Pressemelding

Etter mitt utspill om regjeringens flyavgifter tok det ikke lang tid før samferdselsminister Solvik Olsen svarte meg i Altaposten. Det setter jeg stor pris på.

Så til innholdet. Jeg registrerer at ministeren velger en «angrep er beste forsvar-tilnærming.» Det er synd. Dette dreier seg ikke om svartmaling fra en arbeiderpartipolitiker eller interne stridigheter i AP. Nei, dette dreier seg om noe mye viktigere. Dette dreier seg om folk. Folk og næring. Som hovedutvalgsleder for blant annet samferdsel i Finnmark er jeg opptatt av hvordan samferdselspolitikken kan tjene folk best. Jeg tror også ministeren er det. Så la oss holde oss til tema.

Jeg oppfatter at det er både regjering og Stortinget sitt ønske at det skal bo folk i nord og at samfunnsutvikling og næringsutvikling skal skje her som i resten av landet. Hvis Nord-Norge og Finnmark, som jeg representerer, skal nå vårt potensiale må vi ha rammebetingelser som gir oss muligheter.

Når rammebetingelsene fra regjeringen over tid er blitt slik at det skader næringslivets vekstmuligheter er det min plikt å slå alarm. Det er alvorlig og det er unødvendig at det er slik. Her kan regjeringen bidra.

La meg ta to eksempler:

Næringsliv må ha folk. I Finnmark er vi avhengig av at folk både vil bo her og flytte hit. Folk som flytter hit vil selvsagt også hjem på ferie. Med dagens flypriser kan familieturen hjem til jul fort koste 25 000. Det er mye penger for en familie. Skal de heller la være å flytte til Finnmark?

Næringsliv trenger å være til stede der møteplassene er. Skal man på en konferanse i Stavanger koster det fort 15 tusen i flybilletter. De fleste du møter der har ikke brukt i nærheten av så mye. Noen bare en togbillett. Hvilket innhogg i budsjettet fører et titalls sånne konferanser i året til for et lite Finnmarks-firma? Tenk selv.

Dette er realitetene. Og i en tid der det stadig etterspørres om Nord-Norge leverer er det dette jeg vil diskutere. Hva gjør regjeringen for at Nord-Norge skal være bedre rustet?

I Finnmark jobber vi på hardt og målrettet for å legge til rette for næringsliv og bolyst. De to tingene går hånd i hånd. Vi er tett på og vet hva som behøves for at rammebetingelsene skal bli slik at distriktene ikke nedlegges, men utvikles. Her er kommersielle flyruter avgjørende. I Finnmark kanskje ekstra viktige. Man trenger bare kaste et blikk på kartet før man ser hvilke utfordringer avstandene gir oss.

På et så stort område, uten jernbane, er ikke 11 flyplasser, det store flertallet småflyplasser, noe å slå seg på brystet over.

Jeg behøver selvsagt ikke minne ministeren om at det nord for Fauske i Nordland ikke finnes kommersielle jernbaner. Når flyet ikke går, eller er for dyrt har vi få og dårlige alternativ.

Solvik Olsen virker veldig opptatt av å få fram hvor mye staten bruker på såkalte subsidier, men det er da ikke bare i Finnmark staten bruker penger? Det allerede nevnte jernbanenettet i sør får enorme overføringer. Det er jeg glad for, og jeg synes slett ikke staten har grunn til å skryte av hvor mye de yter i nord. Det skulle bare mangle. Det skulle vært mer.

For til tross for utfordringene er det mye å glede seg over i næringslivet i nord. La meg understreke det. I disse dager presenterer Finnmark rekordtall i oljeleveranser på 2 milliarder kroner.

Finnmark bidrar og kan bidra mer, men da må forholdene legges til rette. Det er det totale avgiftstrykket i luftfarten som er problemet. Det er dette som gir dyrere billetter i nord. Det har også ført til at viktige flyruter vurderes nedlagt. Her er endringer i flyavgiftene et sentralt virkemiddel. For Frp som hevder å være imot det aller meste av avgifter burde dette være et enkelt bidrag å komme med. Leverer regjeringen på det kan vi levere enda mere og bedre fra nord.