Pressemelding
Jan Tore Sanner, nestleder i Høyre -
19.11.2008
Flå de rike eller hjelpe fattige?
Mens sosialdemokraten Gordon Brown i Storbritannia vil ha lavere skatt for å skape større trygghet for jobbene, sender Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen en enda større skatteregning til norske bedrifter som slåss for å redde norske arbeidsplasser. Jeg tviler på at Stoltenberg tror at høyere skatt trygger arbeidsplasser, men han håper kanskje at det skal flå noen rike? Spørsmålet er om det hjelper folk som er i ferd med å miste jobben?
For moro skyld tok jeg et nyhetssøk på Sesam for å sjekke hvor mange ganger Martin Kolberg - Stoltenbergs venstre hånd - er sitert på at han skal "flå de rike" og hvor mange ganger han er sitert på at han skal "hjelpe de fattige". Resultatet bekreftet min mistanke. Jeg fikk 36 treff på at han vil "flå de rike", men ingen på å "hjelpe fattige". Tenk om Martin Kolberg og Arbeiderpartiet kunne brukt like mye energi og kreativitet på å hjelpe mennesker ut av fattigdom som de bruker på å flå de rike? Etter tre år med rødgrønt styre er fattigdommen like synlig, og for dem som rammes like brutal. I den grad noen rike har blitt flådd er det ikke av Martin Kolberg, men av børsen.
Det som bør bekymre Kolberg og Arbeiderpartiet er at den symbolske jakten på de rike, ikke først og fremst rammer dem, men tusenvis av andre enkeltpersoner og familier som har investert sine egne penger i små og store bedrifter og arbeidsplasser landet rundt.
I budsjettet for 2009 øker de rødgrønne arveavgiften kraftig for generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Når mange bedrifter slåss for å redde arbeidsplassene, er ikke svaret økte skatter som vil medføre at mange må tappe av bedriftenes egenkapital for å betale en enda høyere skatteregning til staten. Derfor fjerner Høyre skatteskjerpelsene til Stoltenberg-regjeringen, og senker skatteregningen ytterligere for små og store bedrifter ved å fjerne arveavgiften, øke satsen for avskrivning av maskiner og redusere formueskatten.
Jeg registrerer at enkelte økonomer mener at skattelette ikke er svaret fordi det ikke har like sterk etterspørselsvirkning som økte offentlige utgifter. Jeg mener de bommer. Skattelettelser har en betydning langt utover virkningene på etterspørselen. Skattelettelser vil bidra til å skape et mer positivt investeringsklima for bedriftene, og gjøre det mer lønnsomt å jobbe. Krisen kan ikke løses ensidig gjennom statlige tiltakspakker. Vi må jobbe oss ut av krisen.
Hotelleier Sigurd Kvikne i Balestrand slakter ifølge avisen Firda de rødgrønnes forslag. Hans familie har eid og drevet Kvikne Hotel i fem generasjoner siden 1877. Ifølge avisen mener han at regjeringen rammer distrikts-Norge: "Dei ynskjer å lage eit opplegg som skal ramme dei rikaste av dei rike, men lagar i staden eit skatte- og avgiftsregime som rammar små- og mellomstore bedrifter, til dømes familieeigde hotellbedrifter i distrikta, særleg hardt, seier Sigurd Kvikne."
I Drammen har Familien Aass drevet Aass bryggeri siden 1860. De har drevet ansvarlig og nøkternt, men føler seg straffet av den rødgrønne regjeringen. Til Aftenposten sier Aass: "Det som skjer nå er grotesk". Terje Aass planlegger å overføre sitt eierskap i det tradisjonsrike bryggeriet i Drammen til sine to barn. Etter reglene for arveavgift i 2008 skal barna betale 2,4 millioner kroner. Med opplegget regjeringen foreslår for 2009 øker arveavgiften til 7,5 millioner. Verdiene er bundet i bedriften. Hvem blir motivert til å drive og stå på for arbeidsplassene og lokalsamfunn med slike straffeskatter? Og tror virkelig Jens Stoltenberg at arbeidsplassene blir tryggere av slike forslag?
I Telemark traff jeg en annen lokal eier som nå vurderer generasjonsskifte fra fjerde til femte generasjon. Også denne virksomheten har vært i familien siden 1800-tallet, og de har interesser i reiseliv blant annet i øvre deler av Telemark. Med regjeringens forslag seksdobles arveavgiften.
Spørsmålet er ganske enkelt: Hva ønsker de rødgrønne å oppnå? Effekten er åpenbar. De knekker ryggen på små og store virksomheter som drives med lokal privat kapital. De flår neppe de aller rikeste, og hjelper ingen av de aller fattigste.