Pressemelding
Stig Rune Nergaard 1.nestformann Finnmark FpU -
19.08.2009
Feilslått fiskeripolitikk
Det er skuffende når fiskeriministeren ikke innrømmer at regjeringene har hatt feilslått fiskeripolitikk i Finnmark og Nord-Norge for øvrig
Nyere forskning kan påvise at befolkningsnedgangen kom som følge av at staten ikke har fulgt opp leveringsplikten. Bakgrunnen for ordningen med leveringsplikt var ønsket om å gi fiskeindustrien i Nord-Norge stabil tilgang på råstoff fra en trålerflåte som kan fiske hele året, uavhengig av værforhold og fiskens sesongvandringer, Ordningen skulle sørge for økt produksjon, bedre lønnsomhet og trygge arbeidsplasser i områder som var spesielt avhengig av fiskeriene
Norge har i dag råderett over et av verdens største og rikeste matfat. Med en økende verdensbefolkning har vi et internasjonalt ansvar for å forvalte denne fornybare ressursen på en bærekraftig og langsiktig måte, slik at også fremtidige generasjoner har tilgang til mat.
Ved et norsk EU-medlemskap vil norsk hav bli EU-hav og norsk fisk EU-fisk, fordi EU fører en overnasjonal fiskeripolitikk. Norge vil for eksempel ikke lenger kunne sette fiskekvotene, dette vil EU-kommisjonen ta seg av. Og ser man historisk på EUs fiskeriforvaltningspolitikk er det grunn til bekymring. Selv om en av formålsparagrafene i EUs fiskeriforordning sier at fiskeriressursene skal bevares og forvaltes på en økologisk og forsvarlig måte, har EUs fiskeripolitikk ført til overfiske i flere av EUs havområder.
EEA (European Environment Agency) la i 2002 fram en rapport som konkluderte med at de kommersielle fiskebestandene i EUs havområder overhodet ikke er blitt forvaltet på en bærekraftig måte. I Nordøst-Atlanterhavet var 60-90 % av bestandene ikke forvaltet på en bærekraftig og forsvarlig måte. I Østersjøen var tallene på 75 % og i vestdelen av Irskehavet på hele 100 %. En annen rapport fra EEA som også kom ut i 2002 så på tilstanden til torskebestanden i Nordsjøen og også her var tallene dystre. Selv om man stengte deler av Nordsjøen i 2001 for torskefiske i 10 uker som et krisetiltak, var bestanden på et historisk bunnmål. Faren for at torskebestanden skulle kollapse ble betegnet som meget sannsynlig, hvis man ikke satte i gang andre tiltak. Disse tallene viser at EU har lagt opp til og ført en feilslått fiskeripolitikk, som har resultert i rovdrift på de kommersielle bestandene i EUs havområder.
I en periode der de norske torskekvotene har økt med 18.500 tonn, har tallet på torskeavhengige kystfiskefartøy gått ned med 23,8 prosent fra 2.604 fartøy i 2004 til 1.984 fartøy per 15. januar i år.
– Dette skyldes at det i 2003 ble åpnet for kjøp og salg av fiskekvoter i kystfiskeflåten under Bondevik II-regjeringen. Utviklingen har akselerert med Helga Pedersen som fiskeriminister, etter at hun åpnet for kvotesalg også for fartøyer helt ned til 11 meter. Det er mange fiskebåter og fiskeredere som har solgt kvotene sine ut av finnmark og til vestlandet. Dette er også en av grunnene til at staten ikke har greid å overholde og regulere leveringsforpliktelsene til fiskebrukene i finnmark og nord troms.
Store sprik
I en rapport fra fiskeriforskning vises det till at Stortinget ved en rekke anledninger har gitt bred støtte til at utviklingen av fiskeriene skal styrkes til fordel for de fiskeriavhengige distriktene. Senest i Havressursloven som fra 2009 har fått en formålsparagraf der det blant annet heter at loven skal «medvirke til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunna» Men til nå har både den forrige regjeringen og den nåværende regjeringen ikke spilt en medvirkende rolle for å beholde befolkningen i finnmark. Med at man ikke har medvirket til å styrke fiskeri og leveringsforpliktelser, men styrket utviklingen av utstyret man fisker med, har det ledet til at befolkningsveksten har vært negativt siden 2001 i finnmark.
