Pressemelding
Ingolf E. Eriksen 1 fylkestingskandidat Kp -
08.09.2015
FINNMARK - FREMTIDENS VEKSTSENTER
Vi hører til stadighet at Finnmark eksporterer mest i kr. pr. innbygger i landet. Men gir dette arbeidsplasser og verdiskapning i Finnmark. Kystpartiet mener at vi i all for stor grad leverer råvarer og spesielt innenfor fiskerinæringen og olje/gass. Hadde vi fått foreldet ressursene som tas opp av havet utenfor Finnmark kunne vi ha etablert mange nye arbeidsplasser i fylket.
I dag har vi rekordhøye kvoter for torsk, samtidig som vi ser vi at det blir færre fiskeindustrianlegg som bearbeider fisk og mer og mer råstoff blir fryst ombord i havfiskefartøy og sendt ubearbeid ut av landet.
Kapitalen disse fiskeressursene representerer skulle gå til å utvikle samfunnene langs kysten, men går i stedet til bankene som finansierer frysetrålerne og aksjeeiere. Dette har Kystpartiet i flere ti år påpekt og kommet med konstruktive forslag for å få en fiskeripolitikk som gir kysten utvikling. Vi har vært helt klar på at trålernes levering og bearbeidingsplikt skulle overholdes, ikke tillate salg av kvoter ut av fylket, vært mot ytterligere strukturering, vært mot at Norway Seafood fikk skille trålerne fra landanleggene, mot regionalisering av leveringsforpliktelsene og for Kystfiskeutvalgets innstilling osv.
Høyre og Arbeiderpartiet har hatt makta de siste 10 år og ansvaret for den fiskeripolitikk som har ført til den situasjon vi har. Nå værende fiskeriminister har tillatt ytterligere strukturering innenfor havfiskeflåten, hun har tillatt kjøp og salg av kvoter, kommet med høringer om strukturering av fartøy under 11m. og endring av råfiske- og deltakerloven. Heldigvis er de siste forslagene lagt på is, for protestene var store og det er valg i år.
Høyre og FRP har tydelig vist at de satser på store tettsteder og sentrale strøk. Fylkeskommunene i Nord-Norge har fått 350 mill. mindre og nærings støtten til fylket er redusert med 30 %. Vi har også sett at statlige arbeidsplasser er lagt ned i distriktene og virkemidlene i tiltakssonen er svekket, samtidig som private store selskaper i større og større grad påvirker næringspolitikken.
ENI slapp og ta oljen til land i Finnmark og fikk tillatelse til produksjon til sjøs, så nært land at det vil være vanskelig å kreve at andre selskap som finner olje lengere til havs må ta oljen på land. Plan om en gassrørledning fra Barentshavet og ned til Europa er ett annet eksempel, på at bearbeiding og verdiskapning kommer alle andre til gode nasjonalt og internasjonalt, enn vårt eget fylke.
Leder av Finnmark Arbeiderparti Inga Lill Olsen sa nylig at hun angret på at hun gikk inn for å gi ENI tillatelsen. For en tid tilbake godtok hun sammen med daværende fiskeriminister Lisbeth Berg Hansen at markedet var så vanskelig på det tidspunkt at leveringsforpliktelsene for trålerne ikke kunne innskjerpes. Om hun eller Arbeiderpartiet I Finnmark hadde gått og krevd noe annet, ville det ikke hatt noe betydning, fordi dette var bestemt sentralt i Arbeiderpartiet. Det samme gjelder for øvrig både Høyre og FRP. Det de sentralt bestemmer må bare politikerne i Finnmark støtte opp om eller sitte stille og samtykke, selv om de vet dette går utover Finnmark sine interesser.
Kystpartiet mener fiskerinæringen er like viktig som jordbruket og Kystpartiet vil gjennom innskjerping av leveringsforpliktelsene, avgift på uforedlet råstoff og gode økonomiske rammevilkår sørge for at fiskeindustrien får nok fersk råstoff og gjøres i stand til å bearbeide råstoffet i Finnmark. Fiskeindustrien har i all for lang tid seilt sin egen sjø uten at noen regjeringspartier har lagt til rette for, bedre lønnsomhet, modernisering og effektivisering.
Hvorfor klarer vi ikke i Finnmark å få gjennomslag for en politikk, som gjør Finnmark i stand til å bli et vekstsenter og ikke en råvareleverandør som gjør at Finnmark nærmest kan sammenlignes med en koloni. Vi Finnmarkinger må i sterkere grad bestemme vilkårene for utnyttelse av ressursene enn hva vi frem til i dag har gjort, dersom vi skal få flere arbeidsplasser og en god utvikling innenfor, samferdsel, infrastruktur og utdanning.
Kystpartiet har i fylkestinget i den periode som er gått vært konstruktiv i næringspolitikken og da spesielt i samband med høringer innenfor fiskeripolitikken. Arbeide med å få økte rammer til de kommunale næringsfond er en annen sak vi har og vil arbeide for. Innenfor samferdsel, utdanning har vi prøvd så godt vi kan å gi distriktene like gode rammer som større sentra.
