Pressemelding
Norges Diabetesforbund -
23.07.2007
Forebygging av komplikasjoner
Personer med diabetes har lettere for å få sår på bena enn andre. Sårene har ofte vanskelig for å gro. Dette skyldes vanligvis en kombinasjon av nerveskade og nedsatt blodsirkulasjon til føttene. Bedring av blodsukkerkontrollen kan være med på å redusere plagene.
Symptomer:
• Skade på nervesystemet: Brenning, verking, prikking eller nummenhet i føttene, eller en følelse av å gå på puter. Plagene kan være langvarige, men kan forsvinne hvis blodsukkerkontrollen bedres.
• Nedsatt blodsirkulasjon: Ved gange må man stoppe opp på grunn av smerter i tykkleggsmuskulaturen. Nedsatt blodsirkulasjon kan bedres ved blokking eller annen karoperasjon.
Nerveskade i føttene kan blant annet føre til:
• at man skader foten fordi man ikke kjenner det når man f. eks. trår på skarpe ting, får småstein i skoene, får gnagsår eller sitter for nær en varmekilde
• svak fotmuskulatur
• nedsunkne fothvelv
Nedsatt blodsirkulasjon kan blant annet føre til:
• at føttene kan bli kalde og huden tynn
• at man ved gange må stanse opp i noen minutter på grunn av smerter i leggmuskulaturen
Det er viktig at personer med diabetes får undersøkt føttene årlig av lege for tidlig å oppdage tegn på nerveskade eller trange blodårer. Fotsår kan for personer med diabetes ha vanskelig for å gro.
Hva kan personer med diabetes selv gjøre for å forebygge fotkomplikasjoner?
Undersøke føttene hver dag og vær oppmerksom på følgende:
• Hudfortykkelser, hudsprekker for eksempel på hælene, negleforandringer, liktorn, hevelser, betennelser og infeksjoner og rød og tørr hud. Personer med diabetes må søke råd hos fotterapeut ved forandringer i hud og negler
• Undersøke fotsålen ved å bruke et speil
• Bruk nøytral såpe (Lactasyd) om huden er tørr og følsom
• Vanntemperaturen må ha normal kroppstemperatur (37 C°) ved fotbad. Det bør ikke foretas oftere enn 1-2 ganger pr. uke, og da høyst fem minutter
• Vask føttene daglig
• Tørk føttene med et mykt håndkle som suger opp fuktighet, spesielt mellom tærne
• Smør inn føttene med fuktighetskrem. Husk å smøre fotsålene, men ikke mellom tærne. Der kan man bruke pudder for å unngå fuktighet
• Det går an å stelle føttene ved å bruke en sandpapirfil og negletang med rett egg Neglene klippes rett over og ikke for korte
• Bruk ikke liktornplaster, vortemiddel eller etsende salver
• Ved hudfortykkelser, fotsår eller problemer med å stelle føttene selv, bør fotterapeut med spesialopplæring i diabetes/fotterapi kontaktes
• Skift sokker ofte, helst daglig
• Gå ikke barbeint
• Unngå røyking
Det er viktig å forebygge hudfortykkelser. Disse skyldes gjerne feilaktige sko, trange strømper eller feilstilling i føttene.
Skotøy:
• Vær nøye med skokjøp. Søk hjelp hos fotterapeut om du er usikker
• Bruk stødige skinnsko eller joggesko, med fast såle og fór uten sømmer. Skoen skal gi god støtte rundt hælen. Bruk ikke smale sko, slik at tærne klemmes i sammen. Unngå høye hæler
• Sandaler og tresko og andre åpne sko øker risikoen for at man får inn gjenstander, slik som småstein og lignende i skoene
• Gummistøvler gjør føttene fuktige og klamme og skal helst ikke benyttes. Dette på grunn av fare for fotsopp
• Bruk ull- eller bomullsstrømper. Sørg for at ikke strømpene har stramme strikker som hemmer blodsirkulasjonen. Harde sømmer kan føre til gnagsår
• Et viktig tiltak kan også være at man får tilpasset spesialsko med fotsenger, som ikke trykker på føttene, og som spesialtilvirkes av ortopediingeniører
Det er spesielt viktig for personer med ”risikoføtter” å følge ovennevnte regler. Det vil si hvis man har nerveskader, fotdeformiteter, tidligere sår eller lignende.
