Pressemelding

Etter å ha sørget for en landsdekkende og verdensledende innsamling og gjenvinning av landbruksplast siden 1996, vil Plastretur AS fra nyttår ha ansvar for 40 prosent av landbruksplasten som settes på det norske markedet. Årsaken er at Felleskjøpet, som står for 60 prosent av all landbruksplast i Norge, har meldt seg ut av dagens ordning. Fra nyttår blir dermed ansvaret for innsamling og gjenvinning av landbruksplast delt.  

– Vi i Plastretur skulle gjerne fortsatt vår innsamling i like stor skala som tidligere. Men når 60 prosent av inntektsgrunnlaget som kreves for å drifte vårt retursystem forsvinner, blir dette umulig, sier administrerende direktør Karl Johan Ingvaldsen.  

Retursystemet for landbruksplast blir i dag finansiert av den norske importøren eller produsenten av plasten. Ved å være medlem hos Plastretur, gjennom Grønt Punkt Norge, betaler importøren eller produsenten et vederlag for mengden plast som selges til bonden. Pengene bruker Plastretur til økonomisk støtte til innsamlere over hele landet, som ved å motta godtgjørelse må ta imot all slags landbruksplast gratis. Produsentansvaret for landbruksplast er ikke forskriftsfestet på samme måte som plastemballasje, så dette er derfor en frivillig ordning som Plastretur har organisert siden 1996. 

PLASTRETUR: Administrerende direktør Karl Johan Ingvaldsen i Plastretur. Grønt Punkt Norge

Varierende innsamling  

Utfordringen med landbruksplast er at den også omfatter plast som ofte inneholder forurensninger og er vanskeligere å avsette for innsamlerne. Denne plasten ville sannsynligvis aldri blitt materialgjenvunnet uten den økonomiske støtten fra Plastretur.  

– For oss er det viktig at innsamlere med avtale med oss, forplikter seg til å ta imot all slags landbruksplast, uavhengig av hvor krevende den er å transportere og gjenvinne. Vårt samfunnsansvar handler om å sikre mest mulig materialgjenvinning i hele Norge, og som non-profitt selskap går alle midlene i retursystemet vårt til dette formålet, sier Ingvaldsen. 

De forpliktende avtalene med innsamlere er sannsynligvis en av grunnene til at Norge har en av verdens beste innsamlings –og materialgjenvinningsgrader på landbruksplast, med et snitt på 86,3 prosent de siste fem årene.   

*Fratrekk: Innsamlet landbruksplast inneholder ofte mye fukt og forurensinger som vann, jord og steiner. Det trekkes derfor fra for fukt og forurensing fra innsamlet landbruksplast.

Til tross for en gjenvinningsgrad andre land har beundret oss for, har ikke systemet vært feilfritt. Selv om det har vært mulig å levere all slags landbruksplast til 86 innsamlere spredt over hele landet, kan reiseveien til levering ha vært lang for bønder i enkelte områder.  

– Vi vet at det har vært misnøye noen steder. Samtidig har ordningen fungert veldig godt i de fleste områder og dagens retursystem har sikret innsamling og gjenvinning av nesten 90 prosent av all landbruksplast. Hvordan dekningen og gjenvinningstallene påvirkes av denne endringen må vi erkjenne at vi er spente på, sier Karl Johan Ingvaldsen.  

Ny infrastruktur 

Endringen medfører at fra nyttår må Plastretur endre sin landbruksinnsamling til en andel på 40 prosent. Plastretur regner med at Felleskjøpet vil bidra til at det fortsatt vil være en god og landsdekkende innsamlingsløsning.  

 – Vi synes selvfølgelig det er trist å redusere tilbudet for landbruksplast, og vet at dette kan få konsekvenser for enkelte. Samtidig ser vi ikke noe annet valg, sier Plastretur-sjefen.   

Plastretur ønsker fortsatt å sikre en god geografisk spredning på sin andel.  

– Vi regner også med at Felleskjøpet er sitt ansvar bevisst for sin markedsandel, sier Ingvaldsen. 

Fakta om landbruksplast

Landbruksplast er en fellesbetegnelse for plast som bønder bruker i hverdagen. De vanligste typene er rundballeplast, PP-sekk til gjødsel, såkorn og lignende, fiberduk, solfangerfolie og hard plastemballasje som kanner, plantebrett og kasser. Noe av dette er definert som emballasje og er omfattet av produsentansvaret og inngår i Avfallsforskriften kapittel 7.

Landbruksplast som er forskriftsfestet:

• PP-sekker  
• Hardplast (som kanner, plantebrett og kasser) 
• Bobiner 

Landbruksplast som ikke er forskriftsfestet:

• Rundballefolie 
• Plansilofolie 
• Klar polyetylen-folie  
• Solfangerfolie 
• Fiberduk 
• Innernett