Pressemelding
Bernt-Aksel Jensen styremedlem Finnmark Arbeiderparti -
10.11.2005
Et nytt Nord-Norge
I disse dager etableres et tidsskille i Finnmark og Nord-Norge spesielt, men også i Europa – og resten av verden. Fokus er nå rettet mot nordområdene og Barentshavet. Fra å ha hatt et stempel av region som ”gikk på trygd”, etableres nå et bilde av en av verdens mest ressursrike og spennende regioner.
Fisk, petroleum, natur og miljø er stikkordene. Den nye regjeringa har tatt en kvantesprang gjennom offensiv satsing og løfter Nord-Norge ut av ”trygde-sumpa”.
Store ord, vil kanskje noen si. Ja, det er store ord. Men det er det god grunn til å bruke om det som i disse dager skjer i Finnmark og Nord-Norge. Sjekk bare den offentlige debatt.
Siden dagens regjering tiltrådte har nyhetssendingene hver eneste dag vært fylt av saker og stoff om ”nordområdene”. Det startet med tråleren ”Elektron” sin lovstridige opptreden i Svalbard-sonen. Fra første dag av har utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) opptrådt med troverdighet og autoritet, og forfektet hva den nye regjeringa mener. Opptreden med fasthet, troverdighet og gjenkjennelighet har vært stikkordene. De samme ordene kan vi nå bruke på regjeringas forslag til statsbudsjett. Vi kan tydelig seg et stempel av en ny regjering som er villig til å satse på at Nord-Norge virkelig blir den mest interessante og mest strategiske landsdelen for Norge. Slik det ble sagt gjennom valgkampen. Det er noe folk i Finnmark vil merke seg med positivt fortegn!
Mange nye penger
Jens Stoltenberg sin regjeringa vil sette vårt område i fokus gjennom en lang rekke tiltak som munner ut i konkrete kroner eller konkete tiltak. Regjeringen ser nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Ivaretakelsen av norske økonomiske, miljømessige og sikkerhetspolitiske interesser skal prioriteres høyt. Som et resultat av Regjeringens ambisjoner er det ønskelig å sette i gang et omfattende utviklings- og forskningsprogram for nordområdene – Barents 2020. Barents 2020 skal fungere som bindeledd mellom internasjonale kompetansemiljøer, akademiske institusjoner og næringslivs- og industriinteresser i ulike land som er opptatt av nordområdene.
Regjeringen legger 10 millioner kroner på bordet i øke bevilgninger for å følge opp tiltak. Dermed kommer den totale bevilgning til nordområdene på 231 millioner kroner.
Satsing på økt oppsyn i Barentshavet kommer til uttrykk gjennom 15 millioner kroner mer til Kystvakta. En felles satsing hvor samarbeidet med Russland er kjempeviktig. Økt samarbeid med Russland skjer gjennom satsing på å øke Barentssekretariatets aktivitet i Kirkenes. I tillegg er det avsettes penger hos Helga P. i Fiskeridepartementet for tillit og kunnskapsbyggende arbeid mellom våre to nasjoner. Flere departementer er altså inne i bildet med midler og bidrar dermed med å forsterke inntrykket av at hele regjeringa vil satse på nordområdene. Det skal vi som bor i nordområdene være glade for. Så får vi ta utfordringa med å fylle inn den politikken vi mener er viktig for oss og området.
Svært mye petroleum
Regjeringas satsing på nordområdene betyr at flere av verdens øyne vil rette seg mot vårt område. Barentshavet og de nordlige havområdene inneholder 25 prosent av verdens uoppdagede petroleumressurser. Vi kan slå fast at det er mye og at det er en umulig størrelse å forstå. Utvinning og forvaltning av disse ufattelig store resurser må bety en enorm innsats på ulike forhold i nord. Det må føre til at lokalsamfunn i Finnmark vil bli berørt ved at det bygges opp en ny næring i de nærmeste 10-20 årene som vil sysselsette minst 4000 personer i følge utredninger fra Johan Petter Barlindhaug. Mange av disse arbeidsplassene vil ligge i Finnmark.
Dog skal visse forhold ligge til rette. Først og fremst at det finnes lønnsomme petroleumsfelt, at det blir ilandført olje og gass for videre foredling og transport, samt at det finnes kompetent arbeidskraft i vårt område. Målrettet utdanning blir nøkkel til suksess, med andre ord.
Finnmarks fortrinn
Vi i Finnmark har jo alltid skrytt at vårt fylke er så enormt stort. Da skulle vi ha plass nok til mange av de etableringer som kommer. For det må ligge som et krav. Utbygging skal være knyttet til landanlegg. Det har med samfunnsutvikling og sikkerhet å gjøre.
Vi har dessuten en kultur for å leve i dårlig vær, kulde og mørke deler av året. Det skulle være en kompetanse som det vil ta generasjoner for andre å kunne vende seg til. Også der har vi en fordel. Det må vi vite å utnytte og markedsføre. Både som arbeidstakere men også når det skal utvikles utstyr og redskaper for de arktiske forhold. Finnmark er jo perfekt egnet for mer forskning og utvikling av utstyr som skal tåle ekstreme forhold.
Utfordringa for oss som bor i Finnmark er å gjøre oss i stand til å delta framtiden. Det betyr at vi må ha politikere som har visjoner for framtiden og dristighet til å presentere våre muligheter. Vi må tilrettelegge slik at det er mulig for vår ungdommen å utdanning rettet inn mot framtiden. Det betyr at hele skolebildet fra grunnskole til universitet må ha målrettede linjer for framtidsmulighetene. Vi må gjøre det mulig for vårt næringsliv å heve kompetansen slik at de kan by på oppdrag og ta del i utviklinga. Vi må ha en samfunnsdebatt som peker fram og opp og som viser at nordområdene vil være Norges største aktivum i årene som kommer. Vi som bebor nordområdene må ta ansvar og lede an i den debatten!
