Pressemelding
Torger Samuelsen, Nordkapp SV -
20.11.2012
Fiskerigiganten Røkke og Finnmark
Det er på tide. Diskusjonen om Røkke, leveringsforpliktelser og arbeidsplasser har lenge ligget i vannskorpa og eksploderer i disse dager. Nå har problemene toppet seg og selv ordfører Alf E. Jakobsen med mange flere mener at trålerkvoter som opprinnelig skulle leveres til Finnmark, bør tildeles kystflåten - noe SV har ment i mange år. Litt historikk:
At Røkkes fiskerigigant, Aker Seafood fikk overta trålkonsesjonene m.m. i Finnmark, så var det etter sterk press fra ”salgsagenten” i Oslo, Karl E. Schjøtt Pedersen og daværende fylkesordfører Helga Pedersen. Dette skjedde i 2005 og SV stemte imot at Røkke skulle overta konsesjonene.
Fylkeskommunen skulle få lov til å være medeier i trålselskapet med negativt flertall på 40% av aksjene og det ville koste Finnmark fylke mellom 50 – 70 mill. kr. Fylket hadde pengene mente Helga Pedersen, men da saken ble aktuell, hevet Røkke prisen til over 100 mill. kr. Noe fylkeskommunen ikke hadde råd til. Dette synes i ettertid som litt skurkaktig fra Røkke sin side og allerede da burde klokkene ha ringt for finnmarkspolitikerne og ” salgsagentene” i Oslo.
Samtidig ble det forhandlet om ”samfunnskontrakter”, ivareta og fornye landanleggene og opprettholde leveringsforpliktelsene, noe konsernsjef Inge Myhre fremhevet og som ble varmt omfavnet av sosialdemokratiet og fagbevegelsen.
Det hele virket skurkaktig når man ser hvordan det er gått i ettertid. Men Røkke er som andre kapitalister, kun solid profitt er godt nok. Å jobbe på blandingsøkonomiens prinsipper, var bare noen blåøyde finnmarksværinga trudde på. Den virkelige profitten er selvfølgelig fiskerettighetene. Beviset kom da Røkke skilte ut trålerne i eget selskap, Aker Seafoods. I fiskerinæringa er fiske, produksjon og marked avhengig av hverandre. Nå er selskapet som totalt var lønnsomt, forvandlet til et superprofitabelt trålselskap som stadig feirer nye rekordoverskudd, mens foredlingsanlegget går med underskudd. Røkke prøver med andre ord å presse politikerne til å endre sine målsettinger i tråd med sine egne kapitalinteresser og i tillegg har han jukset med leveringsrapportene. Spørsmålet blir derfor hvor mye juks bruker Røkke i sin næringsvirksomhet?
Derfor er vi glad for at den rødgrønne regjeringen endelig har kommet med forslag om innstramming av reglene for trålernes leveringsplikt, noe SV har påpekt i en årrekke. Dette hadde vel neppe skjedd under en blåblå regjering. Forhandlingsstrategien med Røkke som Høyre og Frp legger opp til, forsvant med Svein Ludviksen, Høyre.
Til slutt et lite eksempel. Skarsvåg, et fantastisk og livskraftig fiskevær på Finnmarkskysten havnet i Røkke sine klør da han fikk overta trålkvoter og anlegg i Finnmark. Fiskeproduksjonen i bygda hadde en verdi på mellom 4-500 000 kr. pr innbygger (NB pr. innbygger). Mottaksanlegget i Skarsvåg forfalt og fisken ble fraktet bort, bl.a. til Hammerfest, mens trålfisken ble fraktet til Kina. Arbeidsplasser forsvant og butikk og skole nedlagt i Skarsvåg. Verdiskapningen i Skarsvåg betydde mye for Skarsvåg, Nordkapp kommune, Finnmark fylke og nasjonen Norge, men dessverre skapte det ikke stor nok profitt for Røkke?
Med hilsen Nordkapp SV
Torger Samuelsen
At Røkkes fiskerigigant, Aker Seafood fikk overta trålkonsesjonene m.m. i Finnmark, så var det etter sterk press fra ”salgsagenten” i Oslo, Karl E. Schjøtt Pedersen og daværende fylkesordfører Helga Pedersen. Dette skjedde i 2005 og SV stemte imot at Røkke skulle overta konsesjonene.
Fylkeskommunen skulle få lov til å være medeier i trålselskapet med negativt flertall på 40% av aksjene og det ville koste Finnmark fylke mellom 50 – 70 mill. kr. Fylket hadde pengene mente Helga Pedersen, men da saken ble aktuell, hevet Røkke prisen til over 100 mill. kr. Noe fylkeskommunen ikke hadde råd til. Dette synes i ettertid som litt skurkaktig fra Røkke sin side og allerede da burde klokkene ha ringt for finnmarkspolitikerne og ” salgsagentene” i Oslo.
Samtidig ble det forhandlet om ”samfunnskontrakter”, ivareta og fornye landanleggene og opprettholde leveringsforpliktelsene, noe konsernsjef Inge Myhre fremhevet og som ble varmt omfavnet av sosialdemokratiet og fagbevegelsen.
Det hele virket skurkaktig når man ser hvordan det er gått i ettertid. Men Røkke er som andre kapitalister, kun solid profitt er godt nok. Å jobbe på blandingsøkonomiens prinsipper, var bare noen blåøyde finnmarksværinga trudde på. Den virkelige profitten er selvfølgelig fiskerettighetene. Beviset kom da Røkke skilte ut trålerne i eget selskap, Aker Seafoods. I fiskerinæringa er fiske, produksjon og marked avhengig av hverandre. Nå er selskapet som totalt var lønnsomt, forvandlet til et superprofitabelt trålselskap som stadig feirer nye rekordoverskudd, mens foredlingsanlegget går med underskudd. Røkke prøver med andre ord å presse politikerne til å endre sine målsettinger i tråd med sine egne kapitalinteresser og i tillegg har han jukset med leveringsrapportene. Spørsmålet blir derfor hvor mye juks bruker Røkke i sin næringsvirksomhet?
Derfor er vi glad for at den rødgrønne regjeringen endelig har kommet med forslag om innstramming av reglene for trålernes leveringsplikt, noe SV har påpekt i en årrekke. Dette hadde vel neppe skjedd under en blåblå regjering. Forhandlingsstrategien med Røkke som Høyre og Frp legger opp til, forsvant med Svein Ludviksen, Høyre.
Til slutt et lite eksempel. Skarsvåg, et fantastisk og livskraftig fiskevær på Finnmarkskysten havnet i Røkke sine klør da han fikk overta trålkvoter og anlegg i Finnmark. Fiskeproduksjonen i bygda hadde en verdi på mellom 4-500 000 kr. pr innbygger (NB pr. innbygger). Mottaksanlegget i Skarsvåg forfalt og fisken ble fraktet bort, bl.a. til Hammerfest, mens trålfisken ble fraktet til Kina. Arbeidsplasser forsvant og butikk og skole nedlagt i Skarsvåg. Verdiskapningen i Skarsvåg betydde mye for Skarsvåg, Nordkapp kommune, Finnmark fylke og nasjonen Norge, men dessverre skapte det ikke stor nok profitt for Røkke?
Med hilsen Nordkapp SV
Torger Samuelsen
