Pressemelding
Arne Pedersen - Øst Finnmark Kystfiskarlag -
26.09.2011
Er fiskeri for komplisert for fiskarlagslederen?
Fiskarlagsformannen er struktursint på nordlandsfiskernes årsmøte. Han buldrer. Denne gangen er det Arbeiderpartiet som får på pukkelen. Han er ikke fornøyd med at det ”bare” er en jente av underordnet rang fra fiskeridepartementet som er til stede når han skal snakke fiskeripolitikk. Fiskeripolitikk skal visstnok være for komplisert til at noen utenfor bør blande seg. Fiskarlagslederen er ikke lite snau når han hamrer løs på at Arbeiderpartiet er udemokratisk. Han har, nemlig i kraft av sin posisjon, snakket med Stoltenberg og det bør etter hans mening være tilstrekkelig som en demokratisk prosess.
Det er mange gode grunner for at medlemmene i Arbeiderpartiet selv utformer partiets politikk. Det kan ikke lenger være slik at Arbeiderpartiets politikk skal kunne dikteres av Fiskarlaget. Den tiden bør være forbi.
Fiskarlaget har forlatt sitt samfunnsansvar og representerer nå stort sett særinteressene til de største fiskebåtrederne. Det er greit at fiskarlagslederen ikke liker Kystfiskarlagets og Bivdis politikk, men han bør forstå at det er ganske så respektløst å snakke nedsettende om dem. Det er ingen saklighet å være nedlatende mot Kystfiskarlaget eller Bivdi for de beslutninger som regjeringen har tatt. Kystfiskarlaget er mot strukturering. Ordningen har ikke gitt, eller gir, den effekt man fra Fiskarlagets hold uttaler.
Struktureringen startet med utgangspunkt i en lav torskebestand i 1989. Mange fiskere ble kastet ut av torskefiske fordi man skulle verne om torskestammen og slik skulle det bli lønnsomt for dem som ble igjen i torskefisket. Man tok torskerettigheter fra fiskere som ikke fisket ensidig på torsk og gav de inndradde rettene til fiskere man mente var helt avhengig av å fiske bare tosk. Denne begrunnelsen var meningsløs. Sorteringen rammet helt tilfeldig. Alle kystfiskefartøy kunne i 1989, som nå, fiske på andre fiskeslag enn bare torsk. Det var med andre ord ingen som kunne sies å være ensidig avhengig av bare torsk. Dette gav dessuten ingen gevinst i forhold til målet om å spare torsken, snarere tvert om.
Like fullt, strukturering begrunnes fortsatt med at det ikke er nok torsk til alle og at de dyktigste fiskerne (hvem de måtte være?) bør ha torskerettighetene. Fangstkapasiteten vokser, særlig innen trålfiske og den større kystflåten, og er vedvarende i ubalanse i forhold til et forsvarlig uttak. Ordningen utløser i tillegg en foreløpig lite omtalt og negativ konsekvens. Etter hvert som tiden går, glir kjøpte kvoter videre fra aktive fiskere til arvinger, investorer og kvoteselskaper der ingen av dem står på blad A eller B. I trål og ringnot finnes knapt en konsesjon igjen som er knyttet til aktive fiskere. Det er bare et tidsspørsmål før de største konsesjonsinnehavere vil komme til å kreve at konsesjonene må kunne tillates solgt i et internasjonalt marked der prisen er bedre.
Gjelden i flåteleddet har økt helt unødvendig til også å omfatte kvotegjeld i tillegg til gjeld til båt og redskap. Hittil har man kunnet høste en gevinst av selve kvotehandelen. Det har skjedd når man har kunnet selge en kvote man har fått gratis av staten eller i tilfeller der man har solgt en kvote for mer enn man kjøpte den for. Driften på kjøpte kvoter har dessverre tvunget flere av disse gjeldstyngende fartøyene til skifteretten.
Men fiskarlagslederen buldrer videre mot fata morgana. Han vil strukturere enda mer. Mye tyder på at det er for fiskarlagslederen at fiskeripolitikk er for komplisert.
Arne Pedersen
Øst-Finnmark Kystfiskarlag
Det er mange gode grunner for at medlemmene i Arbeiderpartiet selv utformer partiets politikk. Det kan ikke lenger være slik at Arbeiderpartiets politikk skal kunne dikteres av Fiskarlaget. Den tiden bør være forbi.
Fiskarlaget har forlatt sitt samfunnsansvar og representerer nå stort sett særinteressene til de største fiskebåtrederne. Det er greit at fiskarlagslederen ikke liker Kystfiskarlagets og Bivdis politikk, men han bør forstå at det er ganske så respektløst å snakke nedsettende om dem. Det er ingen saklighet å være nedlatende mot Kystfiskarlaget eller Bivdi for de beslutninger som regjeringen har tatt. Kystfiskarlaget er mot strukturering. Ordningen har ikke gitt, eller gir, den effekt man fra Fiskarlagets hold uttaler.
Struktureringen startet med utgangspunkt i en lav torskebestand i 1989. Mange fiskere ble kastet ut av torskefiske fordi man skulle verne om torskestammen og slik skulle det bli lønnsomt for dem som ble igjen i torskefisket. Man tok torskerettigheter fra fiskere som ikke fisket ensidig på torsk og gav de inndradde rettene til fiskere man mente var helt avhengig av å fiske bare tosk. Denne begrunnelsen var meningsløs. Sorteringen rammet helt tilfeldig. Alle kystfiskefartøy kunne i 1989, som nå, fiske på andre fiskeslag enn bare torsk. Det var med andre ord ingen som kunne sies å være ensidig avhengig av bare torsk. Dette gav dessuten ingen gevinst i forhold til målet om å spare torsken, snarere tvert om.
Like fullt, strukturering begrunnes fortsatt med at det ikke er nok torsk til alle og at de dyktigste fiskerne (hvem de måtte være?) bør ha torskerettighetene. Fangstkapasiteten vokser, særlig innen trålfiske og den større kystflåten, og er vedvarende i ubalanse i forhold til et forsvarlig uttak. Ordningen utløser i tillegg en foreløpig lite omtalt og negativ konsekvens. Etter hvert som tiden går, glir kjøpte kvoter videre fra aktive fiskere til arvinger, investorer og kvoteselskaper der ingen av dem står på blad A eller B. I trål og ringnot finnes knapt en konsesjon igjen som er knyttet til aktive fiskere. Det er bare et tidsspørsmål før de største konsesjonsinnehavere vil komme til å kreve at konsesjonene må kunne tillates solgt i et internasjonalt marked der prisen er bedre.
Gjelden i flåteleddet har økt helt unødvendig til også å omfatte kvotegjeld i tillegg til gjeld til båt og redskap. Hittil har man kunnet høste en gevinst av selve kvotehandelen. Det har skjedd når man har kunnet selge en kvote man har fått gratis av staten eller i tilfeller der man har solgt en kvote for mer enn man kjøpte den for. Driften på kjøpte kvoter har dessverre tvunget flere av disse gjeldstyngende fartøyene til skifteretten.
Men fiskarlagslederen buldrer videre mot fata morgana. Han vil strukturere enda mer. Mye tyder på at det er for fiskarlagslederen at fiskeripolitikk er for komplisert.
Arne Pedersen
Øst-Finnmark Kystfiskarlag
