Pressemelding

Å forby vinterjakt for å redde rypa er som å skyte spurv med kanon: Kraftig tiltak med svært liten effekt, der det er lett å bomme på målet. Statskog og FeFo håper heller kunnskapen får råde i rypeforvaltningen.

I forslag til nye jakttider foreslås det at jakttiden for ryper stoppes 23. desember i hele landet, med unntak av snarefangst i deler av Nord-Norge. Forslaget innebærer en innskrenkning i rypejakta på opp til to og en halv måned. I praksis betyr det slutten for vinterjakt slik vi kjenner den i dag. Hva betyr dette for rypa, og hva betyr det for jegerne?

Både li- og fjellrype ble ført opp på den norske rødlista over trua dyrearter sist høst. Selv om oppføring på denne lista i seg selv ikke betyr at artene er truet, så er det et varsko om at bestandene av disse artene har hatt en betydelig nedgang det siste tiåret. Dette er bekymringsfullt både fordi rypene er viktige komponenter i vår fauna og tilgangen til ryper påvirker mange andre arter i naturen, og fordi artene er våre viktigste småviltarter. Omtrent 50 000 jegere oppgir at de jakter ryper, og i mange områder er rypejakta forbundet med selve folkejakta. Lav terskel for deltakelse gjør at jaktformen også representerer en viktig inngangsport for nye jegere til jakta som aktivitet.

Blant jaktrettshaverne har behovet for, og fokuset på kunnskapsbasert forvaltning av disse artene økt  de siste tiårene. Økt kunnskap har gjort at synet på betydningen av jakt på rypebestandene også har endret seg. Tidligere var det en utbredt oppfatning blant mange at jakt ikke hadde betydning.  I dag anbefaler Norsk Institutt for Naturforskning  (NINA) at man ikke høster mer enn 15 prosent av rypebestandene lokalt. Som resultat av dette har mange jaktrettshavere allerede i lang tid gjennomført bestandsvurderinger i form av taksering før jaktstart i august, og pliktig fangstrapportering har blitt stadig mer vanlig. Over tid har takseringene blitt godt standardisert, og i dag takseres det i stort omfang og med høy kvalitet i Norge. Dataene fra dette arbeidet registreres og lagres i den nasjonale Hønsefuglportalen, en portal som FeFo og Statskog sammen med NINA har tatt initiativ til. Her tilgjengeliggjøres blant annet data for å generere ny kunnskap på området.

Kunnskapsbasert og lokaltilpasset forvaltning

Forvaltning av småviltjakta på statsgrunn og på Finnmarkseiendommen har i løpet av det siste tiåret gjennomgått en del endringer. Rypeprosjektet 2006-2011 avdekte tidlig behov for mer kunnskap om bestandstettheter, om jaktutøvelse lokalt og registrering av uttak blant jegere. Som følge av dette har både Statskog og FeFo lagt om forvaltninga av småviltet. Tidligere ble det solgt jaktkort som gjaldt for «hele eller halve landsdeler» uten nærmere vilkår om hvor jakta skulle foregå og med nokså tilfeldig fangstrapportering. I dag er store areal delt inn i mindre jaktfelt med krav om aktivering og fangstrapportering fra jegerne. Vi må få rose jegerne som har spilt på lag og hjulpet til med å skaffe en langt større kunnskap om jaktutøvelsen og om jaktuttaket lokalt.  

Erfaringene fra fem år med jaktfeltinndeling gir oss som forvaltere god innsikt i bruk og uttak. Ikke overraskende øker uttaket lokalt med antall jaktdager brukt i et jaktfelt, og forskjeller i jaktbarhet mellom de enkelte felt påvirker hvor stor innsats som må legges ned for å oppnå en gitt høstingsgrad. Forskjeller mellom jaktfelt åpner opp for ulike forvaltningsregimer som er lokalt tilpasset. I dag benyttes både dagskvoter, jakttrykksregulering og innskrenkning av jakttid ved behov.

Som eksempel ble det rapportert inn over 25 000 jaktdager på Finnmarkseiendommen sist sesong. Fra disse jaktdagene kan vi konstatere at jakta i all hovedsak foregår de første ukene om høsten, og at uttaket av rype skjer da (figur 1).  I tillegg til at nesten all aktivitet skjer tidlig i jakta, er også jegerne mer effektive på høsten enn om vinteren: Sett under ett skjøt jegerne i gjennomsnitt 1,6 ryper per dag gjennom hele sesongen. Etter jul felte imidlertid jegerne kun 0,4 ryper per jaktdag.

Vinterjakta utgjør om lag 1 prosent av det samlede uttaket, vinterjakt og snarefangst samlet sett mellom 2 og 3prosent. Selv om ryper som har overlevd til vinteren har større overlevelse og dermed per stk er mer verdifulle for bestandene enn ryper som er i live om høsten, så er volumet av jakt og fangst vinterstid så lite at det får liten betydning for det samlede uttaket gjennom en sesong.

Endringene som har vært gjort det siste tiåret innen hønsefuglforvaltning på statsgrunn og på Finnmarkseiendommen, har bidratt til mye ny kunnskap om jaktutøvelse og jaktuttak lokalt i store deler av Norge. Kunnskapen gir blant annet et godt grunnlag for å kunne mene noe om Miljødirektoratets forslag til innskrenkning av jakttid på ryper i Norge. Våre tall viser tydelig at vinteruttaket fra jakt på rype i de aller fleste områder er marginalt, og mer å regne som en kuriositet, sammenlignet med høstuttaket.

Samtidig som uttaket er minimalt, representerer vinterjakta store opplevelser og folkehelse. Innskrenkningen som er foreslått fra Miljødirektoratet innebærer dermed ingen reell bestandsmessig regulering, men stor inngripen i jegernes mulighet til å være ute og bruke kroppen.

Kunnskapsbasert forvaltning er viktig for morgendagens forvaltning av høstbart vilt i Norge. Innskjerping i nasjonalt rammeverk for forvaltning av våre hønsefugler som følge av rødlisting må rette seg mot tiltak som sikrer kunnskap om bestander og høstingsrater med relevante tiltak. Det bør foretrekkes framfor en innskrenkning i jakttid som i praksis ikke har noen betydning for jaktas påvirkning på viltartene.

Vi oppfordrer Miljødirektoratet til å vise rettighetshavere og jegere tillit og la kunnskapen få råde i rypeforvaltningen. Alternativet blir takk og farvel til vinterjakta på rype i Norge.