Pressemelding
Bernt-Aksel Jensen Leder i Vadsø Ap og styremedlem i Finnmark Ap -
20.02.2008
Et genialt forslag!
Endelig! Det er grunn til å merke av dagen18. februar 2008 og stedet Vestertana for Finnmarks fiskerisamfunn. På bordet ligger et forslag som ser framover – ikke bakover. Blir det slik Kystfiskeutvalget for Finnmark foreslår, er det grunn til optimisme på vegne av fiskerinæringa i Finnmark.
Men ikke bare det. Optimismen vil bre seg som gode vibrasjoner langs hele fylket og særlig på kysten og langs fjordene. Ved at folk i Finnmark, bosatt ved fjordene og langs kysten gis rett til å drive fiske som yrkesfisker uten å måtte betale for en kvote, vil føre til at Finnmark kan komme tilbake på sporet hvor fiskerinæringa var den viktigste levevei og besørget at velstand og befolkning økte. Dagens system med kvotekjøp og strukturering, hvor den rikeste vinner til slutt, er den langsomme død for fiskerisamfunnene i Finnmark. Forslaget er nettopp den medisinen Finnmark trenger. I den nye fiskerisonen som strekker seg fire nautiske mil utenfor grunnlinjen, ”Finnmarkssonen”, ligger nøkkelen til fylkets framtid. Jeg synes forslaget er rett og slett genialt!
I den videre debatt må vi erkjenne noen historiske fakta. Det er en klar sammenheng mellom folketallet i Finnmark, (særlig ved fjordene og langs kysten), og med sysselsetning innen hele fiskerinæringa. Da inkluderes både flåte, produksjon og eksportleddet – hele verdikjeden.
Vi vet at fangskapasiteten nasjonalt og internasjonalt er så stor at ulike stammer av fisk og marine arter kan nedfiskes totalt over kort tid – dersom det var fritt fram for alle. Enkelt sagt ble det behov for reguleringer som fører til at fiskeressursene ikke blir nedfisket og utryddet. Hensikten med kvoter og reguleringer at de fiskeressursene skal kunne reprodusere seg selv slik at ressursen kan fiske på/høstes av men samtidig forblir varig til evig tid.
I denne kompliserte forvaltningen av ressurser er mange hensyn å ta. Alt fra de biologiske som skal sikre reproduksjon, til hensyn til investert kapital på flere hundre millioner på et skip som skal fiske utrolige mengder for å kunne betale kostnadene med etablering og drift. Kyst og fjordbefolkningen har i denne kampen ikke kommet seirende ut. Det forteller antall bosatte på kysten, antall fiskere, antall fiskeindustriarbeidere og antall fiskerianlegg i dag sammenlignet med uansett år i moderne tid. Det er etter hvert ganske få lys på kysten…!
Forslaget om Finnmarkssonen innebærer at det skal oppnevnes et regionalt styringsorgan - Finnmark fiskeriforvaltning (FF). Her skal fylkesting og sameting utnevne tre personer hver til å jobbe i organet som skal fordele kvoter og foreta disposisjoner som fremmer fjord og kystfiske. Kvoter som skal være personlig og ikke mulig å selge. I tillegg skal FF forvalte regler om fartøystørrelse og redskapsbruk i Finnnmarks fiskerisone.
I sum er utredningen svært spennende og utvilsomt et nybråtts-arbeid som vil gi Finnmark muligheter til ny utvikling ved fjordene og langs kysten som vi selv styrer. Hva mer kunne glede et ”fiskehjerte” enn nettopp dette?!
Blir forslagene om Finnmark Fiskeriforvaltning og etablering av Finnmarkssonen gjennomført som intensjonene er, vil det bli mange tente lyst i husan på kysten. Dagens regjering med fiskeriminister Helga Pedersen i spissen har i løpet av det siste året lagt fram flere positive tiltak som i sum vil styrke Finnmark. Vår nærhet til ressursene vil gi rett til å fiske dem. Nærheten gir også rett til å behandle fisk på en kvalitetsmessig god måte som gjør at markedene ønsker vår fisk – og er villig til å betale godt for dem. Jeg synes det er all grunn til å gi honnør til Helga og regjeringa for initiativet og til Kystfiskeutvalget som enstemmig har kommet fram til disse geniale ideer. Nå må vi i Finnmark klyve opp på berg og fjell og blåse i kampluren. Det er vi som må kjempe kampen for retten til å kunne leve av fiskerinæringa. Dette er vår kamp – slaget om Finnmarks framtid!
