Pressemelding

Hva er best: å bestemme selv, eller bli bestemt over?
Spørsmålet er aktuelt i debatten om hva Finnmarkseiendommen (Fefo) er og skal være.
Aps leder i Kvalsund, Ragnar Olsen, mener at Statsskog var en bedre eier enn Fefo. Grunnen er at Fefo har gitt et foreløpig avslag til re-start av gruvedrift i kommunen. Jeg oppfatter hans uttalelser slik at dersom Statsskog fortsatt hadde vært landeier i Finnmark, ville det Canadiske selskapet fått tillatelsen. Det, min gode venn Ragnar, kan ingen vite. Påstanden din blir derfor hengende i løse lufta å dingle.

Etter at Finnmarksloven kom i 2005 og Fefo ble operativt juli 2006, er Finnmark satt i en unik posisjon. Gjennom Fefo styrer vi selv over 96 prosent av fylkets arealer. Et område som blir stadig mer interessant for verdiskaping. Finnmark er svært rik på mange ressurser. Noe utenlandsk kapital lokkes av for å øke sin egen avkastning og profitt. Herunder også Wega Mining som ønsker å drive kobberutvinning i Kvalsund.
Løfter vi blikket utover mot havets horisont, ser vi stadig flere borerigger og aktivitet i Barentshavet. Med andre ord: Finnmark er rike på olje og gass også. Petroleumsalderen er allerede her. Flere kommunene i Vest-Finnmark fått merke dette.

Hva er så forskjellen mellom den verdiskaping vi ser komme på land og til havs. Jo, på land råder vi grunnen selv. Til sjøs er det staten som har siste ord.
I tillegg er det en vesentlig forskjell. For at Statoil skulle få starte opp gassfeltet Snøhvit og Eni får starte opp oljefeltet Goliat, er det krevd store tunge konsekvensutredninger. Tunge prosesser som analyserer mulige og umulige konsekvenser av aktiviteten. I tillegg mange møter med kommuner, organisasjoner og andre interessenter hvor aktiviteten beskrives og drøftes. Altså en omfattende prosess som skal tilfredsstille samfunnets krav – med dertil hørende skatteregimer – før selskapene får starte sin innbringende aktivitet. Dette finner alle helt rimelig. Skulle bare mangle.

Tenk på konsekvenser av oljesøl langs kysten av Nordkapp, Måsøy og vestover. Derfor er det igangsatt en rekke oljevern-tiltak, blant annet. På toppen av disse formelle krav, ligger kravet fra Finnmark om at olje og gass skal føres i land i Finnmark for å skape sysselsetning og ringvirkninger. Blir ikke oljen ført i land – kan den bare ligge der inntil videre. Det kommer alltids tider senere…!

Hva så med mineralene på land? Skal vi bedømme etter debatten i etterkant at Fefos styre sa nei til oppstart nå og Sametinget det samme, har disse to organer begått en generaltabbe. Medlemmene er ikke levnet mye ære. De er i ferd med å forspille sjanser til verdiskaping i generasjoner framover. Finnmark er uforutsigbart. Vi sammenlignes med de verste regimer, av ”kloke” analytikere i internasjonale gruveselskaper.
Det er all grunn til å hisse seg ned mange hakk. Denne saken må vi som Finnmarkinger klare å løse. Mineralene ligger i Finnmarks grunn også i morgen. Det vil alltid være interesse for utvinning. Det viser historien.

Som innbyggere i fylket er vi satt i en unik posisjon. Vi råder over fylkets ressurser! Gjør vi kloke valg og sørger for å bruke vårt eget redskap, Fefo, vil vi bestemme utviklinga i eget fylke. En utvikling som inkluderer alle som bor og virker i fylket.
I stedet for å lage kamper hvor Fefo stilles opp som motstander, må vi erkjenne at Fefo er vår mulighet og medspiller. At styret fatter ett og annet vedtak ikke alle er enige i, må vi akseptere og leve med. Det samme skjer innad i partier, i kommuner, på fylket og Stortinget. Derfor kan det ikke være noe ulykke for generasjoner framover at det gjennomføres en konsekvensutredning for mineralutvinningen. Mineralene ligger jo der til evig tid.

Willy Ørnebakk, leder i Aps sametingsgruppe, synes jeg har en balansert tilnærming av saken: Følg saksbehandlingsreglene, få en utredning gjort, så behandler vi saken på nytt.
Vi har fått mulighet til å forvalte Finnmarks ressurser. Mer enn noen gang passer det å sitere det spanske dikt: ”Veien blir til mens du går”. Fefo, både styre og administrasjon, har en stor jobb å gjøre med å gi nok og kvalitetsmessig informasjon slik at samfunnsdebatten foregår på rette premisser. Her har det vært en positiv utvikling fra Fefos side.

Til slutt blir det opp til oss å være aktive medeiere i Fefo og spille inn forslag og løsninger på vårt felles ønske. Nemlig å utvikle Finnmark til beste for oss alle som bor og virker her. Gjennom Fefo er vi gitt rett til høste verdiskaping av ressursene på land i Finnmark. Vi setter betingelser og rammer. Den muligheten må vi ikke sløse bort ved hals over hode gi rettighetene fra oss slik at verdiskapingen havner hos alle andre utenfor vårt fylke. Vi må ha tid til å utrede konsekvenser slik at alle sider med inngrep i naturen er vurdert. Innen petroleumssektoren er dette en del av systemet. Slik bør det også være for denne type store inngrep i Finnmarks natur.
Min anbefaling er å støtte strategien til Fefo om at en andel av overskudd på fylkets verdier føres tilbake til fylket via Fefo. Så kan vi drøfte hvordan overskudd og rikdom skal brukes. En artig og spennende debatt, hvor vi bestemmer. Har vi noen utfordringer i Finnmark som kunne trenge penger opptjent via Fefo?