|
Blodpropp rammer omtrent en million mennesker per år i Europa. Det er den tredje vanligste hjerte- og karsykdommen, etter hjerteinfarkt og hjerneslag. Blodpropp er assosiert med alvorlige kort- og langtidskomplikasjoner, slik som lungeemboli (LE), som er en variant av blodpropp. Den har en dødelighet på seks prosent i den akutte fasen, og opptil 30 prosent dødelighet hvis den blir feildiagnostisert. 30 % av de som overlever den akutte fasen får langtidskomplikasjoner.
Nå har UiT-forskere, i samarbeid med forskere fra flere andre land, funnet et protein som lettere kan diagnostisere blodpropp. En effektiv og enkel måte å gjøre dette på har tidligere manglet.
– Dette kan i fremtiden bli et godt klinisk beslutningsverktøy som kan gjøre det lettere å stille diagnosen og dermed forhindre komplikasjoner hos de hundretusenvis av mennesker som rammes av sykdommen hvert år. Det betyr at riktig behandling kan iverksettes raskere og flere liv vil bli reddet, sier lege og professor Jacob Odeberg ved Institutt for klinisk medisin ved UiT og KTH/SciLifeLab i Sverige.
Han har ledet studien om blodpropp som nylig ble publisert i tidsskriftet Nature Communications.
Økt risiko for død
Tidlig diagnose og behandling med blodfortynnende medisin ved akutt blodpropp er viktig for å redusere risikoen for alvorlige komplikasjoner eller død.
Det kliniske bildet av ulike typer blodpropp varierer sterkt og kan føre til feiltolkning, spesielt ved lungeemboli, hvor symptomene ofte kan forveksles med en annen sykdom. Det er ikke uvanlig med forsinket diagnose, noe som øker risikoen for komplikasjoner eller død.
Ulike varianter av blodpropp diagnostiseres i dag med blant annet ultralydundersøkelse og datatomografi. Manglende logistikk eller begrenset tilgjengelighet for bildediagnostikk, for eksempel ved vaktskifte eller ved høy pasientbelastning på legevakten, kan føre til forsinkelser i diagnostisering og riktig behandling.
Dette kan ramme blodpropp-pasienter hardt.
Gode biomarkører har tidligere manglet
En bedre og mer effektiv måte å bestemme blodpropp på ville være ved hjelp av blodprøver.
Dette gjøres i dag ved hjerteinfarkt, hvor en blodbiomarkør som troponin har stor diagnostisk verdi i den akutte situasjonen når legen raskt kan fastslå om det er et hjerteinfarkt eller ikke.
Dessverre har diagnostiske blodbiomarkører med tilsvarende klarhet for akutt blodpropp manglet. Inntil nå.
– For å finne nye og bedre diagnostiske markører for blodpropp gjorde vi en såkalt proteomikkbasert analyse. Vi analyserte over 400 ulike proteiner i blodprøver fra pasienter som oppsøkte akuttmottaket ved Karolinska sjukhuset i Stockholm med slike symptomer at legen i utgangspunktet mistenkte at det var en lungeemboli eller dyp venetrombose, sier Jacob Odeberg.
Flere studier viser det samme
Det ble tatt prøver ved ankomst, før diagnosen var fullstendig, og forskerne sammenlignet deretter proteinprofiler med prøver fra pasientene som ble diagnostisert med blodpropp etter å ha gjennomgått bildediagnostikk og de pasientene hvor sykdommen kunne utelukkes.
– Vi fant at ett protein, som kalles CFHR5, var tydelig forhøyet hos de med blodpropp. Vi kunne også vise hvordan å inkludere dette proteinet i en klinisk beslutningsverktøy-modell hadde potensial til å forbedre diagnostikken, sier Jacob Odeberg.
Han forteller at de også fikk gjenskapt forskningsresultatene i en annen studie med pasienter, med mistanke om blodpropp, som hadde oppsøkt akuttmottaket ved et annet sykehus.
Proteinet var også forhøyet hos de som tidligere hadde hatt sykdommen og avsluttet behandlingen, samt de som senere fikk tilbakefall. Dette indikerer at proteinet kan ha en rolle i den underliggende såkalte predisposisjonen for blodpropp.
Forskerne har funnet de samme resultatene i totalt 6 ulike studier, hvorav tre er store internasjonale studier.
Forskerne går nå videre med en såkalt valideringsstudie for å evaluere det kliniske potensialet til proteinet CFHR5 ved diagnostisering av blodpropp på et akuttmottak. Denne studien skal foregå med pasienter med mistanke om lungeemboli som kommer til akuttmottaket ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), og ledes av Jacob Odeberg i samarbeid med overlege Anders Vik ved seksjon for blodsykdommer, Medisinsk klinikk, UNN.
Om studien:
Studien er utført i samarbeid med forskere fra mer enn 10 ulike universiteter internasjonalt, og ledet av Jacob Odeberg sammen med førsteamanuensis dr. Lynn Butler, gruppeleder for translasjonell karforskning ved UiT.
De samarbeider nært med to franske partnere, professor David Alexandre Tregouet (University of Bordeaux) og professor Pierre Morange (Marseille University Hospital).
En forutsetning for å kunne gjennomføre studien var tilgang til data og antistoffer mot de mer enn 400 proteinene forskerne studerte, antistoffer produsert innenfor Human Protein Atlas ved KTH, samt tilgang til infrastruktur og ressurser ved Scilifelab i Stockholm, primært enheten for affinitetsproteomikk.
|
