Pressemelding
Rolf-Arne Nicolaisen -
17.12.2014
Et første inntrykk av NOU 2014:16.
Utredninga som har fått navnet” Sjømatindustrien” er nå skumlest og inntrykket er ikke så rart. Nå skal det legges til at man på forhånd har lest seg opp på de underforliggende bestillte utredninger, 4 i tallet. Må innrømme at alt ikke er lest til punkt. Men det tar litt tid å lese det de har slitt med i 20 måneder.
Hva de har fått til på disse måneder er jeg egentlig litt usikker på og verdien av hva som er skrevet vet jeg ærlig talt ikke hvor jeg skal plassere.
Det følgende er skrevet etter hukommelsen, og sitater er tatt etter samme metode. Det vil komme en større bunke papir etter hvert, som vil gå via forskjellige organisasjoner til ministeren som tok i mot arbeidsstykket på tirsdag. Men det har du ikke lyst til å lese, like lite som du som leser dette, vil spandere den tid det tar å komme seg igjennom de nesten 400 sider rapportene og utredningen opptar.
Noen synspunkter på det som står og som er uttalt om utredningen og underrapportene.
Det er for meg betenkelig at det i konklusjonen trekkes frem ting som i hovedteksten ikke tillegges vekt; i en kapittelkonklusjon blir det lagt vekt på at handelshindringer som toll er en av de store utfordringer. I konklusjonen blir det ikke nevnt noe om lønnsutgiftene i Norge i forhold til andre land. Om man leser hele teksten så står det blant annet at,sitat”selv om norsk sjømat industri ikke hadde møtt noen handelshindringer så ville vi allikevel ikke ha klart oss i konkuransen med andre land på grunn av den store lønnsforskjellen” , for meg er det rart at dette undertrykkes i konklusjonen. Og det finnes flere slike ting i rapportene, tar bare med et eksempel her.
Så til Deltagerloven som har egen høring parallelt med Sjømatmeldinga, det foreslåes fra fiskeriministeren at det må gjøres noen forenklinger og oppdatering til dagens praksis og forslaget går da på å endre innholdet i loven. Jeg undres litt over fremgangsmåten og ordbruken. Om er det mindre endringer og justering i forhold til etablert praksis, er det da nødvendig med endring av loven? Betyr det at minister og departement erkjenner at dagens og tidligere praksis ikke er i henhold til dagens lovtekst? Da får jo jeg og mange andre rett i at lovens bokstav ikke er fulgt av departement og ministre? Ministre i flertall fordi de foregående ikke er uten skyld i dette.
Utredningen legger også vekt på at deltagerloven må endres- det er en forutsetning for at industrien skal bli lønnsom! Industrien skal få kjøpe og eie kvoter sies det, som et viktig moment. Utvalget går lite inn på de følger en slik endring får for muligheten av politisk regulering av fiskeriene etter endringen.
Dersom industrien skal få kjøpe rettigheter til fiske for ”å sikre sin produksjon og vertikale integrering” så medfører jo det at kjøp og salg av fiskerettigheter blir juridisk bindende, noe som også ministeren vil i sitt forsalg til lovendring. Man skal slippe å kjøpe og selge båtene frem og tilbake, det er jo så mye arbeid – når man bare er interessert i kvoterettighetene. Og man henviser til etablert praksis, men som i henhold til loven ikke er lovlig praksis.
Min påstand er at dersom deltagerloven endres på disse to felt så har Stortinget vedtatt at vi har omsettelige kvoter.
Når det gjelder industriens kvotekjøp så forutsetter utvalgets flertall og deler av mindretallet at dagens begrensninger med henhold til hvem som kan eie fiskerettigheter(noe som du per definisjon ikke kan eie) egentlig eierskapet av fartøyet skal kunne videreføres. Utvalget tar ikke dette opp til noen stor drøfting – men det er da vitterlig slik at en EØS/EFTA borger i dag ikke har noen store begrensninger på eierskapet til fiskeindustrien. HER ER BARE EIERSKAPET AV FARTØY SOM ER BESKYTTET. I henholdt til de fire friheter og likebehandlings prinsippet i EØS-avtalen så vil denne forutsetning falle i det endringen gjennomføres. Min påstand er at om ministeren får viljen sin i stortinget om å endre Deltagerloven slik at vi i realiteten åpner for rettighetskjøp. Så vil skjermingen fra utenlandsk eierskap falle som et krav fra ESA og EU. Er det kanskje det regjeringen vil- ha oss helt og fullt inn i EU.