Omfordeling
I en studie fra fiskerihøyskolen av Torrbjørn Trondsen «Fordeling av kvoteandeler for torsk nord for 62 breddegrad» dokumenterer man at det også har skjedd en omfordeling av torskekvotene. De store havgående fartøyene(fabrikk trålere) opprettholder sin relative andel av torskekvotene, mens den mindre kystflåten har avgitt kvoter til fordel for fritidsfiskere og forskningsfiske.
– Det er denne utviklingen med en stadig sterkere konsentrasjon av kvoter og en omfordeling til større fartøy vi bør stå i mot. Fiskeridepartementet har avvist dette, men rapporten fra Torbjørn Trondsen dokumenterer at det er dette som skjer
Ryggraden
Kystfiskerne som fisker etter torsk med konvensjonelle redskaper i fartøy under 28 meter, utgjør hele 80 prosent av de 9.200 fiskerne i den norske helårsdrevne fiskeflåten.
– De har tradisjonelt vært ryggraden i den fiskeribaserte kystbosetningen, sier Trondsen.
I studien har han også sett på geografiske utslag av struktureringen (sammenslåingen av kvoter) i kystflåten. Ni av ti kvoteoverføringer har skjedd i Nord-Norge og Møre og Romsdal. I Nord-Norge har 25 kommuner økt sine kvoteandeler, mens 51 kommuner har fått redusert sine andeler.
«De kommuner som har fått økt sine kvoteandeler er også slike som samlet sett har hatt økning i folketallet, mens de kommunene som har mistet kvoteandeler, har samlet sett minsket folketallet», heter det i studien fra fiskerihøyskolen
Blant kvotevinnerne er kommuner som Tromsø, Vestvågøy, Ålesund og Hammerfest. På taperlister finner man mer utsatte kommuner som Hasvik og Vardø i Finnmark, Herøy, Øksnes, Hadsel og Lødingen i Nordland, og Torsken og Harstad i Troms.
VI i FrP vil at det må sikres en optimal utnyttelse av våre fiskebestander, samt en effektiv kontroll mot ureglementert fiske og overbeskatning i norsk- og internasjonalt farvann. Samt av vi må kjempe for en mer rettferdig fordeling av fiskekvoter for de minste båtene, og vi må sørge for at man opprettholder leveringsforpliktelsene til ferskfisktrålerene. Vi må også sørge for at det blir gitt sanksjoner til de som ikke overholder disse forpliktelsene
Nyere forskning kan påvise at befolkningsnedgangen kom som følge av at staten ikke har fulgt opp leveringsplikten. Bakgrunnen for ordningen med leveringsplikt var ønsket om å gi fiskeindustrien i Nord-Norge stabil tilgang på råstoff fra en trålerflåte som kan fiske hele året, uavhengig av værforhold og fiskens sesongvandringer, Ordningen skulle sørge for økt produksjon, bedre lønnsomhet og trygge arbeidsplasser i områder som var spesielt avhengig av fiskeriene
Norge har i dag råderett over et av verdens største og rikeste matfat. Med en økende verdensbefolkning har vi et internasjonalt ansvar for å forvalte denne fornybare ressursen på en bærekraftig og langsiktig måte, slik at også fremtidige generasjoner har tilgang til mat.
Ved et norsk EU-medlemskap vil norsk hav bli EU-hav og norsk fisk EU-fisk, fordi EU fører en overnasjonal fiskeripolitikk. Norge vil for eksempel ikke lenger kunne sette fiskekvotene, dette vil EU-kommisjonen ta seg av. Og ser man historisk på EUs fiskeriforvaltningspolitikk er det grunn til bekymring. Selv om en av formålsparagrafene i EUs fiskeriforordning sier at fiskeriressursene skal bevares og forvaltes på en økologisk og forsvarlig måte, har EUs fiskeripolitikk ført til overfiske i flere av EUs havområder.
EEA (European Environment Agency) la i 2002 fram en rapport som konkluderte med at de kommersielle fiskebestandene i EUs havområder overhodet ikke er blitt forvaltet på en bærekraftig måte. I Nordøst-Atlanterhavet var 60-90 % av bestandene ikke forvaltet på en bærekraftig og forsvarlig måte. I Østersjøen var tallene på 75 % og i vestdelen av Irskehavet på hele 100 %. En annen rapport fra EEA som også kom ut i 2002 så på tilstanden til torskebestanden i Nordsjøen og også her var tallene dystre. Selv om man stengte deler av Nordsjøen i 2001 for torskefiske i 10 uker som et krisetiltak, var bestanden på et historisk bunnmål. Faren for at torskebestanden skulle kollapse ble betegnet som meget sannsynlig, hvis man ikke satte i gang andre tiltak. Disse tallene viser at EU har lagt opp til og ført en feilslått fiskeripolitikk, som har resultert i rovdrift på de kommersielle bestandene i EUs havområder.
