Pressemelding
Eva M. Nielsen (ap) Medlem Stortingets energi-og miljøkomiteen -
16.06.2006
FINNMARK I FRONT
For noen år tilbake, på et møte i Kirkenes, uttalte en av mine storingskollegaer følgende ” Nordområdepolitikk er hornmusikk, balalaika og litt kultur ”. Denne påstanden har Stoltenberg-regjeringen gjort til skamme, og nasjonen har tatt et kvantesprang for offensivt å møte alle de utfordringen vi ser i nordområdet.
Olje og gassutvinningen kommer til å være den dominerende drivkraft for fremtidig utvikling i Barentshavet, noe som også vil få konsekvenser for den norske politikken i nord.
Sysselsettingen innenfor de tradisjonelle næringene i Nord-Norge som fiskeri og havbruk har gått ned de senere år. Det er derfor behov ny virksomhet og nye næringer som sammen med de eksisterende kan skape et robust grunnlag for bosettingen. I løpet av en 10 til 15 års periode vil petroleumsvirksomheten bli en ny basisnæring i Finnmark
På Melkøya utenfor Hammerfest er Snøhvitutbyggingen i ferd med å ferdigstille første byggetrinn. Forberedende planlegging for andre trinn settes nå i gang, med muligheter for et tog tre. De lovende funnene på Goliatfeltet åpner for innlandføring av olje. I Nord-Norge er det stort fokus på ilandføring og de ringvirkninger dette kan medføre. Dette er nærmest et folkekrav, og et svært berettiget krav. Fra mitt ståsted på Stortinget vil jeg jobbe intenst for at olje- og gassvirksomheten skal gi sysselsetting, vekst og trygg bosetting i regionen.
På russisk side går nå utviklingen i et relativt høyt tempo. Den planlagte utbyggingen av Shtokman-feltet og russisk oljetransport gjennom Barentshavet kan få betydning for Finnmarks utvikling. Økt aktivitet langs Murmansk-kysten og utbygging av oljefeltene i Pechorahavet er en ny mulighet for norsk petroleumsindustri. Dette under forutsetning av at det etableres et gjensidig samarbeid mellom norske og russiske bedriftsmiljøer.
Jeg er derfor glad for at Regjeringen legger opp til opptrappende beredskap langs norskekysten i takt med økt sjøtransport og annen virksomhet. I den forbindelse vil jeg sitere leder ved Havforskningsinstituttet, Bjørn Johannesen som i møte med energi- og miljøkomiteen slo fast følgende ” Sammenbrudd i det norsk/russiske fiskerisamarbeidet er den største trusselen for Barentshavet.
Flere nord-norske instanser understreker at langsiktig industri- og kompetanseutvikling og maksimering av ringvirkninger i landsdelen er en forutsetning for petroleumsutvikling i nord. Gitt en slik forutsetning har olje- og gassutvinning stor støtte blant befolkningen, og også blant fiskarlagets medlemmer.
Mulighetene for ny samfunnsutvikling og næringsutvikling vektlegges sterkt, og det er store forventninger til hva regionen og nasjonen kan få til av ringvirkninger av petroleumsutviklingen, både når det gjelder kompetanse og kvalifiseringstiltak, næringsutvikling og infrastruktur.
Jeg er derfor glad for at en samlet komite slå fast at det er nødvendig med en strategisk satsing på infrastruktur i regionen. Videre sier en samlet komite ” En slik satsing på nødvendig infrastruktur vil etter komiteens oppfatning være en naturlig del av nordområdesatsingen og et nødvendig tiltak for å kunne få en vellykket petroleumsutvikling i Nord-Norge. ”
Fra Finnmarks side er bør vi være godt fornøyd med at områdene sør og vest for Snøhvit og Goliatfeltene gjenåpnes. Dette vil styrke ressursgrunnlaget for de to feltene og sikre en langsiktig og effektiv utnyttelse av den infrastruktur som er i ferd med å etablere seg i området.
At tidligere boretidsbegrensninger i store deler av Barentshavet Sør er fjernet vil også bidra til høyere aktivitetsnivå og mer effektive operasjoner.
Eventyret om Snøhvit fortsetter og et nytt om Tornerose,
Tornerose-feltet er under skriving. I tråd med uttalelser både fra Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Namdalen og fra fylkestingene i Nordland, Troms og Finnmark vil nå oppmerksomheten rettes mot verdiskaping og ringvirkningsperspektivet.
