Pressemelding
Arne Pedersen -
22.01.2011
Finnmarks fiskeriforvaltning
Kystfiskeutvalget foreslo en modell med en egen Finnmarks fiskeriforvaltning. Dette forvaltningsorganet er omdiskutert fordi vi dermed vil få en regional fiskeriforvaltning.
Det var Arbeiderpartiet og dagens justisminister Storberget (AP), som i sin tid, som saksordfører for finnmarksloven, sto i spissen for stortingets uttalelse om kyst- og fjordbefolkningens rett til fiskeressursene.
Dette uttalte Justiskomiteen da de behandlet Finnmarksloven, dvs Inst.O.nr.80 (2004-2005) sitat; Det kan etter flertallets mening ikke utelukkes at det foreligger føringer både i folkeretten og i norsk rett for å ta særlig hensyn til fisket i sjøsamiske områder i utformingen og praktiseringen av fiskeriforvaltningen. I forhold til dagens aktuelle situasjon er det imidlertid ikke utredet konkret hvordan disse hensyn mest effektivt og hensiktsmessig kan ivaretas i den løpende fiskeriforvaltningen.
Flertallet er kjent med at sjøfiske en viktig del av det næringsmessige grunnlaget for samisk kultur. De sjøsamiske tradisjonene med kystfiske har i dagens regelverk et usikkert vern. Det er derfor viktig at muligheten for fortsatt sjøsamisk kystfiske sikres. Flertallet mener at en utredning av disse spørsmålene bør foretas av Regjeringen, i samråd med Sametinget og Finnmark fylkesting.
Innstillingen fra justiskomiteen om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) var delt i punkt A og B. Punkt A var komiteens innstilling til Stortinget om selve lovteksten i finnmarksloven, punkt B var et pålegg til regjeringen om å komme tilbake til retten til fiske i havet utenfor Finnmark.
Sitat fra innstillingen; Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre slike vedtak
A. (Her følger lovteksten til finnmarksloven som ikke refereres her)
B. Stortinget ber Regjeringen snarest mulig foreta en utredning av samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark, herunder minimumskvote for båter under ti meter, og fremme en oppfølgende sak om dette for Stortinget.
Smith-utvalget har gjort dette for regjeringen. Forslaget fra utvalget er i tråd med Arbeiderpartiets vedtatte politikk om landets folkerettslige forpliktelser. Dette kan neppe gjøres uten at det materialiserer seg bl a gjennom en egen fiskeriforvaltning der den befolkning dette gjelder kan delta i beslutningsprosessen når rettigheter skal sikres. Det er ikke tilstrekkelig å avvise utvalgets forvaltningsmodell, man bør i det minste starte diskusjonen om hvordan forvaltningen kan være. Landsmøtet i Arbeiderpartiet har slått fast at, sitat: Som urfolk har samene et folkerettslig krav på et særlig kulturvern. Arbeiderpartiet har med andre ord gått inn for å følge opp de folkerettslige forpliktelser som landet har påtatt seg.
Partiet har flere programformuleringer som støtter opp om Kystfiskutvalgets forslag, sitat; Fiskeressursene må forvaltes innenfor bærekraftige rammer og med et mest mulig stabilt uttak fra år til år. De skal ikke privatiseres. Ingen skal kunne eie en fast andel av den til enhver tid fastsatte kvoten. Kystfiskeutvalget foreslår nettopp dette.
For å motvirke at omsetning av fartøy med fiskerettigheter kan rive bort grunnlaget for arbeidsplassene i mange kystsamfunn, må samfunnets mulighet for styring av fiskekvotene styrkes. Kystfiskeutvalget foreslår nettopp dette.
På et annet sted i programmet styrkes partiets politikk om regional forvaltning og motstand mot privateide kvoter. Arbeiderpartiet mener at den norske andelen av fiskeressursene er en nasjonal ressurs, og at forvaltningen av denne er et nasjonalt ansvar. Vi ønsker - i tråd med vår politikk overfor regionene - å øke det regionale nivås innflytelse i forvaltningen av fiskeressursene for å styrke næringslivet og bosettingen i kystområdene.
