Pressemelding
Kasper Nordeng Holm og Isabell Pettersen Vikan, styremedlemmer Europeisk Ungdom -
15.10.2012
En velfortjent fredspris
Frank Rossavik la 11.10.2012 ut en melding på nettsamfunnet Twitter som lød “Det eneste sikre med fredsprisen, er at den beste kandidaten omtrent hvert år - EU - ikke får den i år heller”. Til glede for Europeisk Ungdom i Nord-Norge, og formodentlig òg for Rossavik, fikk den beste kandidaten Nobels Fredspris 2012. Ved å tildele Den Europeiske Union fredsprisen har Nobelkomiteen endelig anerkjent Europas, og kanskje verdens, mest vellykkete fredsprosjekt. Fullstendig i tråd med Alfred Nobels testamente.
EU startet som en kull- og stålunion med det uttalte mål å gjøre krig “ikke bare utenkelig, men òg materielt umulig”. Ved å binde især Frankrike og Tyskland sammen i forpliktende handels- og produksjonssamarbeid om de viktige krigsressursene kull og stål lyktes man i å forene to land som tidligere hadde vært i krig med hverandre av og på i flere tiår. Senest i andre verdenskrig, med alle sine grusomheter.
Senere har EU fått flere medlemsland, blant annet har unionen tatt Øst-Europa inn og konsolidert demokratiet og menneskerettighetene i tidligere diktaturer. Det er ikke lenger enn 20 år siden det sist var krig i Europa. Krigen på Balkan krevde mange liv i et dypt splittet land. At Kroatia nå blir EU-medlem, og Serbia har fått kandidatstatus samt at de resterende landene på Balkan er i medlemsskapsforhandlinger bidrar sterkt til den demokratiske utviklingen og at gamle konflikter ikke blusser opp igjen. For alle disse landene er det et uttalt mål å bli medlem av EU så fort som mulig. Potensielle medlemsland må oppfylle en rekke kriterier relatert til demokrati, menneskerettigheter, rettssikkerhet, ytringsfrihet m.m. de såkalte Copenhagen Criteria. EU kan friste med deltakelse i et stadig viktigere europeisk politisk rom og store økonomiske fordeler. Slikt blir det en positiv demokratisk og fredsutvikling av.
EU har ikke bare skapt fred i Europa, et kontinent som alltid har vært preget av kriger, men har også opprettholdt freden. Land som er økonomisk avhengige av hverandre, vil ikke gå til krig mot hverandre, dette er EU et tydelig eksempel på. Land som Polen og Tyskland sitter nå sammen i Europaparlamentet og samarbeider om europeiske spørsmål, samtidig er det ikke mer enn 60 år siden disse to landene var innbitte fiender i en svært langvarig og voldelig konflikt som omfattet store deler av verden og produserte noen av de verste angrepene på menneskeverdet og menneskerettighetene i historien.
Det virker ikke som om EU-motstanderne i Norge evner å skille mellom debatten om norsk medlemskap og erkjennelsen av at EU har hatt, og fortsatt har, en avgjørende rolle for fred, demokrati og menneskerettigheter i Europa. Nei-siden mener likevel at EU ikke har gjort nok for fred til å få Nobelprisen. Hvis det å gjøre slutt på århundrer med kriger i et kontinent med over 500 millioner innbyggere ikke er nok kan man med rette spørre seg om det i det hele tatt er mulig å dele ut en fredspris etter deres kriterier.
Nobelprisutdelingen for 2012 har ingenting med norsk EU-debatt å gjøre. Den er kun en anerkjennelse av EUs rolle som fredsskaper i Europa. Det er fullstendig mulig å være innbitt motstander av norsk deltakelse i samarbeidet, men samtidig innrømme dette faktum. Nei til EU sier de er sjokkert over prisutdelingen, Europeisk Ungdom i Nord-Norge er sjokkert over at det ikke har skjedd tidligere.
EU startet som en kull- og stålunion med det uttalte mål å gjøre krig “ikke bare utenkelig, men òg materielt umulig”. Ved å binde især Frankrike og Tyskland sammen i forpliktende handels- og produksjonssamarbeid om de viktige krigsressursene kull og stål lyktes man i å forene to land som tidligere hadde vært i krig med hverandre av og på i flere tiår. Senest i andre verdenskrig, med alle sine grusomheter.
Senere har EU fått flere medlemsland, blant annet har unionen tatt Øst-Europa inn og konsolidert demokratiet og menneskerettighetene i tidligere diktaturer. Det er ikke lenger enn 20 år siden det sist var krig i Europa. Krigen på Balkan krevde mange liv i et dypt splittet land. At Kroatia nå blir EU-medlem, og Serbia har fått kandidatstatus samt at de resterende landene på Balkan er i medlemsskapsforhandlinger bidrar sterkt til den demokratiske utviklingen og at gamle konflikter ikke blusser opp igjen. For alle disse landene er det et uttalt mål å bli medlem av EU så fort som mulig. Potensielle medlemsland må oppfylle en rekke kriterier relatert til demokrati, menneskerettigheter, rettssikkerhet, ytringsfrihet m.m. de såkalte Copenhagen Criteria. EU kan friste med deltakelse i et stadig viktigere europeisk politisk rom og store økonomiske fordeler. Slikt blir det en positiv demokratisk og fredsutvikling av.
EU har ikke bare skapt fred i Europa, et kontinent som alltid har vært preget av kriger, men har også opprettholdt freden. Land som er økonomisk avhengige av hverandre, vil ikke gå til krig mot hverandre, dette er EU et tydelig eksempel på. Land som Polen og Tyskland sitter nå sammen i Europaparlamentet og samarbeider om europeiske spørsmål, samtidig er det ikke mer enn 60 år siden disse to landene var innbitte fiender i en svært langvarig og voldelig konflikt som omfattet store deler av verden og produserte noen av de verste angrepene på menneskeverdet og menneskerettighetene i historien.
Det virker ikke som om EU-motstanderne i Norge evner å skille mellom debatten om norsk medlemskap og erkjennelsen av at EU har hatt, og fortsatt har, en avgjørende rolle for fred, demokrati og menneskerettigheter i Europa. Nei-siden mener likevel at EU ikke har gjort nok for fred til å få Nobelprisen. Hvis det å gjøre slutt på århundrer med kriger i et kontinent med over 500 millioner innbyggere ikke er nok kan man med rette spørre seg om det i det hele tatt er mulig å dele ut en fredspris etter deres kriterier.
Nobelprisutdelingen for 2012 har ingenting med norsk EU-debatt å gjøre. Den er kun en anerkjennelse av EUs rolle som fredsskaper i Europa. Det er fullstendig mulig å være innbitt motstander av norsk deltakelse i samarbeidet, men samtidig innrømme dette faktum. Nei til EU sier de er sjokkert over prisutdelingen, Europeisk Ungdom i Nord-Norge er sjokkert over at det ikke har skjedd tidligere.
