Pressemelding

Samfunnet er i endring, og andelen aleneforeldre utgjør en stadig økende gruppe. Fra 1980 til 2013, har det blitt dobbelt så mange enslige mødre, og over fire ganger så mange enslige fedre. I dag er det rundt 125 000 enslige forsørgere i Norge, fordelt på 100 000 mødre og 25 000 fedre. Det vil si at 190 000 barn (17 %) bor sammen med enslig mor eller far. Dersom vi inkluderer de barna som bor sammen med steforeldre, er antallet 276 000 barn som ikke bor sammen med begge sine foreldre. Det betyr at 19 % av 5-åringene og over 38 % av 17 åringene, bor sammen med enslige foreldre, eller sammen med mor eller far og steforeldre. Om vi også tar med barn som har foreldre som har flyttet sammen på ny, innebærer det at 4 av 10 barn i hele eller deler av oppveksten, ikke bor sammen med begge sine foreldre.

Mange aleneforeldrefamilier sliter økonomisk og regnes som fattige. Nyere forskning fra Statistisk sentralbyrå, SSB, forteller at i perioden 2007 til 2009, lå 16 % av aleneforeldrefamiliene inntektsmessig under EUs fattigdomsgrense. Til sammenligning gjelder dette 5 % av familier med to voksne. Ser en på aleneforeldre med 3 eller flere barn, er andelen fattige hele 32 %. SSBs levekårsundersøkelse fra 2011, forteller at hele 54% av aleneforeldre ikke klarer en uforutsett utgift på 10 000 kroner, 22% har ikke råd til en ukes ferie og 17% har ikke råd til å gå til tannlegen, noe som er mer enn fire ganger flere enn i resten av befolkningen.

Levevilkårsundersøkelsen viser at mange aleneforeldre sliter med helsa. Hele 21 % av aleneforeldrene har sterkt eller noe nedsatt funksjonsevne, og 14 % har svært dårlig eller dårlig helse. Dette er dobbelt så høyt som befolkingen for øvrig, og er svært bekymringsverdig.

Å være alene med små barn krever betraktelig mer enn det å være to voksne. Mange opplever også at jobbene de har, ikke lar seg kombinere med aleneomsorgen for barn. Man utelukkes fra en rekke yrker, noe som medfører langt færre muligheter i arbeidsmarkedet.

Vi har sett en utvikling over mange år, der støtteordninger for aleneforeldre har blitt stadig dårligere. Overgangsstønaden (OS) for enslig mor og far, har vært et viktig bidrag for at aleneforeldre skal kunne kvalifisere seg til arbeidslivet og klare den krevende kombinasjonen jobb og omsorg for små barn er. OS kan i følge hovedregel gis i inntil 3 år fram til barnet er 8 år, og etter at barnet er fylt 1 år, er det krav om aktivitet, enten jobb eller utdanning.

Aleneforeldreforeningen er svært bekymret etter at Høyre og FrP, har signalisert at de ønsker å redusere stønadsperioden fra 3 til 1 år. Dette vil i praksis ødelegge hele ordningen. Slik OS fungerer i dag, kan enslige foreldre gjøre ferdig utdanning, eller komme i gang med utdanning mens de har stønaden. Foreldre som er i stand til å forsørge seg selv er en god investering i barns velferd. Undersøkelser fra andre land, viser at ufaglærte aleneforeldre låses i fattigdomsfeller, mangel på utdanning gjør det vanskelig å bedre den økonomiske situasjonen. Vi vet også at foreldres utdanningsnivå, går i arv. Å sikre aleneforsørgere en god utdanning ved hjelp av ordninger som overgangsstønad, er en billig og treffsikker måte å forebygge barnefattigdom og sikre varig økonomisk trygghet for hele familien.

Aleneforeldreforeningen krever at overgangsstønaden ikke kuttes eller fjernes, slik at aleneforeldre fortsatt skal ha mulighet til å kvalifisere seg til arbeidslivet og bli selvforsørgede, samtidig som de har en forutsigbar inntekt når barna er små. Dette mener vi er en vinn-vinn situasjon for alle parter.
Vi oppfordrer på det sterkeste at Høyre og Frp snur i denne saken. Det er lov.