrale momenter i dette arbeidet er å sikre bosetting etter løslatelse, behandling for rusavhengige, mulighet for opplæring/utdanning og arbeid. Her er Sverige et forbilde. KRAMI er et svensk samarbeidsprosjekt mellom kriminalomsorgen, sosialtjenesten, arbeidsetaten og/eller utdanningsmyndighetene med sikte på å bistå tidligere innsatte med jobb eller utdannelse, samt å etablere et selvstendig liv og en meningsfylt fritid. Arbeidsmetoden bygger på at unge kriminelle skal lære seg å forstå sammenhengen mellom handling og konsekvens. Regjeringspartiene bevilger også penger til organisasjonene WayBack (tidligere Livet etter soning) og Kirkens Sosialtjeneste, som støtter løslatte fanger og gir dem et fellesskap og et mer meningsfylt liv.
I august sendte regjeringspartiene ut retningslinjer for samarbeid mellom kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, kommunenes sosialtjeneste og kriminalomsorgen overfor innsatte og domfelte rusmiddelavhengige. Rundskrivet skal klargjøre ansvarsfordelingen for rusmiddelavhengige, styrke samarbeidet mellom tjenestene, og bidra til bedre samarbeidsløsninger, felles planer eller avtaler regionalt og lokalt. Et styrket samarbeid er spesielt viktig ved oppstart og avslutning av straffegjennomføring, og i planlegging av løslatelse fra fengsel.
Straffegjennomføringen skal forhindre at kriminaliteten gjentas av personer som allerede har begått kriminelle handlinger. For å redusere tilbakefallsprosenten er det også viktig å se på alternativ til fengselsstraff. Regjeringa har og vil fortsatt satse på samfunnsstraff der det er hensiktsmessig, og da særlig for unge lovbrytere. I tillegg til å styrke behandlings- og rehabiliteringstilbudet for innsatte og domfelte rusavhengige, vil Regjeringa prøve ut narkotikaprogram med domstolskontroll, samt øke bruken av straffegjennomføring i behandlingsinstitusjon, såkalt § 12-soning.
Styrkingen av kriminalomsorgen er den største utfordringen i straffessystemet, og en forbedring vil ta tid. Vi vil at det skal etableres forpliktende samarbeidsstrukturer mellom kriminalomsorgen og kommunale og statlige etater ved løslatelse for å redusere gjengangerproblemene. I Soria Moria-erklæringen står det også at Regjeringa vil innføre en tilbakeføringsgaranti for tett oppfølging av ulike etater ved løslatelse med sterkt fokus på å få folk videre i jobb eller videre utdanning, og med strenge krav til rehabilitering og atferdsendring. Regjeringen har varslet at disse temaene vil være sentrale i den kommende stortingsmeldinga om kriminalomsorgen som det tas sikte på å fremme i 2008.
Regjeringspartienes forslag til statsbudsjett for kriminalomsorgen er første skritt i riktig retning, og vi vil intensivere dette arbeidet framover. Dette handler om å gi personer med en kriminell bakgrunn en reell mulighet til et nytt liv uten kriminalitet.
Fafo laget i 2004 en grundig rapport om de innsattes levekår. Fafo-rapporten påpeker at over 60 % av de innsatte har to eller flere levekårsproblemer, og over 60 % har omfattende rusproblemer. Rapporten viser at god velferdspolitikk er god kriminalpolitikk. Forebygging er viktig, men også at rehabiliteringen under og etter soning må styrkes.
I forslaget til statsbudsjett for 2007 har regjeringspartiene prioritert ressurser til kriminalomsorgen. I 2006 vil nærmere 250 nye fengselsplasser bli åpnet, antall dommer i soningskø har sunket, og vi ligger godt an til å fjerne soningskøen i løpet av 2009. I forslaget er det bevilget penger til videreføring av tiltakene for 2006, samt opprettelse av 68 nye fengselsplasser i 2007.
