Pressemelding
Kreftforeningen, Anne Lise Ryel. -
27.08.2015
Folkehelsens frontsoldater
De siste årene har det blitt bevilget statlige midler tilsvarende 325 årsverk med helsesøstre i landets kommuner, men det er kun blitt opprettet 112 årsverk. Ifølge Helsedirektoratets tall fra 2014, mangler Norge rundt 860 helsesøsterårsverk for å kunne hjelpe de yngste i samfunnet vårt. Det er alvorlig at den relativt store statlige satsningen har gitt så få ekstra helsesøstre. Konsekvensene er større forskjeller i tilbudet til barn og unge rundt i landet. Det kan vi ikke godta.
Det er i barne- og ungdomsårene man legger grunnlaget for gode vaner senere i livet. Forebyggingspotensialet er størst når innsatsen rettes mot barn og unge, og i skolen treffer man alle de unge, uavhengig av sosioøkonomisk tilhørighet. Skolen er derfor en viktig arena for å redusere sosiale helseforskjeller.
Skal vi klare å møte utfordringer som inaktivitet, overvekt og tobakksbruk blant barn og unge må helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrkes. En riktig dimensjonert skolehelsetjeneste er et viktig lavterskeltilbud som kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller i helse. Selve grunntanken med helsesøstertjenesten er jo at den skal være tilgjengelig for alle barn og unge. Ungdom i dag både ønsker og trenger en åpen dør når de har det vanskelig. Vi i Kreftforeningen vet at helsesøstertjenesten ofte blir brukt av barn og unge som er pårørende til noen med kreft. Tilgangen til en slik tjeneste må være lik for alle.
Minst ett av tre krefttilfeller har sammenheng med levemåten vår. Vi har ingen garanti mot å utvikle kreft, men samfunnet kan tilrettelegges slik at de sunne valgene blir de enkle valgene. Resultatet av forebyggende tiltak ser man ofte først flere tiår frem i tid, og det gir derfor lite utslag på meningsmålingene og neste valgresultat. Vi trenger modige politikere som sørger for at de riktige tiltakene settes i ut i livet med en gang, og tør å tenke lenger enn til neste valgperiode.
Oslo kommune vedtok i mai å styrke skolehelsetjenesten i tråd med anbefalingene fra Helsedirektoratet. Dette er svært etterlengtet og gledelig. Kreftforeningen ønsker å se at også flere kommuner blir helsefremmende kommuner etter valget.
Vi oppfordrer derfor kommende ordfører til å benytte de ekstra statlige bevilgningene til å ta grep og sørge for god bemanning i både helsestasjons- og skolehelsetjenesten, slik at barn og unges behov for oppfølging blir en realitet, uavhengig av hvor i landet de bor.
Det er i barne- og ungdomsårene man legger grunnlaget for gode vaner senere i livet. Forebyggingspotensialet er størst når innsatsen rettes mot barn og unge, og i skolen treffer man alle de unge, uavhengig av sosioøkonomisk tilhørighet. Skolen er derfor en viktig arena for å redusere sosiale helseforskjeller.
Skal vi klare å møte utfordringer som inaktivitet, overvekt og tobakksbruk blant barn og unge må helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrkes. En riktig dimensjonert skolehelsetjeneste er et viktig lavterskeltilbud som kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller i helse. Selve grunntanken med helsesøstertjenesten er jo at den skal være tilgjengelig for alle barn og unge. Ungdom i dag både ønsker og trenger en åpen dør når de har det vanskelig. Vi i Kreftforeningen vet at helsesøstertjenesten ofte blir brukt av barn og unge som er pårørende til noen med kreft. Tilgangen til en slik tjeneste må være lik for alle.
Minst ett av tre krefttilfeller har sammenheng med levemåten vår. Vi har ingen garanti mot å utvikle kreft, men samfunnet kan tilrettelegges slik at de sunne valgene blir de enkle valgene. Resultatet av forebyggende tiltak ser man ofte først flere tiår frem i tid, og det gir derfor lite utslag på meningsmålingene og neste valgresultat. Vi trenger modige politikere som sørger for at de riktige tiltakene settes i ut i livet med en gang, og tør å tenke lenger enn til neste valgperiode.
Oslo kommune vedtok i mai å styrke skolehelsetjenesten i tråd med anbefalingene fra Helsedirektoratet. Dette er svært etterlengtet og gledelig. Kreftforeningen ønsker å se at også flere kommuner blir helsefremmende kommuner etter valget.
Vi oppfordrer derfor kommende ordfører til å benytte de ekstra statlige bevilgningene til å ta grep og sørge for god bemanning i både helsestasjons- og skolehelsetjenesten, slik at barn og unges behov for oppfølging blir en realitet, uavhengig av hvor i landet de bor.
