|
Hele åtte valper er fanget på de unike bildene av fødselen i hiet på Sæterfjellet i Oppdal. Via kameraet kan forskerne i Norsk institutt for naturforskning (NINA) overvåke det som skjer direkte hele døgnet, og sendingen er åpen for alle som har lyst til å følge med.
– Det var kjempestas å kunne se den ene valpen etter den andre bli født, mens tispa sleiket og stelte dem og passet på at de kom seg fram til pattene og fikk melk. Da fødselen var over, kunne vi telle åtte valper, og det er en god størrelse for et fjellrevkull, forteller NINA-forsker Kristine Ulvund.
Lærer om atferden til tispa
For forskerne er det mer enn stas å se valpene bli født. Det gir også mye nyttig informasjon om atferden til tipsa, hvor godt hun steller med valpene og hvordan det går med dem etter hvert som de vokser.
– Vi får oversikt over hvor mange som blir født, og hvor mange som klarer seg. Når valpene først har kommet ut av hiet, og har begynt å leke, overlever nesten alle. Den første tida kan det hende at en eller to valper dør, og vi vil gjerne få bedre oversikt over hvor ofte det skjer, sier Ulvund.
Har sett to kull og 14 valper
I tillegg til de åtte valpene som ble født foran kamera, har forskerne registrert et kull på seks valper i avlsstasjonen i år. Det gir en etterlengtet opptur etter et par magre år for Avlsprogrammet for fjellrev. Da det ble startet i 2005 var det så få som 40-60 fjellrev igjen i Norge.
Stasjonen har åtte store innhegninger, og i sju av dem lever det avlspar i år. Valpene som fødes blir satt ut i det fri, for å styrke delbestandene av den truede arten rundt i landet. Nesten 500 valper er satt ut herfra siden oppstarten, og det er avgjørende for at den sterkt truede arten skal kunne overleve i Norge.
– Vi håper at alle sju parene får valper, og vi har registrert at flere har paret seg. Tre av dem var såpass seint ute at vi ikke forventer at tispene føder før i juni. Uansett ser det lovende ut, sier Ulvund.
Setter ut friske gener
Årets valper blir satt ut i januar 2025, men det er for tidlig å si hvor. I år ble fem rever satt ut på Hardangervidda for å få friske gener inn i bestanden. Målet er at fjellreven skal bli friskere og bestanden mer levedyktig.
– Genetisk variasjon i bestandene bidrar til å ta vare på helsa til fjellreven. Det er like viktig som å styrke bestanden i antall, sier seniorforsker og leder for avlsprogrammet Craig Jackson i NINA.
Tanken bak avlsprogrammet, og avlsstasjonen for fjellrev på Sæterfjellet i Oppdal, er å styrke delbestandene av fjellrev rundt om i Norge. Etter hvert som fjellreven etablerer seg på flere steder, vil den geografiske avstanden mellom delbestandene minke. Det vil gjøre det lettere for rev å vandre mellom delbestandene og utveksle gener.
– At vi får flere rever fra ulike kull å sette ut i år, gjør også at vi får spredt flere gener. Det gjør også at vi har flere valgmuligheter for hvor vi skal sette ut rever, for å få best mulig effekt, sier Jackson.
Avlsprogrammet for fjellrev driftes av NINA og er finansiert av Miljødirektoratet.
|
