Pressemelding
Wenche Pedersen Informasjonssjef Finnmark fylkeskommune -
13.04.2007
Finnmark som en region
Snart legger Kommunalkomiteen fram innstillinga om hva slags oppgaver de nye regionene skal få når de opprettes i 2010. Det kommer nemlig fortsatt til å bli et regionalt folkevalgt nivå i dette landet, og jeg syns det er veldig bra. Mitt håp er forøvrig at de nye regionene får mange nye arbeidsoppgaver i forhold til det som fylkeskommunene jobber med i dag.
Så er det spørsmålet om størrelsen på regionene. Jeg vil at Finnmark skal være en region. Mitt hovedargument er at dette handler om demokrati og retten til å styre oss sjøl. Finnmarkingene skal velge sine egne representanter til å styre regionen. Det må være finnmarkinger som har det politiske lederskapet i landets aller rikeste og også mest spennende fylke når vi tar utgangspunkt i beliggenhet og naturressurser.
Jeg skjønner absolutt ingenting når ordføreren i Alta får seg til å si at en sammenslåing med Troms faktisk vil gi Finnmark større makt. Har regionaliseringa gjennom helseforetak vært en stor lykke for Finnmark? Har regionaliseringa av Statens Vegvesen gitt oss mer innflytelse på pengebruken til veger og rassikring? Har sammenslåinga av NRK Troms og Finnmark gitt oss mer kvalitet? Eller for å snu det litt; har Universitetet i Tromsø – landsdelens universitet - vært kjempesynlig i Vadsø, Sør-Varanger eller Vardø? Jeg vil ikke at vi skal være en evig lillebror og slåss med Tromsø og Bodø om lokaliseringer når jeg vet at det er våre ressurser som skal gi velstand og vekst.
I dag er det politisk slåsskamp mellom kommunene om alle fylkeskommunale kroner; både de 730 millionene som fylkeskommunen bruker i sin drift i hele fylket og de 110 millionene som fordeles til regionalt utviklingsarbeid. Vil det bli enklere for Alta og Lebesby og få sin andel av den kaka når de skal slåss med hele Troms og kanskje også hele Nordland? Tenk bare på de basketakene som foregår om hver eneste skoleklasse i de videregående skolene rundt i fylket.
Disse politiske diskusjonene avgjøres av fylkestinget av folkevalgte fra alle kommunene. Selvsagt er det slik at ikke alle er fornøyd uansett hva resultatet blir. Ros er ikke det som dagens folkevalgte regionale nivå - fylkeskommunen - overøses av, men det gjøres en god jobb på veldig mange områder. En jobb som hele fylket nyter godt av. Og jeg minner om at regionreformen ikke bare handler om fylkeskommunen, det handler også om fylkesmannen og regionale statlige oppgaver.
Alta hadde ikke vært det store vekstsenter uten mange viktige vedtak i fylkestinget. Snøhvitutbygginga ble ikke bare kjempet fram av kommunepolitikere i Hammerfest, men sammen med fylkespolitikerne. Barentssamarbeidet er ikke bare Sør-Varanger; det er min uærbødige påstand at fylkeskommunen har spilt en særdeles viktig rolle i den utviklinga. Næringshagene har vært et samarbeid. Kulturlivet – jeg nevner i denne sammenhengen bare Ungdommens Kulturmønstring og Musikk i Finnmark – har hatt fokus hos fylkespolitikerne. Kulturnæringssatsinga skaper interesse langt utenfor Finnmark. Prosjektet Fiskeripolitikk med finnmarksvri har ”gitt ” oss verdens mest spennende fiskeriminister osv osv.
Nå må vi ikke la oss blende av dem som mener at det meste i dette landet handler om størrelse; helst så stort som mulig fordi da blir det visstnok så effektivt….. Otto Strand hører til dem som mener at der et offensivt og nytenkende å slå seg sammen i hele landsdelen.
Jeg tror ikke på det. Vil de ha store regioner lenger sør, så la dem ha det. La oss prøve oss med en mindre region, som har få og flinke mennesker, men som er størst i utstrekning og som har de største ressursene og de største mulighetene.