Fanger hjelpes ikke ut av kriminaliteten ved å bygge nye fengselsplasser. Likevel gir en rask straffereaksjon lovovertrederen en mulighet til å gjøre opp med samfunnet og gå videre, og avviklingen av fengselskøene blir dermed et viktig element i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Dette er en av grunnene til at soningskøene må bort.
Det som er avgjørende for å få fanger ut av kriminaliteten er innholdet i soningen. Denne må være individuelt tilrettelagt, og innrettet mot rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet. I forslaget til statsbudsjett for 2007 økes midlene til utdanning i fengslene slik at vi allerede nå har økt denne posten med 50 % mer en forrige regjering. I tillegg styrkes midlene til bibliotek- og helsetjenester for de innsatte, og rusmestringsenheter i utvalgte fengsler etableres som ledd i opptrappingsplanen for rusmiddelavhengige.
I tillegg til en bedre oppfølging av fangene under soning, må man også sikre at de innsatte får et helhetlig tilbud ved løslatelse. Det hjelper ikke med god rehabilitering under soning, dersom man ikke følger dette opp utenfor murene. Sentrale momenter i dette arbeidet er å sikre bosetting etter løslatelse, behandling for rusavhengige, mulighet for opplæring/utdanning og arbeid. Her er Sverige et forbilde. KRAMI er et svensk samarbeidsprosjekt mellom kriminalomsorgen, sosialtjenesten, arbeidsetaten og/eller utdanningsmyndighetene med sikte på å bistå tidligere innsatte med jobb eller utdannelse, samt å etablere et selvstendig liv og en meningsfylt fritid. Arbeidsmetoden bygger på at unge kriminelle skal lære seg å forstå sammenhengen mellom handling og konsekvens. Regjeringspartiene bevilger også penger til organisasjonene WayBack (tidligere Livet etter soning) og Kirkens Sosialtjeneste, som støtter løslatte fanger og gir dem et fellesskap og et mer meningsfylt liv.
I august sendte regjeringspartiene ut retningslinjer for samarbeid mellom kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, kommunenes sosialtjeneste og kriminalomsorgen overfor innsatte og domfelte rusmiddelavhengige. Rundskrivet skal klargjøre ansvarsfordelingen for rusmiddelavhengige, styrke samarbeidet mellom tjenestene, og bidra til bedre samarbeidsløsninger, felles planer eller avtaler regionalt og lokalt. Et styrket samarbeid er spesielt viktig ved oppstart og avslutning av straffegjennomføring, og i planlegging av løslatelse fra fengsel.
Straffegjennomføringen skal forhindre at kriminaliteten gjentas av personer som allerede har begått kriminelle handlinger. For å redusere tilbakefallsprosenten er det også viktig å se på alternativ til fengselsstraff. Regjeringa har og vil fortsatt satse på samfunnsstraff der det er hensiktsmessig, og da særlig for unge lovbrytere. I tillegg til å styrke behandlings- og rehabiliteringstilbudet for innsatte og domfelte rusavhengige, vil Regjeringa prøve ut narkotikaprogram med domstolskontroll, samt øke bruken av straffegjennomføring i behandlingsinstitusjon, såkalt § 12-soning.
Styrkingen av kriminalomsorgen er den største utfordringen i straffessystemet, og en forbedring vil ta tid. Vi vil at det skal etableres forpliktende samarbeidsstrukturer mellom kriminalomsorgen og kommunale og statlige etater ved løslatelse for å redusere gjengangerproblemene. I Soria Moria-erklæringen står det også at Regjeringa vil innføre en tilbakeføringsgaranti for tett oppfølging av ulike etater ved løslatelse med sterkt fokus på å få folk videre i jobb eller videre utdanning, og med strenge krav til rehabilitering og atferdsendring. Regjeringen har varslet at disse temaene vil være sentrale i den kommende stortingsmeldinga om kriminalomsorgen som det tas sikte på å fremme i 2008.
Regjeringspartienes forslag til statsbudsjett for kriminalomsorgen er første skritt i riktig retning, og vi vil intensivere dette arbeidet framover. Dette handler om å gi personer med en kriminell bakgrunn en reell mulighet til et nytt liv uten kriminalitet.