Når det gjelder utvalgets klokkeklare tro på at mye kan rette seg dersom vi får til en vertikal integrering ved at industrien får kjøpe rettigheter- så må vi vel bare henvise til den vertikale integreringen som er oppløst av Nergård, Aker Seafood og andre. Trålerne som ble bygget rundt 1970 av Findus og Fi-No-Tro , ble gjort etter en lang og hard kamp mellom fiskernes organisasjon på den ene siden (mot) og LO på den andre (for). Det var en lang kamp som tok nesten 15 år – hva var argumentet for at disse nærings aktører fikk tilgivelse og tillatelse for denne vertikale integreringen, jo akkurat den samme som Tveteråsutvalget fremmer. Lønnsomhet og leveransesikkerhet , vi kan jo i dag se på restene av dette langs kysten vår. Den som åpner øynene vil med letthet se den fallgruven, ei gruve uten bunn, som vi er på vei ned i dersom utvalget og ministeren får viljene sine.
Organisasjonen Gjenreis-kystNorge har sendt inn et høringsvar på den førstkommende endringen av deltagerloven, et høringssvar som er godt begrunnet med tanke på det juridiske. Det finnes på deres facebook side, jeg anbefaler den som lesestoff for den som ønsker innsikt i et litt annet syn på lovens tolkning.
Dette innlegget står for min egen ”regning” , men jeg må jo for ordensskyld opplyse at jeg har tilhørighet i Senterpartiet , Nei til EU og i Gjenreis- kyst Norge. Personlig er jeg for åpenhet og at folk kan stå for sine meninger, så de som ønsker å diskutere mer ta gjerne kontakt på mail: ra@rolf-arne.com
Rolf-Arne Nicolaisen
Nordkapp
Hva de har fått til på disse måneder er jeg egentlig litt usikker på og verdien av hva som er skrevet vet jeg ærlig talt ikke hvor jeg skal plassere.
Det følgende er skrevet etter hukommelsen, og sitater er tatt etter samme metode. Det vil komme en større bunke papir etter hvert, som vil gå via forskjellige organisasjoner til ministeren som tok i mot arbeidsstykket på tirsdag. Men det har du ikke lyst til å lese, like lite som du som leser dette, vil spandere den tid det tar å komme seg igjennom de nesten 400 sider rapportene og utredningen opptar.
Noen synspunkter på det som står og som er uttalt om utredningen og underrapportene.
Det er for meg betenkelig at det i konklusjonen trekkes frem ting som i hovedteksten ikke tillegges vekt; i en kapittelkonklusjon blir det lagt vekt på at handelshindringer som toll er en av de store utfordringer. I konklusjonen blir det ikke nevnt noe om lønnsutgiftene i Norge i forhold til andre land. Om man leser hele teksten så står det blant annet at,sitat”selv om norsk sjømat industri ikke hadde møtt noen handelshindringer så ville vi allikevel ikke ha klart oss i konkuransen med andre land på grunn av den store lønnsforskjellen” , for meg er det rart at dette undertrykkes i konklusjonen. Og det finnes flere slike ting i rapportene, tar bare med et eksempel her.
Så til Deltagerloven som har egen høring parallelt med Sjømatmeldinga, det foreslåes fra fiskeriministeren at det må gjøres noen forenklinger og oppdatering til dagens praksis og forslaget går da på å endre innholdet i loven. Jeg undres litt over fremgangsmåten og ordbruken. Om er det mindre endringer og justering i forhold til etablert praksis, er det da nødvendig med endring av loven? Betyr det at minister og departement erkjenner at dagens og tidligere praksis ikke er i henhold til dagens lovtekst? Da får jo jeg og mange andre rett i at lovens bokstav ikke er fulgt av departement og ministre? Ministre i flertall fordi de foregående ikke er uten skyld i dette.