Formuleringene er ikke direkte knyttet til tema om urfolksretten, men den er likevel en støtte for Kystutvalgets forslag til forvaltning og ikke en avvisning av den. Partiprogrammet kan ikke brukes som grunnlag for å avvise forslaget fra Smith-utvalget.
Formuleringene fra landsmøtet om at fiskeressursene skal ikke privatiseres. Ingen skal kunne eie en fast andel av den til enhver tid fastsatte kvoten. For å motvirke at omsetning av fartøy med fiskerettigheter kan rive bort grunnlaget for arbeidsplassene i mange kystsamfunn, må samfunnets mulighet for styring av fiskekvotene styrkes, er nettopp hva Kystfiskeutvalget foreslår. Tar vi med i tillegg hva landsmøtet har sagt om norsk samepolitikk skulle våre tillitsvalgte i storting og regjering ha ditto et vedtak i partiet å støtte seg til i arbeidet med føre Kystfiskeutvalgets lovforslag gjennom i Stortinget. Arbeiderpartiet vil gi Sametinget reell innflytelse på områder som er viktig for det samiske samfunn. Ingen er vel i tvil om at forslagene fra Smith-utvalget er viktig for det samiske samfunn.
Soria Moria 2 er dessuten klar og gir fiskeriminister Berg Hansen et godt grunnlag for å lose i land Kystfiskeutvalgts forslag. Sitat; Regjeringen vil arbeide videre med Samerettsutvalget sør for Finnmark og Kystfiskeutvalget.
Der er ingen holdepunkter for å avvise forslaget fra Smith-utvalget om egen finnmarksforvaltning med bakgrunn i landsmøtevedtak i Arbeiderpartiet. Det bør være slik at for våre tillitsvalgte må det være viktigere hva partiet har vedtatt enn hva Norges Fiskarlag måtte mene i denne saken. Grunnholdningen i lovforslaget fra Kystutvalget er tvers igjennom sosialdemokratisk. I Arbeiderpartiet er programmet en forpliktelse med et særlig ansvar lagt på partiets sentralstyre. Spørsmål er om Senterpartiet og SV er så sterkt i mot regional innflytelse at de vil blokkere for Arbeiderpartiet, slik kan det vel ikke være?
Det var Arbeiderpartiet og dagens justisminister Storberget (AP), som i sin tid, som saksordfører for finnmarksloven, sto i spissen for stortingets uttalelse om kyst- og fjordbefolkningens rett til fiskeressursene.
Dette uttalte Justiskomiteen da de behandlet Finnmarksloven, dvs Inst.O.nr.80 (2004-2005) sitat; Det kan etter flertallets mening ikke utelukkes at det foreligger føringer både i folkeretten og i norsk rett for å ta særlig hensyn til fisket i sjøsamiske områder i utformingen og praktiseringen av fiskeriforvaltningen. I forhold til dagens aktuelle situasjon er det imidlertid ikke utredet konkret hvordan disse hensyn mest effektivt og hensiktsmessig kan ivaretas i den løpende fiskeriforvaltningen.
Flertallet er kjent med at sjøfiske en viktig del av det næringsmessige grunnlaget for samisk kultur. De sjøsamiske tradisjonene med kystfiske har i dagens regelverk et usikkert vern. Det er derfor viktig at muligheten for fortsatt sjøsamisk kystfiske sikres. Flertallet mener at en utredning av disse spørsmålene bør foretas av Regjeringen, i samråd med Sametinget og Finnmark fylkesting.
Innstillingen fra justiskomiteen om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) var delt i punkt A og B. Punkt A var komiteens innstilling til Stortinget om selve lovteksten i finnmarksloven, punkt B var et pålegg til regjeringen om å komme tilbake til retten til fiske i havet utenfor Finnmark.
Sitat fra innstillingen; Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre slike vedtak
A. (Her følger lovteksten til finnmarksloven som ikke refereres her)
B. Stortinget ber Regjeringen snarest mulig foreta en utredning av samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark, herunder minimumskvote for båter under ti meter, og fremme en oppfølgende sak om dette for Stortinget.