Symptomer:
• Skade på nervesystemet: Brenning, verking, prikking eller nummenhet i føttene, eller en følelse av å gå på puter. Plagene kan være langvarige, men kan forsvinne hvis blodsukkerkontrollen bedres.
• Nedsatt blodsirkulasjon: Ved gange må man stoppe opp på grunn av smerter i tykkleggsmuskulaturen. Nedsatt blodsirkulasjon kan bedres ved blokking eller annen karoperasjon.
Nerveskade i føttene kan blant annet føre til:
• at man skader foten fordi man ikke kjenner det når man f. eks. trår på skarpe ting, får småstein i skoene, får gnagsår eller sitter for nær en varmekilde
• svak fotmuskulatur
• nedsunkne fothvelv
Nedsatt blodsirkulasjon kan blant annet føre til:
• at føttene kan bli kalde og huden tynn
• at man ved gange må stanse opp i noen minutter på grunn av smerter i leggmuskulaturen
Det er viktig at personer med diabetes får undersøkt føttene årlig av lege for tidlig å oppdage tegn på nerveskade eller trange blodårer. Fotsår kan for personer med diabetes ha vanskelig for å gro.
Hva kan personer med diabetes selv gjøre for å forebygge fotkomplikasjoner?
Undersøke føttene hver dag og vær oppmerksom på følgende:
• Hudfortykkelser, hudsprekker for eksempel på hælene, negleforandringer, liktorn, hevelser, betennelser og infeksjoner og rød og tørr hud. Personer med diabetes må søke råd hos fotterapeut ved forandringer i hud og negler
• Undersøke fotsålen ved å bruke et speil
• Bruk nøytral såpe (Lactasyd) om huden er tørr og følsom
• Vanntemperaturen må ha normal kroppstemperatur (37 C°) ved fotbad. Det bør ikke foretas oftere enn 1-2 ganger pr. uke, og da høyst fem minutter
• Vask føttene daglig
• Tørk føttene med et mykt håndkle som suger opp fuktighet, spesielt mellom tærne
• Smør inn føttene med fuktighetskrem. Husk å smøre fotsålene, men ikke mellom tærne. Der kan man bruke pudder for å unngå fuktighet
• Det går an å stelle føttene ved å bruke en sandpapirfil og negletang med rett egg Neglene klippes rett over og ikke for korte
• Bruk ikke liktornplaster, vortemiddel eller etsende salver
• Ved hudfortykkelser, fotsår eller problemer med å stelle føttene selv, bør fotterapeut med spesialopplæring i diabetes/fotterapi kontaktes
• Skift sokker ofte, helst daglig
• Gå ikke barbeint
• Unngå røyking
Det er viktig å forebygge hudfortykkelser. Disse skyldes gjerne feilaktige sko, trange strømper eller feilstilling i føttene.
Skotøy:
• Vær nøye med skokjøp. Søk hjelp hos fotterapeut om du er usikker
• Bruk stødige skinnsko eller joggesko, med fast såle og fór uten sømmer. Skoen skal gi god støtte rundt hælen. Bruk ikke smale sko, slik at tærne klemmes i sammen. Unngå høye hæler
• Sandaler og tresko og andre åpne sko øker risikoen for at man får inn gjenstander, slik som småstein og lignende i skoene
• Gummistøvler gjør føttene fuktige og klamme og skal helst ikke benyttes. Dette på grunn av fare for fotsopp
• Bruk ull- eller bomullsstrømper. Sørg for at ikke strømpene har stramme strikker som hemmer blodsirkulasjonen. Harde sømmer kan føre til gnagsår
• Et viktig tiltak kan også være at man får tilpasset spesialsko med fotsenger, som ikke trykker på føttene, og som spesialtilvirkes av ortopediingeniører
Det er spesielt viktig for personer med ”risikoføtter” å følge ovennevnte regler. Det vil si hvis man har nerveskader, fotdeformiteter, tidligere sår eller lignende.