Petroleumsaktivitet i nord vil gi en kraftig vekstimpuls ikke bare i form av antall nye arbeidsplasser, men også i form av økt optimisme, forbedret infrastruktur, økt privat investeringslyst og økende verdiskaping. Petroleumsvirksomheten vil gjøre det letter å etablere kunnskapsbaserte arbeidsplasser og være med å få høyt utdannet utflyttet ungdom til å vende tilbake til regionen.
Olje og gassutvinningen kommer til å være den dominerende drivkraft for fremtidig utvikling i Barentshavet, noe som også vil få konsekvenser for den norske politikken i nord.
Sysselsettingen innenfor de tradisjonelle næringene i Nord-Norge som fiskeri og havbruk har gått ned de senere år. Det er derfor behov ny virksomhet og nye næringer som sammen med de eksisterende kan skape et robust grunnlag for bosettingen. I løpet av en 10 til 15 års periode vil petroleumsvirksomheten bli en ny basisnæring i Finnmark
På Melkøya utenfor Hammerfest er Snøhvitutbyggingen i ferd med å ferdigstille første byggetrinn. Forberedende planlegging for andre trinn settes nå i gang, med muligheter for et tog tre. De lovende funnene på Goliatfeltet åpner for innlandføring av olje. I Nord-Norge er det stort fokus på ilandføring og de ringvirkninger dette kan medføre. Dette er nærmest et folkekrav, og et svært berettiget krav. Fra mitt ståsted på Stortinget vil jeg jobbe intenst for at olje- og gassvirksomheten skal gi sysselsetting, vekst og trygg bosetting i regionen.
På russisk side går nå utviklingen i et relativt høyt tempo. Den planlagte utbyggingen av Shtokman-feltet og russisk oljetransport gjennom Barentshavet kan få betydning for Finnmarks utvikling. Økt aktivitet langs Murmansk-kysten og utbygging av oljefeltene i Pechorahavet er en ny mulighet for norsk petroleumsindustri. Dette under forutsetning av at det etableres et gjensidig samarbeid mellom norske og russiske bedriftsmiljøer.
Jeg er derfor glad for at Regjeringen legger opp til opptrappende beredskap langs norskekysten i takt med økt sjøtransport og annen virksomhet. I den forbindelse vil jeg sitere leder ved Havforskningsinstituttet, Bjørn Johannesen som i møte med energi- og miljøkomiteen slo fast følgende ” Sammenbrudd i det norsk/russiske fiskerisamarbeidet er den største trusselen for Barentshavet.
Flere nord-norske instanser understreker at langsiktig industri- og kompetanseutvikling og maksimering av ringvirkninger i landsdelen er en forutsetning for petroleumsutvikling i nord. Gitt en slik forutsetning har olje- og gassutvinning stor støtte blant befolkningen, og også blant fiskarlagets medlemmer.
Mulighetene for ny samfunnsutvikling og næringsutvikling vektlegges sterkt, og det er store forventninger til hva regionen og nasjonen kan få til av ringvirkninger av petroleumsutviklingen, både når det gjelder kompetanse og kvalifiseringstiltak, næringsutvikling og infrastruktur.
Jeg er derfor glad for at en samlet komite slå fast at det er nødvendig med en strategisk satsing på infrastruktur i regionen. Videre sier en samlet komite ” En slik satsing på nødvendig infrastruktur vil etter komiteens oppfatning være en naturlig del av nordområdesatsingen og et nødvendig tiltak for å kunne få en vellykket petroleumsutvikling i Nord-Norge. ”
Fra Finnmarks side er bør vi være godt fornøyd med at områdene sør og vest for Snøhvit og Goliatfeltene gjenåpnes. Dette vil styrke ressursgrunnlaget for de to feltene og sikre en langsiktig og effektiv utnyttelse av den infrastruktur som er i ferd med å etablere seg i området.
At tidligere boretidsbegrensninger i store deler av Barentshavet Sør er fjernet vil også bidra til høyere aktivitetsnivå og mer effektive operasjoner.
Eventyret om Snøhvit fortsetter og et nytt om Tornerose,
Tornerose-feltet er under skriving. I tråd med uttalelser både fra Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Namdalen og fra fylkestingene i Nordland, Troms og Finnmark vil nå oppmerksomheten rettes mot verdiskaping og ringvirkningsperspektivet.
Petroleumsaktivitet i nord vil gi en kraftig vekstimpuls ikke bare i form av antall nye arbeidsplasser, men også i form av økt optimisme, forbedret infrastruktur, økt privat investeringslyst og økende verdiskaping. Petroleumsvirksomheten vil gjøre det letter å etablere kunnskapsbaserte arbeidsplasser og være med å få høyt utdannet utflyttet ungdom til å vende tilbake til regionen.
