Pressemelding
Statsministerens kontor -
26.09.2012
Enklere tilgang på medisiner for å redde liv til kvinner og barn
- Flere kvinner overlever fødsel og færre barn dør før de er fem år. Dette er seire som det er viktig å feire. Men fortsatt dør mange kvinner og barn som kunne vært reddet med tilgang på enkle medisiner. I kommisjonens rapport kommer vi med konkrete anbefalinger for hvordan man kan sikre at kvinner og barn i fattige land får tilgang på medisiner som kan redde liv, sier statsminister Jens Stoltenberg.
En mor dør av blødninger fordi helsesenteret ikke har den billige medisinen som trengs for å redde livet hennes. En to-åring dør av lungebetennelse fordi han ikke får antibiotikamedisinen han trenger. En kvinne som ikke kjenner til moderne prevensjonsmetoder får fortvilet vite at hun er gravid for syvende gang, etter at hun nesten døde forrige gang hun fødte. Dette er hverdagsrealiteter i alt for mange land. Det trenger det ikke å være. Mange av dødsfallene kan unngås om kvinner og barn har tilgang til riktige, billige og livsviktige medisiner.
FNs Kommisjon for livsviktige medisiner for kvinner og barn, ledet av statsminister Stoltenberg og Nigerias president Jonathan, ble opprettet i mars i år for å forbedre tilgangen til tretten livsviktige medisiner for kvinner og barn i fattige land. Den har i løpet av kort tid utarbeidet konkrete anbefalinger for å rette på denne tragiske situasjonen.
Konkrete handlingsplaner er utarbeidet slik at anbefalingene vil omsettes direkte i handling.
- Bare en av fire kvinner føder på klinikk hvor det er tilgang på livreddende medisiner, bare ett av tre barn får effektiv behandling mot diare, i motsetning til vaksinasjon hvor fire av fem barn får vaksiner. Vi må forsterke innsatsen for å sikre tilgang på medisiner, sier Stoltenberg.
Kommisjonen har utarbeidet ti konkrete og praktiske anbefalinger. De inkluderer blant annet:
• å forsterke kvaliteten av medisinene,
• øke kunnskap om disse medisinene blant helsearbeidere og foreldrene,
• stimulere regionale produsenter til å lage disse medisinene (flere er så billige at det koster mer å frakte dem enn å lage dem lokalt), og
• forsterke forsyningskjeden ved bruk av mobilteknologi for å sikre at disse medisinene kommer frem til kvinner og barn som trenger dem.
I samarbeid med FNs generalsekretær og FN-organisasjonene er de mest fattige landene med høyest kvinne- og barnedødelighet valgt ut som prioriterte områder for anbefalingene. Gjennomføringen av anbefalingene er forankret i landenes ledelse og planer, og de involverer flere viktige aktører blant annet i privat sektor, frivillige organisasjoner og multilaterale organisasjoner.
De siste tyve årene har vi sett store fremskritt i mødre- og barnedødelighet med rundt 40 prosent reduksjon fra 1990 til 2011. Fremgangen er positiv, selv i de fattigste landene, i arbeidet med å nå tusenårsmål 4 (redusere barnedødelighet med 2/3 innen 2015) og 5 (redusere mødredødelighet med ¾ og gi universell tilgang til reproduktiv helse innen 2015).
Kommisjonens anbefalinger vil bidra til å akselerere utviklingen, for eksempel vil bedre tilgang til amoxicillin mot lungebetennelse redde 900.000 barn under fem år de neste fem årene. Med sink og saltoppløsning mot diaré kan 640.000 barneliv reddes. (Tallene er basert på estimater fra FNs barnefond (UNICEF), FNs befolkningsfond (UNFPA) og Verdens helseorganisasjon (WHO).)
En mor dør av blødninger fordi helsesenteret ikke har den billige medisinen som trengs for å redde livet hennes. En to-åring dør av lungebetennelse fordi han ikke får antibiotikamedisinen han trenger. En kvinne som ikke kjenner til moderne prevensjonsmetoder får fortvilet vite at hun er gravid for syvende gang, etter at hun nesten døde forrige gang hun fødte. Dette er hverdagsrealiteter i alt for mange land. Det trenger det ikke å være. Mange av dødsfallene kan unngås om kvinner og barn har tilgang til riktige, billige og livsviktige medisiner.
FNs Kommisjon for livsviktige medisiner for kvinner og barn, ledet av statsminister Stoltenberg og Nigerias president Jonathan, ble opprettet i mars i år for å forbedre tilgangen til tretten livsviktige medisiner for kvinner og barn i fattige land. Den har i løpet av kort tid utarbeidet konkrete anbefalinger for å rette på denne tragiske situasjonen.
Konkrete handlingsplaner er utarbeidet slik at anbefalingene vil omsettes direkte i handling.
- Bare en av fire kvinner føder på klinikk hvor det er tilgang på livreddende medisiner, bare ett av tre barn får effektiv behandling mot diare, i motsetning til vaksinasjon hvor fire av fem barn får vaksiner. Vi må forsterke innsatsen for å sikre tilgang på medisiner, sier Stoltenberg.
Kommisjonen har utarbeidet ti konkrete og praktiske anbefalinger. De inkluderer blant annet:
• å forsterke kvaliteten av medisinene,
• øke kunnskap om disse medisinene blant helsearbeidere og foreldrene,
• stimulere regionale produsenter til å lage disse medisinene (flere er så billige at det koster mer å frakte dem enn å lage dem lokalt), og
• forsterke forsyningskjeden ved bruk av mobilteknologi for å sikre at disse medisinene kommer frem til kvinner og barn som trenger dem.
I samarbeid med FNs generalsekretær og FN-organisasjonene er de mest fattige landene med høyest kvinne- og barnedødelighet valgt ut som prioriterte områder for anbefalingene. Gjennomføringen av anbefalingene er forankret i landenes ledelse og planer, og de involverer flere viktige aktører blant annet i privat sektor, frivillige organisasjoner og multilaterale organisasjoner.
De siste tyve årene har vi sett store fremskritt i mødre- og barnedødelighet med rundt 40 prosent reduksjon fra 1990 til 2011. Fremgangen er positiv, selv i de fattigste landene, i arbeidet med å nå tusenårsmål 4 (redusere barnedødelighet med 2/3 innen 2015) og 5 (redusere mødredødelighet med ¾ og gi universell tilgang til reproduktiv helse innen 2015).
Kommisjonens anbefalinger vil bidra til å akselerere utviklingen, for eksempel vil bedre tilgang til amoxicillin mot lungebetennelse redde 900.000 barn under fem år de neste fem årene. Med sink og saltoppløsning mot diaré kan 640.000 barneliv reddes. (Tallene er basert på estimater fra FNs barnefond (UNICEF), FNs befolkningsfond (UNFPA) og Verdens helseorganisasjon (WHO).)