Utredningen legger også vekt på at deltagerloven må endres- det er en forutsetning for at industrien skal bli lønnsom! Industrien skal få kjøpe og eie kvoter sies det, som et viktig moment. Utvalget går lite inn på de følger en slik endring får for muligheten av politisk regulering av fiskeriene etter endringen.
Dersom industrien skal få kjøpe rettigheter til fiske for ”å sikre sin produksjon og vertikale integrering” så medfører jo det at kjøp og salg av fiskerettigheter blir juridisk bindende, noe som også ministeren vil i sitt forsalg til lovendring. Man skal slippe å kjøpe og selge båtene frem og tilbake, det er jo så mye arbeid – når man bare er interessert i kvoterettighetene. Og man henviser til etablert praksis, men som i henhold til loven ikke er lovlig praksis.
Min påstand er at dersom deltagerloven endres på disse to felt så har Stortinget vedtatt at vi har omsettelige kvoter.
Når det gjelder industriens kvotekjøp så forutsetter utvalgets flertall og deler av mindretallet at dagens begrensninger med henhold til hvem som kan eie fiskerettigheter(noe som du per definisjon ikke kan eie) egentlig eierskapet av fartøyet skal kunne videreføres. Utvalget tar ikke dette opp til noen stor drøfting – men det er da vitterlig slik at en EØS/EFTA borger i dag ikke har noen store begrensninger på eierskapet til fiskeindustrien. HER ER BARE EIERSKAPET AV FARTØY SOM ER BESKYTTET. I henholdt til de fire friheter og likebehandlings prinsippet i EØS-avtalen så vil denne forutsetning falle i det endringen gjennomføres. Min påstand er at om ministeren får viljen sin i stortinget om å endre Deltagerloven slik at vi i realiteten åpner for rettighetskjøp. Så vil skjermingen fra utenlandsk eierskap falle som et krav fra ESA og EU. Er det kanskje det regjeringen vil- ha oss helt og fullt inn i EU.
Når det gjelder utvalgets klokkeklare tro på at mye kan rette seg dersom vi får til en vertikal integrering ved at industrien får kjøpe rettigheter- så må vi vel bare henvise til den vertikale integreringen som er oppløst av Nergård, Aker Seafood og andre. Trålerne som ble bygget rundt 1970 av Findus og Fi-No-Tro , ble gjort etter en lang og hard kamp mellom fiskernes organisasjon på den ene siden (mot) og LO på den andre (for). Det var en lang kamp som tok nesten 15 år – hva var argumentet for at disse nærings aktører fikk tilgivelse og tillatelse for denne vertikale integreringen, jo akkurat den samme som Tveteråsutvalget fremmer. Lønnsomhet og leveransesikkerhet , vi kan jo i dag se på restene av dette langs kysten vår. Den som åpner øynene vil med letthet se den fallgruven, ei gruve uten bunn, som vi er på vei ned i dersom utvalget og ministeren får viljene sine.
Organisasjonen Gjenreis-kystNorge har sendt inn et høringsvar på den førstkommende endringen av deltagerloven, et høringssvar som er godt begrunnet med tanke på det juridiske. Det finnes på deres facebook side, jeg anbefaler den som lesestoff for den som ønsker innsikt i et litt annet syn på lovens tolkning.
Dette innlegget står for min egen ”regning” , men jeg må jo for ordensskyld opplyse at jeg har tilhørighet i Senterpartiet , Nei til EU og i Gjenreis- kyst Norge. Personlig er jeg for åpenhet og at folk kan stå for sine meninger, så de som ønsker å diskutere mer ta gjerne kontakt på mail: ra@rolf-arne.com
Rolf-Arne Nicolaisen
Nordkapp