Smith-utvalget har gjort dette for regjeringen. Forslaget fra utvalget er i tråd med Arbeiderpartiets vedtatte politikk om landets folkerettslige forpliktelser. Dette kan neppe gjøres uten at det materialiserer seg bl a gjennom en egen fiskeriforvaltning der den befolkning dette gjelder kan delta i beslutningsprosessen når rettigheter skal sikres. Det er ikke tilstrekkelig å avvise utvalgets forvaltningsmodell, man bør i det minste starte diskusjonen om hvordan forvaltningen kan være. Landsmøtet i Arbeiderpartiet har slått fast at, sitat: Som urfolk har samene et folkerettslig krav på et særlig kulturvern. Arbeiderpartiet har med andre ord gått inn for å følge opp de folkerettslige forpliktelser som landet har påtatt seg.
Partiet har flere programformuleringer som støtter opp om Kystfiskutvalgets forslag, sitat; Fiskeressursene må forvaltes innenfor bærekraftige rammer og med et mest mulig stabilt uttak fra år til år. De skal ikke privatiseres. Ingen skal kunne eie en fast andel av den til enhver tid fastsatte kvoten. Kystfiskeutvalget foreslår nettopp dette.
For å motvirke at omsetning av fartøy med fiskerettigheter kan rive bort grunnlaget for arbeidsplassene i mange kystsamfunn, må samfunnets mulighet for styring av fiskekvotene styrkes. Kystfiskeutvalget foreslår nettopp dette.
På et annet sted i programmet styrkes partiets politikk om regional forvaltning og motstand mot privateide kvoter. Arbeiderpartiet mener at den norske andelen av fiskeressursene er en nasjonal ressurs, og at forvaltningen av denne er et nasjonalt ansvar. Vi ønsker - i tråd med vår politikk overfor regionene - å øke det regionale nivås innflytelse i forvaltningen av fiskeressursene for å styrke næringslivet og bosettingen i kystområdene.
Formuleringene er ikke direkte knyttet til tema om urfolksretten, men den er likevel en støtte for Kystutvalgets forslag til forvaltning og ikke en avvisning av den. Partiprogrammet kan ikke brukes som grunnlag for å avvise forslaget fra Smith-utvalget.
Formuleringene fra landsmøtet om at fiskeressursene skal ikke privatiseres. Ingen skal kunne eie en fast andel av den til enhver tid fastsatte kvoten. For å motvirke at omsetning av fartøy med fiskerettigheter kan rive bort grunnlaget for arbeidsplassene i mange kystsamfunn, må samfunnets mulighet for styring av fiskekvotene styrkes, er nettopp hva Kystfiskeutvalget foreslår. Tar vi med i tillegg hva landsmøtet har sagt om norsk samepolitikk skulle våre tillitsvalgte i storting og regjering ha ditto et vedtak i partiet å støtte seg til i arbeidet med føre Kystfiskeutvalgets lovforslag gjennom i Stortinget. Arbeiderpartiet vil gi Sametinget reell innflytelse på områder som er viktig for det samiske samfunn. Ingen er vel i tvil om at forslagene fra Smith-utvalget er viktig for det samiske samfunn.
Soria Moria 2 er dessuten klar og gir fiskeriminister Berg Hansen et godt grunnlag for å lose i land Kystfiskeutvalgts forslag. Sitat; Regjeringen vil arbeide videre med Samerettsutvalget sør for Finnmark og Kystfiskeutvalget.
Der er ingen holdepunkter for å avvise forslaget fra Smith-utvalget om egen finnmarksforvaltning med bakgrunn i landsmøtevedtak i Arbeiderpartiet. Det bør være slik at for våre tillitsvalgte må det være viktigere hva partiet har vedtatt enn hva Norges Fiskarlag måtte mene i denne saken. Grunnholdningen i lovforslaget fra Kystutvalget er tvers igjennom sosialdemokratisk. I Arbeiderpartiet er programmet en forpliktelse med et særlig ansvar lagt på partiets sentralstyre. Spørsmål er om Senterpartiet og SV er så sterkt i mot regional innflytelse at de vil blokkere for Arbeiderpartiet, slik kan det vel ikke være?
