|
I en blindtest i Nofimas kantine i Tromsø, fikk ministeren servert lekre smakebiter av både den villfangede skreien og en fire kilos oppdrettstorsk fra Nofimas anlegg på Kraknes. Statsråden fikk ikke vite hvilken prøve som var hva. Men etter å ha smakt var Bjørnar Skjæran sikker i sin sak:
- Denne er fra Barentshavet!
Han tok det på konsistensen. Og X-faktoren.
- Smaksnyanseforskjellen turte jeg ikke å være sikker på, men det er noe med måten den ville fisken flaker seg på som er annerledes enn på oppdrettstorsken. Skreien har en X-faktor som gjør den annerledes, sa fiskeriministeren.
Statsrådens besøk på Nofima tirsdag, handlet i stor grad om torsk. Etter smaksprøvene i Tromsø, var det klart for omvisning på Senter for marin akvakultur på Kraknes Kvaløya.
20 år side oppstart
Det nasjonale avlsprogrammet for torsk ble startet i 2002, og har nå altså drevet sammenhengende avls- og utviklingsarbeid i 20 år. Det er ifølge Øyvind J. Hansen, som leder Torskeavlsprogrammet i Nofima, den tiden det tar å domestisere – gjøre husdyr av – nye fiskearter. I dag er Nasjonal avlsstasjon for torsk det største og lengstlevende avlsprogram for marin fisk i verden.
Programmet drives på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, og har som mål å avle fram en oppdrettstorsk som har bedre vekstegenskaper enn villtorsk, og som har høyere resistens mot viktige fiskesykdommer.
Senter for marin akvakultur
En interessert fiskeri- og havminister fikk torsdag omvisning på Nofimas Senter for marin akvakult på Kraknes utenfor Tromsø, etter prøvesmakingen på hovedkontoret i Tromsø.
Helt siden oppstarten, er rask tilvekst og bevaring av det genetiske mangfoldet prioritert i avlsprogrammet for torsk. Resultatet flere generasjoner senere, er en oppdrettstorsk som vokser betydelig raskere enn villtorsk i merd. Torskeoppdrett er derfor høyst aktuelt, og det er de siste årene investert for milliardbeløp i torskeoppdrett i Norge.
- Den fornyede interessen for torskeoppdrett skyldes i stor grad avlsframgang og til dels synkende kvoter på villfisk. Genetisk bredde – for å unngå innavl – er den viktigste faktoren for fortsatt avlsframgang, og er nøkkelen for å tiltrekke seg langsiktige investeringer, forklarte Øyvind J. Hansen.
Kommersialisering
Torskeoppdrett er per i dag i en kommersialiseringsfase med stadig økende produksjonsvolumer.
- Torskeavlsprogrammet må tilpasse seg det for å bygge opp under utviklingen. Lysstyrte grupper av stamfisk som gir egg flere ganger i året er nødvendig for at det genetisk foredlete materialet skal kunne gi kontinuerlig drift av kommersielle klekkerier. Slik kan de lønnsom drift av infrastruktur. Dette gir også torsk hele året til markedet, påpekte Øyvind J. Hansen.
Lederen for Nasjonalt avlsprogram for torsk mener det også er avgjørende at avlsprogrammet står rustet til å løse utfordringer som klimaendringer, eventuell sykdom og andre framtidige utfordringer, som vi i dag ikke vet navnet på.
|
