Pressemelding

Etter en kald og hard vinter med regionsammenslåing, Me-too skandaler, byggeskandaler og støtende facebook innlegg kan vi fastslå en ting. Dagens debattklima har aldri vært mer polariserende, farligere og hatefullt enn akkurat nå.

Jeg vil mildt sagt si at dagens debattklima er på et all time high når det gjelder usaklighet, personangrep og konspirasjonsteorier. Tilliten til veletablerte og troverdige nyhetskanaler som NRK, TV2 og VG har aldri vært mer tynnslitt. Samtidig deles falske og utroverdige kilder på sosiale medier som «den faktiske sannhet». Sterke og viktige stemmer som Sumaya Jirde Ali skremmes til taushet for hennes deltakelse i samfunnsdebatten. Min egen fylkesvaraordfører, Tarjei Jensen Bech fikk tidligere i vinter tilsendt en anonym e-post på bakgrunn av fylkessammenslåingen mellom Troms og Finnmark, hvor sender skulle ønske terroristen «traff bedre» på Utøya 22. Juli 2011. Selvfølgelig skal man ha takhøyde, men det finnes virkelig en grense for hva man skal tillate å akseptere å få slengt mot seg ved å heve stemmen sin i den offentlige debatten. Tilstanden på dagens debattklima er i en helt forferdelig forfatning, slik kan det ikke fortsette. 

Hatet er i høygir, og akselererer farlig fort. I retning mot et samfunn med større forskjeller, mindre tillit, og en tanke om at alle skal klare seg selv. Skrekkeksempelet er Amerika. Dit vil ikke jeg. I tillegg har vi en regjering som ikke tar avstand fra hatet, men har regjeringsmedlemmer som fyrer opp under hatet. Jeg har aldri sett så mye hat mellom mennesker i det jeg scroller ned facebook-feeden min som det jeg gjør nå. Kun fordi folk har ulike politiske meninger. Hvor er det blitt av tilliten mellom folk, og tilliten til fellesskapet?

Den tilliten som kjennetegner det absolutt beste ved det norske samfunn. Tanken om at vi alle er bedre rustet som medlem av et stort felleskap med fem millioner deltakere som jobber for de samme målene, enn fem millioner enkelt lag som jobber hver for seg. Den tanken virker å bli mindre og mindre viktig for hver dag, det kan vi ikke la skje.

Jeg er bekymret, ikke bare fordi denne skumle utviklingen i aller høyeste grad truer demokratiet. Men fordi den også skremmer unge mennesker fra å ville delta i samfunnsdebatten. Hvilke ungdommer har lyst å engasjere seg i politikk hvis det de blir møtt med er trusler, hat og et rungende ønske fra nettrollene om å aldri ytre noe igjen?

Selv har jeg opplevd hets og kommentarer på sosiale medier fra et ti-talls godt voksne mennesker. En av kommentarene de kom med satt spørsmålstegn med om unge mennesker burde ha lov å ytre seg i offentligheten eller ikke, bare fordi at jeg som ungdom, jo nettopp ytrer meg i det offentlige rom og har andre politiske meninger enn det de har. 

Men en ting har jeg lært. De skal aldri få tie meg. Og de skal aldri få tie alle de tusen unge og engasjerte ungdommene over hele vårt langstrakte land for å ta i bruk ytringsfriheten sin. Min oppfordring til alle engasjerte unge mennesker der ute, still til lokalvalget i 2019, skriv leserinnlegg, hold aksjoner og bruk engasjementet ditt. Vi må ikke glemme at fremtiden kun blir så bra som vi velger å gjøre den. 

Jeg tror en del av løsningen på det økende hatet i samfunnet vårt i dag, kan være og børste støv av fellesskapsløsningene. Gjenoppbygge tilliten og respetken mellom folk, og folk og politikerne. I den tro at vi alle vil det beste for Norge, hvor alle mennesker har en plass uavhengig av hvem de er, hvor de kommer fra, eller hvor mye de tjener. Da vinner vi, alle sammen. For husk, etter en kald og hard vinter kommer våren, og da titter sola frem.