Pressemelding
Runar Sjåstad Fylkesvaraordfører i Finnmark, Ap -
13.03.2007
Fiskarlaget bløffer om distriktskvoteordningen
Distriktskvoteordningen for torsk har fått svært dårlig omtale i mediene. Dette skyldes først og fremst at Norges Fiskarlag ensidig har kommet til orde med kritikk som er løsrevet fra fakta, men også at mediene ofte tar alt som kommer fra Fiskarlaget, for god fisk.
Når det gjelder distriktskvotene prater leder i Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen, mot bedre vitende. Han tar kun hensyn til vestlandsk fiskerikapital, uten å bry seg om industriarbeidsplasser langs Finnmarkskysten.
Skal vi tro Norges Fiskarlag er det blant annet negativt at det i vinter er skapt 11 nye årsverk i fiskerinæringen i Finnmark, og at noen av Europas ledende industribedrifter får tilført råstoff på en tid av året det vanligvis er stille på fiskebrukene. Skal vi tro Norges Fiskarlag er det også like umulig å fiske torsk i desember, som det er å plukke multebær i november. Alle vet at dette er feil.
Reidar Nilsen og Norges Fiskarlag feilinformerer også når de hevder at alle taper penger på distriktskvoteordningen. Hovedproblemet til Reidar Nilsen og Norges Fiskarlag, er at flere av hans medlemmer ikke fisker sine ordinære kvoter på torsk, sei og hyse. Alle som kjenner fiskerinæringen vet at slik har det vært i flere år, også før prøveordningen med distriktskvoter ble innført i 2006.
I mediene har likevel Norges Fiskarlag, applaudert av enkelte lederskribenter, fått fremme et ensidig inntrykk av at distriktskvoteordningen er negativ for fiskerinæringen i Finnmark. Dette er så feil som det kan bli. Fiskarlaget har vikarierende motiv for sine argumenter. Interesseorganisasjonen er redd for at andre enn fiskerne selv, skal få innflytelse på hvordan kvotene fordeles. Fiskarlaget er også redd for at industrien skal tildeles kvoter. Derfor er interesseorganisasjonen så kritisk til en ordning, som i utgangspunktet er udelt positiv for Finnmark.
Noen fakta
Kvoteordningen, selv om den bare innbefatter 1,6 prosent av den totale torskekvoten, har flyttet råstoff fra Sør-Norge til Nord-Norge. Dette er positivt for Finnmark, selv om Finnmark Fiskarlag hevder noe annet. Ordningen har også hatt positiv effekt for sysselsettinga i Finnmark. Fiskeriforskning har konkludert med at distriktskvotene skapte 11 årsverk i Finnmark. Ved å omdisponere 1000 tonn torsk med en førstehåndsverdi på minst 25 millioner kroner, er det altså skapt 11 nye årsverk i Finnmark. I løpet av de ukene ordningen var operativ, var med andre ord hundrevis av flere hender i fiskeindustrien i aktivitet, enn det som er normalt for årstiden. Det sier oss at dersom ordningen utvides og forbedres, vil den skape enda større positiv effekt for fiskerinæringen i Finnmark.
Fiskarlaget trikser også med tall når de hevder fiskere og fiskeindustri taper på ordningen. Både fiskere og industri i f. eks. Båtsfjord, som er ett av Finnmarks viktigste fiskevær, konkluderer med at ordningen har skapt økt aktivitet i den korte perioden den virket i 2006.
Fiskeriforskning konkluderer også med at de fleste bedriftseiere som har mottatt råstoff, er positiv til ordningen. Ikke bare gir distriktskvotene økt sysselsetting på en normalt stille tid av året, ordningen trekker også en fremmedflåte til finnmarkskysten. Dette skaper ringvirkninger for langt flere en fiskerinæringen. Ringvirkninger som vil bli enda større, dersom ordningen utvides. Fiskeriforskning konkluderer da også med at distriktskvoteordningen fungerte best i Finnmark.
Veien videre
Vi vil nå jobbe aktivt opp mot Fiskeri- og kystdepartementet for, så tidlig som mulig, få avklart hvordan distriktskvoteordningen skal videreføres i 2007. For oss er det viktig at industri og fiskere får god tid til å forberede seg på ordningen. Det fikk de ikke da prøveordningen ble innført i 2006. Likevel klarte fiskere og industri i Finnmark å ta hånd om sin andel av distriktskvoten.
Resultatet ser vi ute i det europeiske markedet. Torsk fra Finnmark oppnår i dag like høye priser som Parma-skinke. Dette har sammenheng med at Finnmark har de flinkeste fiskerne, de flinkeste industriarbeiderne og den mest moderne og innovative fiskeindustrien i Europa. Slik vil vi fortsatt ha det, men dette fordrer jevne leveranser av fisk året rundt. Gevinsten for fiskerne er åpenbar – høyere pris på torsken. Gevinsten for industrien er også åpenbar – stabil sysselsetting og jevne leveranser av kvalitetsprodukt året rundt. Det oppnår vi ikke dersom Norges Fiskarlag får gjennomslag for å fiske hele torskekvoten i løpet av noen hektiske vårmåneder. Det har vært forsøkt før, med katastrofale resultat, og Reidar Nilsen er historieløs dersom han hevder noe annet.
Norsk fiskerinæring trenger et kvotesystem som sikrer industrien leveranser om høsten, og distriktskvoteordningen bidrar til dette. Ordningen må derfor videreføres med noen mindre justeringer. All den tid det også er grundig dokumentert at Finnmark har tjent på ordningen, er det urimelig at Reidar Nilsen nå krever at fiskere og industri i Finnmark skal gi fra seg millionverdier.
