Pressemelding
FHL -
25.09.2014
Etterlyser forutsigbar havbruksvekst
Havbruksnæringen er positiv til regjeringens forslag til økt produksjon av laks og ørret, men FHL mener lusekravene som bedriftene må oppfylle verken er vitenskapelig holdbare eller bidrar til forutsigbarhet for næringen.
Det framgår av høringssvaret fra Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) til regjeringens forslag som ble lagt fram i juni i år.
- Vi ser dette som et viktig signal om at departementet og øvrig regjering ønsker å øke verdiskapingen i norsk havbruksnæring, til beste både for kystsamfunnene og landet forøvrig. FHL mener det er riktig å øke MTB-rammene som foreslått, men mener premissene som departementet legger til grunn for sitt vekstforslag må avvises, heter det i høringssvaret.
FHL mener det både markedsmessig og biologisk er grunnlag for å åpne for fem prosent økt biomassegrense på konsesjonsnivå. En beslutning om en slik vekst kan gjøres uten at departementet må basere dette på de strenge kriteriene eller sanksjonstiltakene som foreslås i høringsnotatet.
Over tid har FHL etterlyst en havbrukspolitikk som kan gi forutsigbarhet og langsiktige rammebetingelser. I april i år varslet regjeringen en ny stortingsmelding nettopp for å drøfte hvordan nasjonen kan øke verdiskapingen gjennom en forutsigbar politikk for kapasitetsvekst. Stortingsmeldingen vil også omfatte hvilke miljøindikatorer som skal legges til grunn ”for fremtidsrettet og forutsigbar utvikling for havbruksnæringen”.
- Overraskende
- Derfor er det overraskende at departementets forskriftsforslag også innlemmet miljøkriterier. Dette vil virke forstyrrende på den pågående diskusjonen og arbeidet som regjeringen selv har satt i gang for å legge et grunnlag for framtidig vekst og rammebetingelser. FHL mener forslagene til kriterier er premature i forhold til arbeidet med stortingsmeldingen, framgår det av FHLs høringssvar.
Regjeringens forslag innebærer at selskaper som kjøper fem prosent vekst ikke kan overskride en absolutt grense på 0,1 hunnlus per fisk. FHL mener denne grensen ikke er basert på reell kunnskap og vil være krevende å oppnå selv ved bruk av de mest effektive hjelpemidlene som er kommersielt tilgjengelige i dag.
Det framgår av høringssvaret fra Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) til regjeringens forslag som ble lagt fram i juni i år.
- Vi ser dette som et viktig signal om at departementet og øvrig regjering ønsker å øke verdiskapingen i norsk havbruksnæring, til beste både for kystsamfunnene og landet forøvrig. FHL mener det er riktig å øke MTB-rammene som foreslått, men mener premissene som departementet legger til grunn for sitt vekstforslag må avvises, heter det i høringssvaret.
FHL mener det både markedsmessig og biologisk er grunnlag for å åpne for fem prosent økt biomassegrense på konsesjonsnivå. En beslutning om en slik vekst kan gjøres uten at departementet må basere dette på de strenge kriteriene eller sanksjonstiltakene som foreslås i høringsnotatet.
Over tid har FHL etterlyst en havbrukspolitikk som kan gi forutsigbarhet og langsiktige rammebetingelser. I april i år varslet regjeringen en ny stortingsmelding nettopp for å drøfte hvordan nasjonen kan øke verdiskapingen gjennom en forutsigbar politikk for kapasitetsvekst. Stortingsmeldingen vil også omfatte hvilke miljøindikatorer som skal legges til grunn ”for fremtidsrettet og forutsigbar utvikling for havbruksnæringen”.
- Overraskende
- Derfor er det overraskende at departementets forskriftsforslag også innlemmet miljøkriterier. Dette vil virke forstyrrende på den pågående diskusjonen og arbeidet som regjeringen selv har satt i gang for å legge et grunnlag for framtidig vekst og rammebetingelser. FHL mener forslagene til kriterier er premature i forhold til arbeidet med stortingsmeldingen, framgår det av FHLs høringssvar.
Regjeringens forslag innebærer at selskaper som kjøper fem prosent vekst ikke kan overskride en absolutt grense på 0,1 hunnlus per fisk. FHL mener denne grensen ikke er basert på reell kunnskap og vil være krevende å oppnå selv ved bruk av de mest effektive hjelpemidlene som er kommersielt tilgjengelige i dag.