Vi har ikke klart å fått så mye oppmerksomhet, som de større partiene, men finnmarkingene skal vite at vi er å stole på i saker som gjelder Finnmarks fremtid.
Godt valg.
I dag har vi rekordhøye kvoter for torsk, samtidig som vi ser vi at det blir færre fiskeindustrianlegg som bearbeider fisk og mer og mer råstoff blir fryst ombord i havfiskefartøy og sendt ubearbeid ut av landet.
Kapitalen disse fiskeressursene representerer skulle gå til å utvikle samfunnene langs kysten, men går i stedet til bankene som finansierer frysetrålerne og aksjeeiere. Dette har Kystpartiet i flere ti år påpekt og kommet med konstruktive forslag for å få en fiskeripolitikk som gir kysten utvikling. Vi har vært helt klar på at trålernes levering og bearbeidingsplikt skulle overholdes, ikke tillate salg av kvoter ut av fylket, vært mot ytterligere strukturering, vært mot at Norway Seafood fikk skille trålerne fra landanleggene, mot regionalisering av leveringsforpliktelsene og for Kystfiskeutvalgets innstilling osv.
Høyre og Arbeiderpartiet har hatt makta de siste 10 år og ansvaret for den fiskeripolitikk som har ført til den situasjon vi har. Nå værende fiskeriminister har tillatt ytterligere strukturering innenfor havfiskeflåten, hun har tillatt kjøp og salg av kvoter, kommet med høringer om strukturering av fartøy under 11m. og endring av råfiske- og deltakerloven. Heldigvis er de siste forslagene lagt på is, for protestene var store og det er valg i år.
Høyre og FRP har tydelig vist at de satser på store tettsteder og sentrale strøk. Fylkeskommunene i Nord-Norge har fått 350 mill. mindre og nærings støtten til fylket er redusert med 30 %. Vi har også sett at statlige arbeidsplasser er lagt ned i distriktene og virkemidlene i tiltakssonen er svekket, samtidig som private store selskaper i større og større grad påvirker næringspolitikken.
ENI slapp og ta oljen til land i Finnmark og fikk tillatelse til produksjon til sjøs, så nært land at det vil være vanskelig å kreve at andre selskap som finner olje lengere til havs må ta oljen på land. Plan om en gassrørledning fra Barentshavet og ned til Europa er ett annet eksempel, på at bearbeiding og verdiskapning kommer alle andre til gode nasjonalt og internasjonalt, enn vårt eget fylke.
Leder av Finnmark Arbeiderparti Inga Lill Olsen sa nylig at hun angret på at hun gikk inn for å gi ENI tillatelsen. For en tid tilbake godtok hun sammen med daværende fiskeriminister Lisbeth Berg Hansen at markedet var så vanskelig på det tidspunkt at leveringsforpliktelsene for trålerne ikke kunne innskjerpes. Om hun eller Arbeiderpartiet I Finnmark hadde gått og krevd noe annet, ville det ikke hatt noe betydning, fordi dette var bestemt sentralt i Arbeiderpartiet. Det samme gjelder for øvrig både Høyre og FRP. Det de sentralt bestemmer må bare politikerne i Finnmark støtte opp om eller sitte stille og samtykke, selv om de vet dette går utover Finnmark sine interesser.
Kystpartiet mener fiskerinæringen er like viktig som jordbruket og Kystpartiet vil gjennom innskjerping av leveringsforpliktelsene, avgift på uforedlet råstoff og gode økonomiske rammevilkår sørge for at fiskeindustrien får nok fersk råstoff og gjøres i stand til å bearbeide råstoffet i Finnmark. Fiskeindustrien har i all for lang tid seilt sin egen sjø uten at noen regjeringspartier har lagt til rette for, bedre lønnsomhet, modernisering og effektivisering.
Hvorfor klarer vi ikke i Finnmark å få gjennomslag for en politikk, som gjør Finnmark i stand til å bli et vekstsenter og ikke en råvareleverandør som gjør at Finnmark nærmest kan sammenlignes med en koloni. Vi Finnmarkinger må i sterkere grad bestemme vilkårene for utnyttelse av ressursene enn hva vi frem til i dag har gjort, dersom vi skal få flere arbeidsplasser og en god utvikling innenfor, samferdsel, infrastruktur og utdanning.
Kystpartiet har i fylkestinget i den periode som er gått vært konstruktiv i næringspolitikken og da spesielt i samband med høringer innenfor fiskeripolitikken. Arbeide med å få økte rammer til de kommunale næringsfond er en annen sak vi har og vil arbeide for. Innenfor samferdsel, utdanning har vi prøvd så godt vi kan å gi distriktene like gode rammer som større sentra.
Vi har ikke klart å fått så mye oppmerksomhet, som de større partiene, men finnmarkingene skal vite at vi er å stole på i saker som gjelder Finnmarks fremtid.
Godt valg.
