Pressemelding

Ferske tall viser at funksjonshemmede har nesten dobbelt så stor risiko for å bli utsatt for hatytringer og hatkriminalitet som befolkningen ellers. En av dem som har fått kjenne dette på kroppen er Amir Hashani, som opplevde å bli hetset uten at noen grep inn.

– Jeg følte at jeg drømte, men det var faktisk virkeligheten at han kom og spyttet og truet meg på livet. Det var veldig skremmende, sier Hashani.

Han åpner opp om hendelsen i holdningskampanjen «Stillhet sårer», som er utarbeidet av Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Amnesty International Norge og Catalysts.

Se Amirs historie her.

84 prosent av befolkningen mener at man bør gjøre noe om man er vitne til hets. Likevel svarer 56 prosent at de gjør ingenting. Det fremkommer i rapporten «Stille i møte med hets», som NIM utga i 2023. Målet med kampanjen er å tette dette gapet og motivere flere til å gjøre noe om man er vitne til hets.

Mener flere bør gripe inn

– Amirs historie er hjerteskjærende. Vi må klare bedre enn dette. Jeg håper at hans åpenhet rundt denne hendelsen bidrar til at flere forstår at dette er et reelt problem, og ikke minst at de kan utgjøre en forskjell ved å gripe inn, neste gang de er vitne til at noen hetses i det offentlige rom, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.

Selv sier Amir at det hadde betydd mye om noen hadde gjort noe.

– Våg å gripe inn om du er vitne til hets. Hvis det er mange som griper inn så tør kanskje ikke vedkommende å fortsette, sier Hashani.

Som en del av kampanjen har NIM, Amnesty og Catalysts utviklet SOS-metoden, som gir tre strategier for hvordan man kan gripe inn om man er vitne til hets.

– Selv små ting betyr noe, både i det digitale og fysiske rom. Om man ikke vil blande seg direkte inn mens det pågår, kan man strekke ut en hånd etterpå. De historiene vi hører, viser hvor mye det betyr, å ikke bli stående alene, sier Mestad.

– Et usynlig samfunnsproblem

Ifølge en fersk rapport utarbeidet av Fafo og NOVA er funksjonshemmede nesten dobbelt så utsatt for hatytringer og hatkriminalitet som befolkningen ellers. Samtidig er det få anmeldelser på bakgrunn av funksjonsevne, og mørketallene er trolig store.

– Hets mot funksjonshemmede er på mange måter et usynlig samfunnsproblem. Vi tror det ikke før vi får se det, selv om flere undersøkelser peker på at funksjonshemmede utsettes for hets og hatprat. Vi håper Amirs sterke historie kan bidra til å sette søkelyset på dette alvorlige temaet, sier Mestad.

De siste årene har NIM og en rekke andre aktører anbefalt at myndighetene bør iverksette tiltak for å bekjempe hets og hatprat mot funksjonshemmede.

– Vi trenger en helt annen bevissthet om at også funksjonshemmede utsettes for hatprat og hatkriminalitet. Politiet bør få bedre kompetanse til å kjenne igjen hatkriminalitet rettet mot funksjonshemmede og handlingsplaner mot hatefulle ytringer bør inneholde konkrete tiltak for å motarbeide hets mot denne gruppen, sier Mestad.

Om kampanjen

Kampanjefilmene er produsert av Bruno Kvae og Gard Aleksander. Bruno har nettopp vært med å starte selskapet Well Told, som er et «storytelling aigency» og Gard Aleksander arbeider primært med dokumentarfilmer. De står bak idé, konsept og produksjon av filmene.

Kampanjen er støttet av Sparebankstiftelsen DNB og Bufdir, og består av videoer, workshops, undervisningsopplegg og en rapport om tilskuerintervensjon. Alt er tilgjengelig på https://www.stillhetsarer.no/