Pressemelding
Bernt-Aksel Jensen, Hilde S. Bersvendsen, Kristoffer Tandberg, Elisabeth Hegge, -
15.08.2013
Et nytt ukjent Finnmark?
Kan Stortingsvalget endre på Finnmark? Ja, om det blir regjeringsskifte med Høyre og FrP ved makta, skjer det endringer. Det har begge partiene programfestet og bekreftet i valgkampen.
Hva vil skje? For det første vil de blå partiene vil legge ned fylkeskommunen - det demokratiske ledd som binder Finnmark sammen og som utfører fellesoppgaver på vegne av oss innbyggere. Fylket mister et demokratisk valgt organ som binder fylkets 19 kommuner sammen i dag, samt det talerør som fylket er inn mot sentrale politiske myndigheter. Spørsmålet som kommer umiddelbart er: hvem skal tale Finnmarks sak overfor myndighetene i saker som angår fylket? Husk at fylkesmannen er et statlig organ som i stor grad driver med rettledning, kontroll og tilsynsoppgaver på vegne av myndighetene og er ikke et folkevalgt organ.
Dessuten, de ca 130 ansatte på fylkeshuset i Vadsø sitter ikke å tvinner tommeltotter for å få dagene til å gå. Fellesoppgaver innen videregående opplæring, samferdsel, plan og næring, tannhelsetjenesten, kultur og kulturminner er blant oppgaver som utføres på vegne av fylkets innbyggere. I tillegg møtes fylkestingets 35 representanter for mer enn å drikke kaffe. Det fattes avgjørelser som legger linjer for fylkets utvikling på mange politiske felt. I tillegg utgjør organisasjonen med dets ansatte en stor og viktig ressurs for Vadsø kommune som en stor kompetansekrevende arbeidsplass. Dette vil gå tapt med Høyres og FrPs politikk.
Høyres førstemann på lista, Bakke Jensen, parerer nedleggelse av fylkeskommunen med at hver kommune skal få sin videregående skole. Dermed er problemet løst.
Er det slik? Nei, ikke i det hele tatt. Vi må ta følgene av politikken til de blå partiene opp. Ikke bare vil fylkeskommunen nedlegges. Også kommunene skal slås sammen. Slett ingen nyhet fra høyresiden. En programpost som høres tilforlatelig ut når man i samme åndedrag sier at byråkratiet skal reduseres og penger spares. Får vi da et Finnmark bestående av 5-7 kommuner med minimum 10.000 innbyggere? Det har vært et utgangspunkt. Dermed må et nytt Finnmark må tegnes opp.
Satt sammen blir disse programformuleringer ganske utfordrende. Med en ny kommunestruktur får vi nye kommunesentre. Hvor skal de ligge og hvem skal bestemme det? Men enda mer interessant: hvor skal de nye videregående skoler være i et endret Finnmark? Alta, Hammerfest og Sør-Varanger kommuner har 10.000 innbyggere eller mer, slik at de står på egne føtter i denne sammenheng. Hva med kommunene i Øst-Finnmark. Skal de slå seg sammen og med hvem? For eksempel kan "Nord-Varanger" bli kommunene Vardø (2200), Vadsø (6100) og Nesseby (900). Det blir drøyt 9000 innbyggere. Hvor skal kommunesenteret være, og hvor skal en videregående skole være? Hva så med Tana (3000), Båtsfjord (2200), Berlevåg (1100), Gamvik (1100) og Lebesby (1300). Det blir opp mot 9000 innbyggere, om vi legger tommeltotten som hjelp på vekta. Skal de slå seg sammen? Hvor skal kommunesenteret være og hvor skal den videregående skolen til "Stor-Tana" være? Sånn kunne vi fortsette å leke oss med grenser, basert på Høyres og FrPs programmer. For det er vel ingen som tror at Finnmark skal bli "fredet" for nasjonal blå-blå politikk?
Så kunne man problematisere dette enda mer knyttet til videregående opplæring med å spørre hvilke linjer skal være hvor? Skal alle kommuner, sammenslåtte eller ikke, ha alle linjer som i dag tilbys gjennom FFKs drift. Er det mulig?
Neste spørsmål blir så, hvem skal bestemme over hvor elevene skal gå på skole. Dersom Sør-Varanger har linjer som ungdommene fra "Nord-Varanger" eller "Stor-Tana" vil gå på, skal de få lov til det? Hvem skal kunne gå på skolen, bare kommunens egne ungdommer eller også nabokommunenes? I tilfelle det åpnes for flere kommuner, hvor stort blir opptaksområdet og hvem skal ta avgjørelsene? Skal ungdom fra "Stor-Tana" bli prioritert etter Sør-Varangers egne og etter "Nord-Varanger"?
Politikk er det muliges kunst, heter det. I dag er Finnmark organisert på en god måte hvor kommuner og fylkeskommunen har god fordeling på oppgaver. Det er gjort mulig gjennom kloke vedtak i kommunene og fylket over mange år. Vi har påpekt ett av de uavklarte områder som Høyre, Frp, KrF og Venstre vil gjennomføre - gitt et skifte av politisk makt ved Stortingsvalget. Et valg som vil gi dyrere og dårligere løsninger for elever, foreldre og innbyggerne i Finnmark, og hvor hensikten er høyst uklar.
Derfor er det et trygt valg å velge Arbeiderpartiets linje som gir en sikker, god, stabil og forutsigbar utvikling i fylket. Et samlet Finnmark som er viktig for resten av landet.