Fisk, petroleum, natur og miljø er stikkordene. Den nye regjeringa har tatt en kvantesprang gjennom offensiv satsing og løfter Nord-Norge ut av ”trygde-sumpa”.
Store ord, vil kanskje noen si. Ja, det er store ord. Men det er det god grunn til å bruke om det som i disse dager skjer i Finnmark og Nord-Norge. Sjekk bare den offentlige debatt.
Siden dagens regjering tiltrådte har nyhetssendingene hver eneste dag vært fylt av saker og stoff om ”nordområdene”. Det startet med tråleren ”Elektron” sin lovstridige opptreden i Svalbard-sonen. Fra første dag av har utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) opptrådt med troverdighet og autoritet, og forfektet hva den nye regjeringa mener. Opptreden med fasthet, troverdighet og gjenkjennelighet har vært stikkordene. De samme ordene kan vi nå bruke på regjeringas forslag til statsbudsjett. Vi kan tydelig seg et stempel av en ny regjering som er villig til å satse på at Nord-Norge virkelig blir den mest interessante og mest strategiske landsdelen for Norge. Slik det ble sagt gjennom valgkampen. Det er noe folk i Finnmark vil merke seg med positivt fortegn!
Mange nye penger
Jens Stoltenberg sin regjeringa vil sette vårt område i fokus gjennom en lang rekke tiltak som munner ut i konkrete kroner eller konkete tiltak. Regjeringen ser nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Ivaretakelsen av norske økonomiske, miljømessige og sikkerhetspolitiske interesser skal prioriteres høyt. Som et resultat av Regjeringens ambisjoner er det ønskelig å sette i gang et omfattende utviklings- og forskningsprogram for nordområdene – Barents 2020. Barents 2020 skal fungere som bindeledd mellom internasjonale kompetansemiljøer, akademiske institusjoner og næringslivs- og industriinteresser i ulike land som er opptatt av nordområdene.
Regjeringen legger 10 millioner kroner på bordet i øke bevilgninger for å følge opp tiltak. Dermed kommer den totale bevilgning til nordområdene på 231 millioner kroner.
Satsing på økt oppsyn i Barentshavet kommer til uttrykk gjennom 15 millioner kroner mer til Kystvakta. En felles satsing hvor samarbeidet med Russland er kjempeviktig. Økt samarbeid med Russland skjer gjennom satsing på å øke Barentssekretariatets aktivitet i Kirkenes. I tillegg er det avsettes penger hos Helga P. i Fiskeridepartementet for tillit og kunnskapsbyggende arbeid mellom våre to nasjoner. Flere departementer er altså inne i bildet med midler og bidrar dermed med å forsterke inntrykket av at hele regjeringa vil satse på nordområdene. Det skal vi som bor i nordområdene være glade for. Så får vi ta utfordringa med å fylle inn den politikken vi mener er viktig for oss og området.
Svært mye petroleum
Regjeringas satsing på nordområdene betyr at flere av verdens øyne vil rette seg mot vårt område. Barentshavet og de nordlige havområdene inneholder 25 prosent av verdens uoppdagede petroleumressurser. Vi kan slå fast at det er mye og at det er en umulig størrelse å forstå. Utvinning og forvaltning av disse ufattelig store resurser må bety en enorm innsats på ulike forhold i nord. Det må føre til at lokalsamfunn i Finnmark vil bli berørt ved at det bygges opp en ny næring i de nærmeste 10-20 årene som vil sysselsette minst 4000 personer i følge utredninger fra Johan Petter Barlindhaug. Mange av disse arbeidsplassene vil ligge i Finnmark.
Dog skal visse forhold ligge til rette. Først og fremst at det finnes lønnsomme petroleumsfelt, at det blir ilandført olje og gass for videre foredling og transport, samt at det finnes kompetent arbeidskraft i vårt område. Målrettet utdanning blir nøkkel til suksess, med andre ord.
Finnmarks fortrinn
Vi i Finnmark har jo alltid skrytt at vårt fylke er så enormt stort. Da skulle vi ha plass nok til mange av de etableringer som kommer. For det må ligge som et krav. Utbygging skal være knyttet til landanlegg. Det har med samfunnsutvikling og sikkerhet å gjøre.
Vi har dessuten en kultur for å leve i dårlig vær, kulde og mørke deler av året. Det skulle være en kompetanse som det vil ta generasjoner for andre å kunne vende seg til. Også der har vi en fordel. Det må vi vite å utnytte og markedsføre. Både som arbeidstakere men også når det skal utvikles utstyr og redskaper for de arktiske forhold. Finnmark er jo perfekt egnet for mer forskning og utvikling av utstyr som skal tåle ekstreme forhold.
Utfordringa for oss som bor i Finnmark er å gjøre oss i stand til å delta framtiden. Det betyr at vi må ha politikere som har visjoner for framtiden og dristighet til å presentere våre muligheter. Vi må tilrettelegge slik at det er mulig for vår ungdommen å utdanning rettet inn mot framtiden. Det betyr at hele skolebildet fra grunnskole til universitet må ha målrettede linjer for framtidsmulighetene. Vi må gjøre det mulig for vårt næringsliv å heve kompetansen slik at de kan by på oppdrag og ta del i utviklinga. Vi må ha en samfunnsdebatt som peker fram og opp og som viser at nordområdene vil være Norges største aktivum i årene som kommer. Vi som bebor nordområdene må ta ansvar og lede an i den debatten!