Men ikke bare det. Optimismen vil bre seg som gode vibrasjoner langs hele fylket og særlig på kysten og langs fjordene. Ved at folk i Finnmark, bosatt ved fjordene og langs kysten gis rett til å drive fiske som yrkesfisker uten å måtte betale for en kvote, vil føre til at Finnmark kan komme tilbake på sporet hvor fiskerinæringa var den viktigste levevei og besørget at velstand og befolkning økte. Dagens system med kvotekjøp og strukturering, hvor den rikeste vinner til slutt, er den langsomme død for fiskerisamfunnene i Finnmark. Forslaget er nettopp den medisinen Finnmark trenger. I den nye fiskerisonen som strekker seg fire nautiske mil utenfor grunnlinjen, ”Finnmarkssonen”, ligger nøkkelen til fylkets framtid. Jeg synes forslaget er rett og slett genialt!
I den videre debatt må vi erkjenne noen historiske fakta. Det er en klar sammenheng mellom folketallet i Finnmark, (særlig ved fjordene og langs kysten), og med sysselsetning innen hele fiskerinæringa. Da inkluderes både flåte, produksjon og eksportleddet – hele verdikjeden.
Vi vet at fangskapasiteten nasjonalt og internasjonalt er så stor at ulike stammer av fisk og marine arter kan nedfiskes totalt over kort tid – dersom det var fritt fram for alle. Enkelt sagt ble det behov for reguleringer som fører til at fiskeressursene ikke blir nedfisket og utryddet. Hensikten med kvoter og reguleringer at de fiskeressursene skal kunne reprodusere seg selv slik at ressursen kan fiske på/høstes av men samtidig forblir varig til evig tid.
I denne kompliserte forvaltningen av ressurser er mange hensyn å ta. Alt fra de biologiske som skal sikre reproduksjon, til hensyn til investert kapital på flere hundre millioner på et skip som skal fiske utrolige mengder for å kunne betale kostnadene med etablering og drift. Kyst og fjordbefolkningen har i denne kampen ikke kommet seirende ut. Det forteller antall bosatte på kysten, antall fiskere, antall fiskeindustriarbeidere og antall fiskerianlegg i dag sammenlignet med uansett år i moderne tid. Det er etter hvert ganske få lys på kysten…!
Forslaget om Finnmarkssonen innebærer at det skal oppnevnes et regionalt styringsorgan - Finnmark fiskeriforvaltning (FF). Her skal fylkesting og sameting utnevne tre personer hver til å jobbe i organet som skal fordele kvoter og foreta disposisjoner som fremmer fjord og kystfiske. Kvoter som skal være personlig og ikke mulig å selge. I tillegg skal FF forvalte regler om fartøystørrelse og redskapsbruk i Finnnmarks fiskerisone.
I sum er utredningen svært spennende og utvilsomt et nybråtts-arbeid som vil gi Finnmark muligheter til ny utvikling ved fjordene og langs kysten som vi selv styrer. Hva mer kunne glede et ”fiskehjerte” enn nettopp dette?!
Blir forslagene om Finnmark Fiskeriforvaltning og etablering av Finnmarkssonen gjennomført som intensjonene er, vil det bli mange tente lyst i husan på kysten. Dagens regjering med fiskeriminister Helga Pedersen i spissen har i løpet av det siste året lagt fram flere positive tiltak som i sum vil styrke Finnmark. Vår nærhet til ressursene vil gi rett til å fiske dem. Nærheten gir også rett til å behandle fisk på en kvalitetsmessig god måte som gjør at markedene ønsker vår fisk – og er villig til å betale godt for dem. Jeg synes det er all grunn til å gi honnør til Helga og regjeringa for initiativet og til Kystfiskeutvalget som enstemmig har kommet fram til disse geniale ideer. Nå må vi i Finnmark klyve opp på berg og fjell og blåse i kampluren. Det er vi som må kjempe kampen for retten til å kunne leve av fiskerinæringa. Dette er vår kamp – slaget om Finnmarks framtid!