Jeg er overbevist om at fiskerinæringen i Finnmark er klar over dette, samtidig som jeg er sikker på at både fiskere og industri er i stand til å ta hånd om atskillig mer enn de tusen tonnene med torsk Finnmark fikk i distriktskvote i 2006.
Når det gjelder distriktskvotene prater leder i Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen, mot bedre vitende. Han tar kun hensyn til vestlandsk fiskerikapital, uten å bry seg om industriarbeidsplasser langs Finnmarkskysten.
Skal vi tro Norges Fiskarlag er det blant annet negativt at det i vinter er skapt 11 nye årsverk i fiskerinæringen i Finnmark, og at noen av Europas ledende industribedrifter får tilført råstoff på en tid av året det vanligvis er stille på fiskebrukene. Skal vi tro Norges Fiskarlag er det også like umulig å fiske torsk i desember, som det er å plukke multebær i november. Alle vet at dette er feil.
Reidar Nilsen og Norges Fiskarlag feilinformerer også når de hevder at alle taper penger på distriktskvoteordningen. Hovedproblemet til Reidar Nilsen og Norges Fiskarlag, er at flere av hans medlemmer ikke fisker sine ordinære kvoter på torsk, sei og hyse. Alle som kjenner fiskerinæringen vet at slik har det vært i flere år, også før prøveordningen med distriktskvoter ble innført i 2006.
I mediene har likevel Norges Fiskarlag, applaudert av enkelte lederskribenter, fått fremme et ensidig inntrykk av at distriktskvoteordningen er negativ for fiskerinæringen i Finnmark. Dette er så feil som det kan bli. Fiskarlaget har vikarierende motiv for sine argumenter. Interesseorganisasjonen er redd for at andre enn fiskerne selv, skal få innflytelse på hvordan kvotene fordeles. Fiskarlaget er også redd for at industrien skal tildeles kvoter. Derfor er interesseorganisasjonen så kritisk til en ordning, som i utgangspunktet er udelt positiv for Finnmark.
Noen fakta
Kvoteordningen, selv om den bare innbefatter 1,6 prosent av den totale torskekvoten, har flyttet råstoff fra Sør-Norge til Nord-Norge. Dette er positivt for Finnmark, selv om Finnmark Fiskarlag hevder noe annet. Ordningen har også hatt positiv effekt for sysselsettinga i Finnmark. Fiskeriforskning har konkludert med at distriktskvotene skapte 11 årsverk i Finnmark. Ved å omdisponere 1000 tonn torsk med en førstehåndsverdi på minst 25 millioner kroner, er det altså skapt 11 nye årsverk i Finnmark. I løpet av de ukene ordningen var operativ, var med andre ord hundrevis av flere hender i fiskeindustrien i aktivitet, enn det som er normalt for årstiden. Det sier oss at dersom ordningen utvides og forbedres, vil den skape enda større positiv effekt for fiskerinæringen i Finnmark.
Fiskarlaget trikser også med tall når de hevder fiskere og fiskeindustri taper på ordningen. Både fiskere og industri i f. eks. Båtsfjord, som er ett av Finnmarks viktigste fiskevær, konkluderer med at ordningen har skapt økt aktivitet i den korte perioden den virket i 2006.
Fiskeriforskning konkluderer også med at de fleste bedriftseiere som har mottatt råstoff, er positiv til ordningen. Ikke bare gir distriktskvotene økt sysselsetting på en normalt stille tid av året, ordningen trekker også en fremmedflåte til finnmarkskysten. Dette skaper ringvirkninger for langt flere en fiskerinæringen. Ringvirkninger som vil bli enda større, dersom ordningen utvides. Fiskeriforskning konkluderer da også med at distriktskvoteordningen fungerte best i Finnmark.
Veien videre
Vi vil nå jobbe aktivt opp mot Fiskeri- og kystdepartementet for, så tidlig som mulig, få avklart hvordan distriktskvoteordningen skal videreføres i 2007. For oss er det viktig at industri og fiskere får god tid til å forberede seg på ordningen. Det fikk de ikke da prøveordningen ble innført i 2006. Likevel klarte fiskere og industri i Finnmark å ta hånd om sin andel av distriktskvoten.
Resultatet ser vi ute i det europeiske markedet. Torsk fra Finnmark oppnår i dag like høye priser som Parma-skinke. Dette har sammenheng med at Finnmark har de flinkeste fiskerne, de flinkeste industriarbeiderne og den mest moderne og innovative fiskeindustrien i Europa. Slik vil vi fortsatt ha det, men dette fordrer jevne leveranser av fisk året rundt. Gevinsten for fiskerne er åpenbar – høyere pris på torsken. Gevinsten for industrien er også åpenbar – stabil sysselsetting og jevne leveranser av kvalitetsprodukt året rundt. Det oppnår vi ikke dersom Norges Fiskarlag får gjennomslag for å fiske hele torskekvoten i løpet av noen hektiske vårmåneder. Det har vært forsøkt før, med katastrofale resultat, og Reidar Nilsen er historieløs dersom han hevder noe annet.
Norsk fiskerinæring trenger et kvotesystem som sikrer industrien leveranser om høsten, og distriktskvoteordningen bidrar til dette. Ordningen må derfor videreføres med noen mindre justeringer. All den tid det også er grundig dokumentert at Finnmark har tjent på ordningen, er det urimelig at Reidar Nilsen nå krever at fiskere og industri i Finnmark skal gi fra seg millionverdier.
Jeg er overbevist om at fiskerinæringen i Finnmark er klar over dette, samtidig som jeg er sikker på at både fiskere og industri er i stand til å ta hånd om atskillig mer enn de tusen tonnene med torsk Finnmark fikk i distriktskvote i 2006.