I en periode der de norske torskekvotene har økt med 18.500 tonn, har tallet på torskeavhengige kystfiskefartøy gått ned med 23,8 prosent fra 2.604 fartøy i 2004 til 1.984 fartøy per 15. januar i år.
– Dette skyldes at det i 2003 ble åpnet for kjøp og salg av fiskekvoter i kystfiskeflåten under Bondevik II-regjeringen. Utviklingen har akselerert med Helga Pedersen som fiskeriminister, etter at hun åpnet for kvotesalg også for fartøyer helt ned til 11 meter. Det er mange fiskebåter og fiskeredere som har solgt kvotene sine ut av finnmark og til vestlandet. Dette er også en av grunnene til at staten ikke har greid å overholde og regulere leveringsforpliktelsene til fiskebrukene i finnmark og nord troms.
Store sprik
I en rapport fra fiskeriforskning vises det till at Stortinget ved en rekke anledninger har gitt bred støtte til at utviklingen av fiskeriene skal styrkes til fordel for de fiskeriavhengige distriktene. Senest i Havressursloven som fra 2009 har fått en formålsparagraf der det blant annet heter at loven skal «medvirke til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunna» Men til nå har både den forrige regjeringen og den nåværende regjeringen ikke spilt en medvirkende rolle for å beholde befolkningen i finnmark. Med at man ikke har medvirket til å styrke fiskeri og leveringsforpliktelser, men styrket utviklingen av utstyret man fisker med, har det ledet til at befolkningsveksten har vært negativt siden 2001 i finnmark.
Omfordeling
I en studie fra fiskerihøyskolen av Torrbjørn Trondsen «Fordeling av kvoteandeler for torsk nord for 62 breddegrad» dokumenterer man at det også har skjedd en omfordeling av torskekvotene. De store havgående fartøyene(fabrikk trålere) opprettholder sin relative andel av torskekvotene, mens den mindre kystflåten har avgitt kvoter til fordel for fritidsfiskere og forskningsfiske.
– Det er denne utviklingen med en stadig sterkere konsentrasjon av kvoter og en omfordeling til større fartøy vi bør stå i mot. Fiskeridepartementet har avvist dette, men rapporten fra Torbjørn Trondsen dokumenterer at det er dette som skjer
Ryggraden
Kystfiskerne som fisker etter torsk med konvensjonelle redskaper i fartøy under 28 meter, utgjør hele 80 prosent av de 9.200 fiskerne i den norske helårsdrevne fiskeflåten.
– De har tradisjonelt vært ryggraden i den fiskeribaserte kystbosetningen, sier Trondsen.
I studien har han også sett på geografiske utslag av struktureringen (sammenslåingen av kvoter) i kystflåten. Ni av ti kvoteoverføringer har skjedd i Nord-Norge og Møre og Romsdal. I Nord-Norge har 25 kommuner økt sine kvoteandeler, mens 51 kommuner har fått redusert sine andeler.
«De kommuner som har fått økt sine kvoteandeler er også slike som samlet sett har hatt økning i folketallet, mens de kommunene som har mistet kvoteandeler, har samlet sett minsket folketallet», heter det i studien fra fiskerihøyskolen
Blant kvotevinnerne er kommuner som Tromsø, Vestvågøy, Ålesund og Hammerfest. På taperlister finner man mer utsatte kommuner som Hasvik og Vardø i Finnmark, Herøy, Øksnes, Hadsel og Lødingen i Nordland, og Torsken og Harstad i Troms.
VI i FrP vil at det må sikres en optimal utnyttelse av våre fiskebestander, samt en effektiv kontroll mot ureglementert fiske og overbeskatning i norsk- og internasjonalt farvann. Samt av vi må kjempe for en mer rettferdig fordeling av fiskekvoter for de minste båtene, og vi må sørge for at man opprettholder leveringsforpliktelsene til ferskfisktrålerene. Vi må også sørge for at det blir gitt sanksjoner til de som ikke overholder disse forpliktelsene