Bernt-Aksel Jensen, Hilde S. Bersvendsen, Kristoffer Tandberg, Elisabeth Hegge, Vadsø Ap
Hva vil skje? For det første vil de blå partiene vil legge ned fylkeskommunen - det demokratiske ledd som binder Finnmark sammen og som utfører fellesoppgaver på vegne av oss innbyggere. Fylket mister et demokratisk valgt organ som binder fylkets 19 kommuner sammen i dag, samt det talerør som fylket er inn mot sentrale politiske myndigheter. Spørsmålet som kommer umiddelbart er: hvem skal tale Finnmarks sak overfor myndighetene i saker som angår fylket? Husk at fylkesmannen er et statlig organ som i stor grad driver med rettledning, kontroll og tilsynsoppgaver på vegne av myndighetene og er ikke et folkevalgt organ.
Dessuten, de ca 130 ansatte på fylkeshuset i Vadsø sitter ikke å tvinner tommeltotter for å få dagene til å gå. Fellesoppgaver innen videregående opplæring, samferdsel, plan og næring, tannhelsetjenesten, kultur og kulturminner er blant oppgaver som utføres på vegne av fylkets innbyggere. I tillegg møtes fylkestingets 35 representanter for mer enn å drikke kaffe. Det fattes avgjørelser som legger linjer for fylkets utvikling på mange politiske felt. I tillegg utgjør organisasjonen med dets ansatte en stor og viktig ressurs for Vadsø kommune som en stor kompetansekrevende arbeidsplass. Dette vil gå tapt med Høyres og FrPs politikk.
Høyres førstemann på lista, Bakke Jensen, parerer nedleggelse av fylkeskommunen med at hver kommune skal få sin videregående skole. Dermed er problemet løst.
Er det slik? Nei, ikke i det hele tatt. Vi må ta følgene av politikken til de blå partiene opp. Ikke bare vil fylkeskommunen nedlegges. Også kommunene skal slås sammen. Slett ingen nyhet fra høyresiden. En programpost som høres tilforlatelig ut når man i samme åndedrag sier at byråkratiet skal reduseres og penger spares. Får vi da et Finnmark bestående av 5-7 kommuner med minimum 10.000 innbyggere? Det har vært et utgangspunkt. Dermed må et nytt Finnmark må tegnes opp.
Satt sammen blir disse programformuleringer ganske utfordrende. Med en ny kommunestruktur får vi nye kommunesentre. Hvor skal de ligge og hvem skal bestemme det? Men enda mer interessant: hvor skal de nye videregående skoler være i et endret Finnmark? Alta, Hammerfest og Sør-Varanger kommuner har 10.000 innbyggere eller mer, slik at de står på egne føtter i denne sammenheng. Hva med kommunene i Øst-Finnmark. Skal de slå seg sammen og med hvem? For eksempel kan "Nord-Varanger" bli kommunene Vardø (2200), Vadsø (6100) og Nesseby (900). Det blir drøyt 9000 innbyggere. Hvor skal kommunesenteret være, og hvor skal en videregående skole være? Hva så med Tana (3000), Båtsfjord (2200), Berlevåg (1100), Gamvik (1100) og Lebesby (1300). Det blir opp mot 9000 innbyggere, om vi legger tommeltotten som hjelp på vekta. Skal de slå seg sammen? Hvor skal kommunesenteret være og hvor skal den videregående skolen til "Stor-Tana" være? Sånn kunne vi fortsette å leke oss med grenser, basert på Høyres og FrPs programmer. For det er vel ingen som tror at Finnmark skal bli "fredet" for nasjonal blå-blå politikk?
Så kunne man problematisere dette enda mer knyttet til videregående opplæring med å spørre hvilke linjer skal være hvor? Skal alle kommuner, sammenslåtte eller ikke, ha alle linjer som i dag tilbys gjennom FFKs drift. Er det mulig?
Neste spørsmål blir så, hvem skal bestemme over hvor elevene skal gå på skole. Dersom Sør-Varanger har linjer som ungdommene fra "Nord-Varanger" eller "Stor-Tana" vil gå på, skal de få lov til det? Hvem skal kunne gå på skolen, bare kommunens egne ungdommer eller også nabokommunenes? I tilfelle det åpnes for flere kommuner, hvor stort blir opptaksområdet og hvem skal ta avgjørelsene? Skal ungdom fra "Stor-Tana" bli prioritert etter Sør-Varangers egne og etter "Nord-Varanger"?
Politikk er det muliges kunst, heter det. I dag er Finnmark organisert på en god måte hvor kommuner og fylkeskommunen har god fordeling på oppgaver. Det er gjort mulig gjennom kloke vedtak i kommunene og fylket over mange år. Vi har påpekt ett av de uavklarte områder som Høyre, Frp, KrF og Venstre vil gjennomføre - gitt et skifte av politisk makt ved Stortingsvalget. Et valg som vil gi dyrere og dårligere løsninger for elever, foreldre og innbyggerne i Finnmark, og hvor hensikten er høyst uklar.
Derfor er det et trygt valg å velge Arbeiderpartiets linje som gir en sikker, god, stabil og forutsigbar utvikling i fylket. Et samlet Finnmark som er viktig for resten av landet.
Bernt-Aksel Jensen, Hilde S. Bersvendsen, Kristoffer Tandberg, Elisabeth Hegge, Vadsø Ap