Finnmarkingene har heldigvis gjennom to meningsmålinger sagt at de er enige med meg. De fleste av oss vil beholde Finnmark som en egen region. Vi vil ha våre egne regionpolitikere som alltid vil ha ordføreren i Alta og ordføreren i Sør-Varanger på nakken. Og regionpolitikerne kommer fortsatt til å lytte til disse ordførerne, slik fylkespolitikerne gjør i dag. Tro det eller ei!
Så er det spørsmålet om størrelsen på regionene. Jeg vil at Finnmark skal være en region. Mitt hovedargument er at dette handler om demokrati og retten til å styre oss sjøl. Finnmarkingene skal velge sine egne representanter til å styre regionen. Det må være finnmarkinger som har det politiske lederskapet i landets aller rikeste og også mest spennende fylke når vi tar utgangspunkt i beliggenhet og naturressurser.
Jeg skjønner absolutt ingenting når ordføreren i Alta får seg til å si at en sammenslåing med Troms faktisk vil gi Finnmark større makt. Har regionaliseringa gjennom helseforetak vært en stor lykke for Finnmark? Har regionaliseringa av Statens Vegvesen gitt oss mer innflytelse på pengebruken til veger og rassikring? Har sammenslåinga av NRK Troms og Finnmark gitt oss mer kvalitet? Eller for å snu det litt; har Universitetet i Tromsø – landsdelens universitet - vært kjempesynlig i Vadsø, Sør-Varanger eller Vardø? Jeg vil ikke at vi skal være en evig lillebror og slåss med Tromsø og Bodø om lokaliseringer når jeg vet at det er våre ressurser som skal gi velstand og vekst.
I dag er det politisk slåsskamp mellom kommunene om alle fylkeskommunale kroner; både de 730 millionene som fylkeskommunen bruker i sin drift i hele fylket og de 110 millionene som fordeles til regionalt utviklingsarbeid. Vil det bli enklere for Alta og Lebesby og få sin andel av den kaka når de skal slåss med hele Troms og kanskje også hele Nordland? Tenk bare på de basketakene som foregår om hver eneste skoleklasse i de videregående skolene rundt i fylket.
Disse politiske diskusjonene avgjøres av fylkestinget av folkevalgte fra alle kommunene. Selvsagt er det slik at ikke alle er fornøyd uansett hva resultatet blir. Ros er ikke det som dagens folkevalgte regionale nivå - fylkeskommunen - overøses av, men det gjøres en god jobb på veldig mange områder. En jobb som hele fylket nyter godt av. Og jeg minner om at regionreformen ikke bare handler om fylkeskommunen, det handler også om fylkesmannen og regionale statlige oppgaver.
Alta hadde ikke vært det store vekstsenter uten mange viktige vedtak i fylkestinget. Snøhvitutbygginga ble ikke bare kjempet fram av kommunepolitikere i Hammerfest, men sammen med fylkespolitikerne. Barentssamarbeidet er ikke bare Sør-Varanger; det er min uærbødige påstand at fylkeskommunen har spilt en særdeles viktig rolle i den utviklinga. Næringshagene har vært et samarbeid. Kulturlivet – jeg nevner i denne sammenhengen bare Ungdommens Kulturmønstring og Musikk i Finnmark – har hatt fokus hos fylkespolitikerne. Kulturnæringssatsinga skaper interesse langt utenfor Finnmark. Prosjektet Fiskeripolitikk med finnmarksvri har ”gitt ” oss verdens mest spennende fiskeriminister osv osv.
Nå må vi ikke la oss blende av dem som mener at det meste i dette landet handler om størrelse; helst så stort som mulig fordi da blir det visstnok så effektivt….. Otto Strand hører til dem som mener at der et offensivt og nytenkende å slå seg sammen i hele landsdelen.
Jeg tror ikke på det. Vil de ha store regioner lenger sør, så la dem ha det. La oss prøve oss med en mindre region, som har få og flinke mennesker, men som er størst i utstrekning og som har de største ressursene og de største mulighetene.
Finnmarkingene har heldigvis gjennom to meningsmålinger sagt at de er enige med meg. De fleste av oss vil beholde Finnmark som en egen region. Vi vil ha våre egne regionpolitikere som alltid vil ha ordføreren i Alta og ordføreren i Sør-Varanger på nakken. Og regionpolitikerne kommer fortsatt til å lytte til disse ordførerne, slik fylkespolitikerne gjør i dag. Tro det eller ei!
