Pressemelding
Sylvi Graham (H) -
20.02.2016
Et humanitært krafttak
5 lange år i krig - hørt det før?
At landet vårt ble herjet av krig i 5 lange år var et svart kapittel og en tung tid i Norges historie, slik det er i Syria nå. Bare at der er grusomhetene mye mer omfattende. Millioner av mennesker er på flukt i Syria og regionen – mange av dem kvinner og barn. Vi vet at det er store problemer med å få levert livsviktig nødhjelp til de krigsherjede områdene. Byer blir beleiret og vi ser at til og med sykehusene blir bombet. I seg selv helt forkastelig! I denne krigen spiller det ingen rolle om sykehusene har røde kors malt på takene, dessverre.
Konflikten i Syria er svært komplisert. Den har mange fronter, ødeleggelsene for sivilbefolkningens liv er enorme og innsats fra verdenssamfunnet vil være svært viktig i tiden fremover. Derfor er det gledelig at vår egen statsminister gikk i front ved å ta initiativ til giverlandskonferansen i London, hvor vi var vertskap sammen med Storbritannia, Tyskland, Kuwait og FN.
Et humanitært krafttak - etter norsk initiativ!
Giverlandskonferansen ga gode resultater. Verdenssamfunnet lovet 11,3 milliarder dollar til Syria og nabolandene frem mot 2020. Aldri før har det blitt samlet inn så mye midler i løpet av en dag. Norge var den femte største giveren, med et bidrag på 2,4 milliarder kroner for i år, og et mål om bistand på 10 milliarder kroner over fire år. Det er den største summen Norge har innvilget til en humanitær krise noen gang. Det viser hvor store de faktiske behovene er, sammenlignet med andre kriser. Det viser også hvor viktig det er at verdenssamfunnet stiller opp for sivilbefolkningen.
Barna er fremtiden!
Statsminister Solberg tok et spesielt ansvar for barna og utdanningen under konferansen. Før konflikten i Syria startet gikk 97 % av barna i Syria på grunnskolen. En stor andel av disse barna har nå gått glipp av flere år med skolegang. Det er nesten 3 millioner syriske barn i skolealder i Syria og nabolandene, som ikke har tilgang til utdanning i dag.
Derfor har Norge prioritert utdanning som et av sine satsningsområder, også her. Vi må for all del unngå at vi får en tapt generasjon, som en av konsekvensene av denne krisen. Barn som bare "lærer" at deres verden kun består av redsler, vold, overgrep og hat, vil også kunne få store problemer som voksne. Det vil være et særlig problem når de siden skal være med å bygge sitt lands fredelige fremtid og eksistens.
Norges innsats skal også bidra til å styrke mulighetene for arbeid for syriske flyktninger i nabolandene: omtrent halvparten av midlene går til støtte i Jordan og Libanon. Uten muligheter til arbeid eller utdanning blir situasjonen enda mer håpløs for de som har klart å flykte fra krigsherjingene i Syria. Uten muligheter til et levebrød, hverken hjemme i Syria eller i nabolandene Jordan og Libanon, vil risikoen for videre flukt til Europa økes. Derfor er Norges bidrag til Syria også en investering i vår egen sikkerhet.
Derfor var også initiativet som Erna Solberg tok viktig - både for det syriske folk og for folk i hele vår verdensdel.
At landet vårt ble herjet av krig i 5 lange år var et svart kapittel og en tung tid i Norges historie, slik det er i Syria nå. Bare at der er grusomhetene mye mer omfattende. Millioner av mennesker er på flukt i Syria og regionen – mange av dem kvinner og barn. Vi vet at det er store problemer med å få levert livsviktig nødhjelp til de krigsherjede områdene. Byer blir beleiret og vi ser at til og med sykehusene blir bombet. I seg selv helt forkastelig! I denne krigen spiller det ingen rolle om sykehusene har røde kors malt på takene, dessverre.
Konflikten i Syria er svært komplisert. Den har mange fronter, ødeleggelsene for sivilbefolkningens liv er enorme og innsats fra verdenssamfunnet vil være svært viktig i tiden fremover. Derfor er det gledelig at vår egen statsminister gikk i front ved å ta initiativ til giverlandskonferansen i London, hvor vi var vertskap sammen med Storbritannia, Tyskland, Kuwait og FN.
Et humanitært krafttak - etter norsk initiativ!
Giverlandskonferansen ga gode resultater. Verdenssamfunnet lovet 11,3 milliarder dollar til Syria og nabolandene frem mot 2020. Aldri før har det blitt samlet inn så mye midler i løpet av en dag. Norge var den femte største giveren, med et bidrag på 2,4 milliarder kroner for i år, og et mål om bistand på 10 milliarder kroner over fire år. Det er den største summen Norge har innvilget til en humanitær krise noen gang. Det viser hvor store de faktiske behovene er, sammenlignet med andre kriser. Det viser også hvor viktig det er at verdenssamfunnet stiller opp for sivilbefolkningen.
Barna er fremtiden!
Statsminister Solberg tok et spesielt ansvar for barna og utdanningen under konferansen. Før konflikten i Syria startet gikk 97 % av barna i Syria på grunnskolen. En stor andel av disse barna har nå gått glipp av flere år med skolegang. Det er nesten 3 millioner syriske barn i skolealder i Syria og nabolandene, som ikke har tilgang til utdanning i dag.
Derfor har Norge prioritert utdanning som et av sine satsningsområder, også her. Vi må for all del unngå at vi får en tapt generasjon, som en av konsekvensene av denne krisen. Barn som bare "lærer" at deres verden kun består av redsler, vold, overgrep og hat, vil også kunne få store problemer som voksne. Det vil være et særlig problem når de siden skal være med å bygge sitt lands fredelige fremtid og eksistens.
Norges innsats skal også bidra til å styrke mulighetene for arbeid for syriske flyktninger i nabolandene: omtrent halvparten av midlene går til støtte i Jordan og Libanon. Uten muligheter til arbeid eller utdanning blir situasjonen enda mer håpløs for de som har klart å flykte fra krigsherjingene i Syria. Uten muligheter til et levebrød, hverken hjemme i Syria eller i nabolandene Jordan og Libanon, vil risikoen for videre flukt til Europa økes. Derfor er Norges bidrag til Syria også en investering i vår egen sikkerhet.
Derfor var også initiativet som Erna Solberg tok viktig - både for det syriske folk og for folk i hele vår verdensdel.
