Pressemelding
Stortingsrepresentant Eirin Faldet, Ap -
17.03.2005
Fattige barn i verdens rikeste land
Unicef har nylig avdekket at 3,4 prosent av barn og unge i Norge kommer fra familier som etter internasjonal målestokk kan karakteriseres som fattige. Dette er en trist situasjon å være i for de om lag 36.000 barn som rammes av fattigdom. Barn som ikke kan delta i aktiviteter som leirskole, bursdager, kino, konserter og aktiviteter, alt som koster penger. Dette kan Norge som verdens rikeste land ikke være bekjent av.
Fattigdomsbekjempelse var honnørsaken da Bondevik II-regjeringen tiltrådte. Siden den gang er de fattige blitt tatt med i statsministerens festtaler, men det er ikke gjort nok for å utjevne sosiale forskjeller og situasjonen for de fattigste her i landet. Dette et uttrykk for regjeringens politikk ikke har virket, og løfter som ikke har blitt oppfylt. Årsaken er enkel. Når det kommer til stykket er det hensynet til de rikeste blant oss, og ikke de fattigste, som er viktigst for dagens regjering. De fattige er sveket og ofret på skattelettenes alter.
Ut fra Unicefs beregninger er det å være fattig i Norge en familie på fire med en inntekt på under 200 000 etter skatt (beregnet i år 2000). Dessverre har ikke Regjeringen tatt inn over seg at de mange kuttene på våre velferdsgoder, og skattelette til dem som har mest, går utover dem som allerede har minst. Arbeiderpartiet er bekymret for dem det gjelder, og derfor legger vi stor vekt på arbeid til alle, at midlertidige uføre må få barnetillegg, bedre ytelser for trygdede med barn, flere og billigere barnehageplasser og skolefritidsordninger (SFO) og at blant annet bemanningen på sosialkontorene må økes. Vi må passe på så vi ikke kommer i den situasjonen at sosialkontorene må lene seg på barneverntjenesten, men at de tar tak i barnas behov – ikke bare de voksnes. Barneverntjenesten gjør en fantastisk jobb på sitt område, og derfor er det så viktig at også sosialkontorene tar barnas oppvekstvilkår og trygghet på alvor. En rapport fra Redd Barna ei tid tilbake viser at travle saksbehandlere ikke har god nok tid til barn som lever i fattige familier, og at disse lett blir oversett og glemt.
Dessverre gjenstår det enda mye for at alle barn skal ha det bra i Norge. Barn skal uavhengig av foreldrenes økonomi kunne delta i fritidsaktiviteter, skolefritidstilbud osv. Stortinget kan ikke vedta at barn og unge skal ha det bra, men vi kan gjøre det som står i vår makt for å opprettholde velferdsstaten – ikke rive ned de velferdsgoder som Arbeiderpartiet har vært pådriver for å få gjennomført. Vi har overfor Regjeringen påpekt at trygge økonomiske rammer er viktig for samliv og foreldreskap, men at det overordnede for oss er å ha barnas beste i fokus. Hvis ikke blir taperne barna – og foreldre med lav inntekt.
Fattigdomsbekjempelse var honnørsaken da Bondevik II-regjeringen tiltrådte. Siden den gang er de fattige blitt tatt med i statsministerens festtaler, men det er ikke gjort nok for å utjevne sosiale forskjeller og situasjonen for de fattigste her i landet. Dette et uttrykk for regjeringens politikk ikke har virket, og løfter som ikke har blitt oppfylt. Årsaken er enkel. Når det kommer til stykket er det hensynet til de rikeste blant oss, og ikke de fattigste, som er viktigst for dagens regjering. De fattige er sveket og ofret på skattelettenes alter.
Ut fra Unicefs beregninger er det å være fattig i Norge en familie på fire med en inntekt på under 200 000 etter skatt (beregnet i år 2000). Dessverre har ikke Regjeringen tatt inn over seg at de mange kuttene på våre velferdsgoder, og skattelette til dem som har mest, går utover dem som allerede har minst. Arbeiderpartiet er bekymret for dem det gjelder, og derfor legger vi stor vekt på arbeid til alle, at midlertidige uføre må få barnetillegg, bedre ytelser for trygdede med barn, flere og billigere barnehageplasser og skolefritidsordninger (SFO) og at blant annet bemanningen på sosialkontorene må økes. Vi må passe på så vi ikke kommer i den situasjonen at sosialkontorene må lene seg på barneverntjenesten, men at de tar tak i barnas behov – ikke bare de voksnes. Barneverntjenesten gjør en fantastisk jobb på sitt område, og derfor er det så viktig at også sosialkontorene tar barnas oppvekstvilkår og trygghet på alvor. En rapport fra Redd Barna ei tid tilbake viser at travle saksbehandlere ikke har god nok tid til barn som lever i fattige familier, og at disse lett blir oversett og glemt.
Dessverre gjenstår det enda mye for at alle barn skal ha det bra i Norge. Barn skal uavhengig av foreldrenes økonomi kunne delta i fritidsaktiviteter, skolefritidstilbud osv. Stortinget kan ikke vedta at barn og unge skal ha det bra, men vi kan gjøre det som står i vår makt for å opprettholde velferdsstaten – ikke rive ned de velferdsgoder som Arbeiderpartiet har vært pådriver for å få gjennomført. Vi har overfor Regjeringen påpekt at trygge økonomiske rammer er viktig for samliv og foreldreskap, men at det overordnede for oss er å ha barnas beste i fokus. Hvis ikke blir taperne barna – og foreldre med lav inntekt.
