Pressemelding
Sstortingsrepresentant Sigvald Oppebøen Hansen, Arbeiderpartiet -
27.04.2005
Et råere arbeidsliv
(saksordfører for arbeidsmiljøloven i kommunalkomiteen)
En stuepike på et hotell i Oslo. En hjelpepleier på et sykehjem i Nord-Norge. En kelner i en restaurant på Sørlandet. En lærervikar på en skole på Vestlandet.
De har forskjellig bakgrunn og forskjellig jobb. Men en ting har de felles. Sammen med flere enn 200 000 andre i landet vårt er de midlertidig tilsatt i jobben sin, og vet ikke om de har en jobb å gå til neste måned eller neste halvår. Mange har problemer med å få lån til bolig, mange mangler pensjonsrettigheter på jobben, og mange er usikre på om de kan legge planer for framtida.
Nå har Regjeringen i den nye Arbeidsmiljøloven foreslått at enda flere skal dele samme skjebne. Arbeidsminister Dagfinn Høybråten hevder økt mulighet til midlertidig tilsetting vil gi flere arbeid, særlig unge, innvandrere og folk med yrkeshemminger. Dette argumentet er det vanskelig å finne belegg for. Organisasjonene som representerer disse gruppene har heller ikke særlig tro på forslaget. Sjansen er stor for at en slik endring tvert imot vil gjøre at flere arbeidstakere får kortvarige og usikre arbeidskontrakter. Og det vil særlig gå utover de som allerede sliter på arbeidsmarkedet i dag. Vi kan få et A-lag og et B-lag. Arbeiderpartiet mener dette vil bidra til et råere arbeidsliv.
Et inkluderende arbeidsliv
Et meningsfylt arbeid og gode kolleger utgjør en viktig og positiv del av livet til de fleste av oss. Samtidig vet vi at siden Bondevik-regjeringen tiltrådte høsten 2001 er over 100 000 flere satt utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Faktisk er så mange som 700 000 mennesker i yrkesaktiv alder av ulike grunner ikke i jobb. Utviklingen har gått i feil retning, og Regjeringen har gjort for lite for å få flere i arbeid. Dette skaper problemer for dem som rammes. Men det er også en utfordring for oss som samfunn, fordi vi blir færre som kan betale for framtidige pensjoner og velferd, og færre til å utføre alle de viktige og uløste oppgavene vi har.
Det nye arbeidslivet
Arbeidslivet har endret seg dramatisk de siste tiårene. Den tradisjonelle yrkeskarrieren, der en arbeidet i et eller to firma hele livet er i ferd med å forsvinne. I dag kan unge med et par års høyere utdanning forvente å bytte jobb minst elleve ganger, og måtte omskolere seg minst tre ganger i løpet av de førti årene han eller hun arbeider.
Arbeidsplassene er også nye. Tidligere jobbet størstedelen av befolkningen med jordbruk, fiske og industri. Kunnskapssamfunnet har gitt oss nye typer arbeidsplasser og arbeidsformer. Flere og flere arbeider med tjenester, både i offentlig og privat sektor.
Det er også andre utviklingstrekk som har forandret arbeidslivet. Nå er nesten like mange kvinner som menn yrkesaktive. Antall arbeidstakere som pendler for å komme seg på jobb har fordoblet seg. Hver tredje person arbeider utenom dagtid. Og flere utøver sitt yrke med basis fra hjemmet.
Behov for nytt lovverk
Lovverk og reguleringer må ta opp i seg virkeligheten dagens arbeidstakere står overfor.
Det må bli lettere å kombinere arbeid med ansvar for familie. Vi må ha gode ordninger for faglig oppdatering, og mulighet for etter- og videreutdanning. Samtidig må vi erkjenne at det fortsatt er behov for bestemmelser som verner arbeidstakerne. Vi vet at en av fem ansatte mener de har stor risiko for belastningsskader i arbeidet sitt. Tre av ti opplever konflikter mellom ledelse og ansatte. En av fem opplever konflikter i møtet med kunder, klienter eller elever. En av fem er redde for å miste jobben.
Noe bra har Regjeringen fulgt opp i sitt lovforslag. Det er positivt med rett til fleksible arbeidstidsordninger, som vil bedre hverdagen til de som har barn. Det er også et skritt i riktig retning at arbeidstakerne skal få større medvirkning i omstillingsprosesser i bedriftene. På andre områder gir Regjeringens forslag tvert imot dårligere vilkår for et menneskelig og trygt arbeidsliv. Dette gjelder blant annet arbeidstidsbestemmelser som gir mulighet for 13 timers arbeidsdag. Mange har også pekt på at stillingsvernet svekkes dersom Regjeringen får gjennomslag for at retten til å stå i stilling under ankebehandling av en oppsigelsessak faller bort.
Samspill i arbeidslivet
Norge har lang tradisjon for at et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og offentlige myndigheter legger grunnlaget for et velfungerende arbeidsliv. Dette er det viktig å bygge videre på. Dessverre går Regjeringen motsatt vei. I stedet for å satse på arbeidstakerne, vil Regjeringen svekke arbeidstakernes rettigheter gjennom å gjøre det enklere med midlertidige tilsettinger. I stedet for å bygge videre på gode forhandlingstradisjoner mellom ledelse og organisasjoner på arbeidsplassene, flytter Regjeringen ansvaret til den enkelte arbeidstaker – og forskyver maktforholdet på arbeidsplassen til arbeidsgivers fordel. Arbeiderpartiet vil en annen kurs. Vi vil arbeide for en lov som gir et mer menneskelig arbeidsliv og styrker arbeidstakervernet, som fremmer likestilling og som gjør det mulig for flere å komme i arbeid. Slik vil vi motvirke et råere arbeidsliv.
