Pressemelding
Stig Rune Nergaard Finnmark Fremskrittsparti -
14.02.2011
Ett tryggere samfunn??
Datalagringsdirektivet (DLD) ble vedtatt av EU 15.mars 2006.
Direktivet pålegger medlemslandene å lagre trafikk- og lokaliseringsdata fra innbyggernes bruk av telefon, mobiltelefon, bredbåndstelefon, e-post og internett.
Det vil si det i utgangspunktet kan lagres informasjon om hvem som kommuniserer med hvem, hvor det kommuniseres fra, når det kommuniseres og hvordan det kommuniseres.
Formålet med direktivet er å gi politi- og påtalemyndighet et nytt verktøy for å bekjempe det medlemslandet selv definerer som “alvorlig kriminalitet”.
Hvert land kan selv avgjøre hvem som skal ha tilgang til de innsamlede dataene og hvor lenge dataene skal lagres (fra 6 til 24 måneder).
Det kan være vanskelig å sette seg inn i hva dette betyr for deg og meg.
Dersom DLDs bestemmelser hadde funnet sted med fortidens teknolog, ville den vært mye enklere å forstå. Man kan forestille seg at det sto en kontrollør ved telefonen din og noterte hvem du ringte til, når du ringte og hvor lenge samtalen varte. Eller at det sto en kontrollør ved postkassen og noterte hvem du sendte brev til og hvor du befant deg da brevet ble postet.
I prinsippet er det akkurat det samme som vil foregå med datalagringsdirektivet. Forskjellen er at det vil skje med moderne teknologi.
DLD anses som EØS-relevant og må derfor behandles av det norske Storting. Så langt har Fremskrittspartiet, SV, Senterpartiet, KrF og Venstre sagt nei til å gjøre direktivet til norsk rett.
For å få flertall på Stortinget trengs noen stemmer til. Disse må komme fra Ap og/eller Høyre.
Endelig avgjørelse er ventet i løpet av våren 2011
Dette vil gjøre at ingen kommunikasjon forblir privat. Tenk om noe av denne dataen som lagres om vårt bruk lekker ut.
Internet har alltid vært en plass der man kan være ”anonym” å gjøre hva man vil. Og mobiltelefonbruken din og dine sms kan i utgangspunktet altså spores.
Alle tilbydere av internett og mobiltelefoni påføres altså en plikt til å registrere hvem kundene har kontakt med. Disse loggene skal ifølge EU-direktivets tekst lagres i mellom 6 og 24 måneder. I Norge har Justis- og Politidepartementet foreslått 12 måneders lagringstid, noe som er i tråd med Politiets uttrykte ønske
Sosialistene anklager partiene som er mot dette for å ville hemmeligholde terrorister og ulovlige hendelser i det digitale samfunn
Men er det virkelig et slikt samfunn vi vil leve i, der staten skal ha en finger med i spillet på alt man gjør. Det er selvfølgelig viktig at man tar forbrytere i samfunnet, men dette er ikke rette måten å gjøre det på.
En undersøkelse fra tyskland viser at man ikke har oppnådd en høyere oppklaringsprosent som følger av DLD
Så la oss stå samme mot et slikt direktiv, det er ikke denne måten vi skal ta forbrytere på, dette er feil metode.
Direktivet pålegger medlemslandene å lagre trafikk- og lokaliseringsdata fra innbyggernes bruk av telefon, mobiltelefon, bredbåndstelefon, e-post og internett.
Det vil si det i utgangspunktet kan lagres informasjon om hvem som kommuniserer med hvem, hvor det kommuniseres fra, når det kommuniseres og hvordan det kommuniseres.
Formålet med direktivet er å gi politi- og påtalemyndighet et nytt verktøy for å bekjempe det medlemslandet selv definerer som “alvorlig kriminalitet”.
Hvert land kan selv avgjøre hvem som skal ha tilgang til de innsamlede dataene og hvor lenge dataene skal lagres (fra 6 til 24 måneder).
Det kan være vanskelig å sette seg inn i hva dette betyr for deg og meg.
Dersom DLDs bestemmelser hadde funnet sted med fortidens teknolog, ville den vært mye enklere å forstå. Man kan forestille seg at det sto en kontrollør ved telefonen din og noterte hvem du ringte til, når du ringte og hvor lenge samtalen varte. Eller at det sto en kontrollør ved postkassen og noterte hvem du sendte brev til og hvor du befant deg da brevet ble postet.
I prinsippet er det akkurat det samme som vil foregå med datalagringsdirektivet. Forskjellen er at det vil skje med moderne teknologi.
DLD anses som EØS-relevant og må derfor behandles av det norske Storting. Så langt har Fremskrittspartiet, SV, Senterpartiet, KrF og Venstre sagt nei til å gjøre direktivet til norsk rett.
For å få flertall på Stortinget trengs noen stemmer til. Disse må komme fra Ap og/eller Høyre.
Endelig avgjørelse er ventet i løpet av våren 2011
Dette vil gjøre at ingen kommunikasjon forblir privat. Tenk om noe av denne dataen som lagres om vårt bruk lekker ut.
Internet har alltid vært en plass der man kan være ”anonym” å gjøre hva man vil. Og mobiltelefonbruken din og dine sms kan i utgangspunktet altså spores.
Alle tilbydere av internett og mobiltelefoni påføres altså en plikt til å registrere hvem kundene har kontakt med. Disse loggene skal ifølge EU-direktivets tekst lagres i mellom 6 og 24 måneder. I Norge har Justis- og Politidepartementet foreslått 12 måneders lagringstid, noe som er i tråd med Politiets uttrykte ønske
Sosialistene anklager partiene som er mot dette for å ville hemmeligholde terrorister og ulovlige hendelser i det digitale samfunn
Men er det virkelig et slikt samfunn vi vil leve i, der staten skal ha en finger med i spillet på alt man gjør. Det er selvfølgelig viktig at man tar forbrytere i samfunnet, men dette er ikke rette måten å gjøre det på.
En undersøkelse fra tyskland viser at man ikke har oppnådd en høyere oppklaringsprosent som følger av DLD
Så la oss stå samme mot et slikt direktiv, det er ikke denne måten vi skal ta forbrytere på, dette er feil metode.
