Pressemelding

Hva oppfatter du av følgende problemstilling:
«En person med nedsatt hørsel kommer til et offentlig møte/foredrag. Møteleder ønsker velkommen og introduserer dagens tema. Møteleder bruker ikke lydtekniske hjelpemidler. Det er heller ikke teleslynge i rommet slik at de som har høreapparater kan motta lyden via sitt høreapparat. Det er litt uro i salen: noen hoster, stoler skyves inn og ut til bordene, noen rasler litt med papir, mens noen visker litt ved nabobordet. Møteleder snakker litt fort og sluker noen bokstaver/ord, og snur seg ofte bort fra tilhørerne og mot sin flotte PowerPoint-presentasjon mens han snakker.»

- Det er vel ikke noen problem, sier møteleder, når det påpekes at man ikke får med seg alt som sies på grunn av litt støy og dårlig akustikk i rommet. – Jeg kan bare snakke litt høyere, sier møtelederen med et lite smil om munnen og en litt høy skingrende stemme. Så da er vel alt i orden?

Om dette var et nokså kjent bilde i en møtesituasjon, hvordan skal vi da oppfatte personen som har nedsatt hørsel. Er personen funksjonshemmet eller funksjonshindret?

Å reflektere rundt spørsmålet vil kunne åpne opp for en del tanker om hva det vil si å ha nedsatt hørsel eller ha hørselsplager. Som oss mennesker generelt er hørselen forskjellig fra person til person. Noen hører «knappenålen som faller», andre hører bare støy i et dårlig akustisk lokale. Noen får med seg alle konsonantene – som er de meningsbærende bokstaver i ord og setninger, andre får ikke med seg de høyere lyder. Noen plages av øresus, tinnitus, som «overdøver» en del lyder, andre er hyperakusive og har en overfølsomhet for lyd. Hm, … vi du kanskje tenke. Er det sånn hørselsutfordringer kan forekomme? Er ikke folk «bare tunghørte»?

Nei, sånn er det ikke. Hverken i verden, Norge eller Nordkapp. Rundt en million, 20 prosent, av Norges befolkning har ulike utfordringer med hørselen. Utfordringer som opptrer i mange ulike former. Akkurat som oss mennesker. Ingen er like. Så når slike episoder som er omtalt ovenfor skjer, kan man føle seg diskriminert ved at man ikke får delta på lik linje med andre i dette møtet. I Norge har vi lover for akkurat dette:
Hørselshemmede har et diskrimineringsvern i likestillings- og diskrimineringsloven. I § 6 står det at diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse er forbudt. Forbudet omfatter direkte og indirekte diskriminering. Ikke kun den som selv har nedsatt funksjonsevne omfattes av diskrimineringsvernet. Forbudet gjelder også hvis en person blir diskriminert på grunn av sin tilknytning til en med funksjonsnedsettelse. Dette vil for eksempel omfatte foreldre av barn med hørselshemming.

I denne sammenhengen kan vi reflektere over følgende lokale forhold: et offentlig møte avholdes i tredje etasje på rådhussalen i Honningsvåg. Det er ikke er heis i bygget eller lydanlegg i rommet, med de konsekvenser dette får for aktuelle personer. Følger man loven? Hva blir svaret: er det en funksjonshemming eller funksjonshindring?