En stuepike på et hotell i Oslo. En hjelpepleier på et sykehjem i Nord-Norge. En kelner i en restaurant på Sørlandet. En lærervikar på en skole på Vestlandet.
De har forskjellig bakgrunn og forskjellig jobb. Men en ting har de felles. Sammen med flere enn 200 000 andre i landet vårt er de midlertidig tilsatt i jobben sin, og vet ikke om de har en jobb å gå til neste måned eller neste halvår. Mange har problemer med å få lån til bolig, mange mangler pensjonsrettigheter på jobben, og mange er usikre på om de kan legge planer for framtida.
Nå har Regjeringen i den nye Arbeidsmiljøloven foreslått at enda flere skal dele samme skjebne. Arbeidsminister Dagfinn Høybråten hevder økt mulighet til midlertidig tilsetting vil gi flere arbeid, særlig unge, innvandrere og folk med yrkeshemminger. Dette argumentet er det vanskelig å finne belegg for. Organisasjonene som representerer disse gruppene har heller ikke særlig tro på forslaget. Sjansen er stor for at en slik endring tvert imot vil gjøre at flere arbeidstakere får kortvarige og usikre arbeidskontrakter. Og det vil særlig gå utover de som allerede sliter på arbeidsmarkedet i dag. Vi kan få et A-lag og et B-lag. Arbeiderpartiet mener dette vil bidra til et råere arbeidsliv.
Et inkluderende arbeidsliv
Et meningsfylt arbeid og gode kolleger utgjør en viktig og positiv del av livet til de fleste av oss. Samtidig vet vi at siden Bondevik-regjeringen tiltrådte høsten 2001 er over 100 000 flere satt utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Faktisk er så mange som 700 000 mennesker i yrkesaktiv alder av ulike grunner ikke i jobb. Utviklingen har gått i feil retning, og Regjeringen har gjort for lite for å få flere i arbeid. Dette skaper problemer for dem som rammes. Men det er også en utfordring for oss som samfunn, fordi vi blir færre som kan betale for framtidige pensjoner og velferd, og færre til å utføre alle de viktige og uløste oppgavene vi har.
Det nye arbeidslivet
Arbeidslivet har endret seg dramatisk de siste tiårene. Den tradisjonelle yrkeskarrieren, der en arbeidet i et eller to firma hele livet er i ferd med å forsvinne. I dag kan unge med et par års høyere utdanning forvente å bytte jobb minst elleve ganger, og måtte omskolere seg minst tre ganger i løpet av de førti årene han eller hun arbeider.
Arbeidsplassene er også nye. Tidligere jobbet størstedelen av befolkningen med jordbruk, fiske og industri. Kunnskapssamfunnet har gitt oss nye typer arbeidsplasser og arbeidsformer. Flere og flere arbeider med tjenester, både i offentlig og privat sektor.
Det er også andre utviklingstrekk som har forandret arbeidslivet. Nå er nesten like mange kvinner som menn yrkesaktive. Antall arbeidstakere som pendler for å komme seg på jobb har fordoblet seg. Hver tredje person arbeider utenom dagtid. Og flere utøver sitt yrke med basis fra hjemmet.
Behov for nytt lovverk
Lovverk og reguleringer må ta opp i seg virkeligheten dagens arbeidstakere står overfor.
Det må bli lettere å kombinere arbeid med ansvar for familie. Vi må ha gode ordninger for faglig oppdatering, og mulighet for etter- og videreutdanning. Samtidig må vi erkjenne at det fortsatt er behov for bestemmelser som verner arbeidstakerne. Vi vet at en av fem ansatte mener de har stor risiko for belastningsskader i arbeidet sitt. Tre av ti opplever konflikter mellom ledelse og ansatte. En av fem opplever konflikter i møtet med kunder, klienter eller elever. En av fem er redde for å miste jobben.
Noe bra har Regjeringen fulgt opp i sitt lovforslag. Det er positivt med rett til fleksible arbeidstidsordninger, som vil bedre hverdagen til de som har barn. Det er også et skritt i riktig retning at arbeidstakerne skal få større medvirkning i omstillingsprosesser i bedriftene. På andre områder gir Regjeringens forslag tvert imot dårligere vilkår for et menneskelig og trygt arbeidsliv. Dette gjelder blant annet arbeidstidsbestemmelser som gir mulighet for 13 timers arbeidsdag. Mange har også pekt på at stillingsvernet svekkes dersom Regjeringen får gjennomslag for at retten til å stå i stilling under ankebehandling av en oppsigelsessak faller bort.
Samspill i arbeidslivet
Norge har lang tradisjon for at et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og offentlige myndigheter legger grunnlaget for et velfungerende arbeidsliv. Dette er det viktig å bygge videre på. Dessverre går Regjeringen motsatt vei. I stedet for å satse på arbeidstakerne, vil Regjeringen svekke arbeidstakernes rettigheter gjennom å gjøre det enklere med midlertidige tilsettinger. I stedet for å bygge videre på gode forhandlingstradisjoner mellom ledelse og organisasjoner på arbeidsplassene, flytter Regjeringen ansvaret til den enkelte arbeidstaker – og forskyver maktforholdet på arbeidsplassen til arbeidsgivers fordel. Arbeiderpartiet vil en annen kurs. Vi vil arbeide for en lov som gir et mer menneskelig arbeidsliv og styrker arbeidstakervernet, som fremmer likestilling og som gjør det mulig for flere å komme i arbeid. Slik vil vi motvirke et råere arbeidsliv.
