Pressemelding
Anne Mette Liavaag, forbundsleder i Norges Diabetesforbund -
24.07.2007
Forebyggingsminister?
Nå må Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad ta diabetesutfordringene på alvor og bevilge midler til forbygging av diabetes på statsbudsjettet for 2008. Ferske tall viser at 250 000 personer har diabetes i Norge, og antallet er sterkt økende. Denne trenden må snus i dag!
Dagens og framtidens utfordringer knyttet til diabetes er enorme, og fordrer en langt mer offensiv politikk enn det som har vært ført til nå. På verdensbasis har over 240 millioner personer diabetes, et tall som er ventet å stige til 380 millioner i løpet av neste generasjon. Hver 10. sekund dør en person i verden på grunn av diabetes.
For vel et år siden la regjeringen fram ”Nasjonal strategi for diabetesområdet 2006 – 2010”. Hovedmålet med diabetesstrategien er en mer offensiv forebyggingspolitikk, bedre behandling og mer forskning. Foreløpig mangler strategien bevilgninger utover en 50 % stilling i Sosial- og helsedirektoratet. Den utfordringen vi står over for kan ikke møtes med en halv stilling alene.
Diabetes – flere ulike sykdommer
Det finnes flere typer diabetes, og behandling og sykdomsforløp er ulikt avhengig av hvilken type diabetes det er snakk om. Type 1-diabetes skyldes at de insulinproduserende cellene er ødelagt og insulin må injiseres flere ganger daglig.
De fleste som har diabetes har type 2-diabetes. Sykdommen skyldes dels at insulinet virker for dårlig og dels nedsatt insulinproduksjon. Behandlingen er sammensatt og må tilpasses den enkeltes behov. Et riktig kosthold og regelmessig fysisk aktivitet er av avgjørende betydning for personer som har type 2-diabetes eller er i faresonen for å utvikle sykdommen.
Skiller seg fra andre sykdommer
Diabetes krever omfattende behandling og skiller seg fra andre sykdommer ved at den krever betydelig egeninnsats og ikke utelukkende kan behandles med inntak av en fast dose medikamenter. Blodsukkeret må passes kontinuerlig, og påvirkes av den enkeltes matinntak, fysiske aktivitetsnivå, medikamenter, psykiske svingninger, tilleggssykdommer med mer. Diabetes er en sykdom som man kan leve godt med, men som dessverre også tar mange liv hvert år.
Vi vet at over 100 000 personene går rundt med type 2-diabetes uten å vite det, noe som kan få alvorlige konsekvenser for den enkelte. Ubehandlet type 2-diabetes gir høy risiko for utvikling av alvorlige komplikasjoner som f. eks hjerteinfarkt og slag.
Forebygging er god helseøkonomi
Det glade budskapet er at type 2-diabetes kan forebygges eller utsettes. Blant annet viser finske studier at tett oppfølging av personer i risikosonen ved klinisk ernæringsfysiolog og lege reduserer risikoen for diabetes betraktelig. Vektreduksjon, redusert fettinnhold i kosten, mer flerumettet fett, økt fiberinnhold i kosten og rask mosjon i 30 minutter fem dager i uken, reduserte forekomsten av type 2-diabetes med 58 %. MoRo-studien i Groruddalen viste også at lokalbaserte og allmenne tiltak har god effekt på høyrisikopersoner.
Ved å sikre at alle som har diabetes får god behandling og sørge for effektive primærforebyggende tiltak vil vi altså spare enkeltmennesker for sykdom og lidelse, og samfunnet for utgifter til behandling og medisiner. Her ligger den helsepolitiske utfordringen for samfunnet, men den velkjente dørstokkmila er tydeligvis lang også for ministrene i Finansdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.
Vi trenger en offensiv politikk
Stortinget vedtok nylig Nasjonal strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller (St.meld. nr 20. 2006-2007). I denne strategien blir forekomsten av type 2-diabetes trukket fram som en særlig utfordring i og med at sykdommen rammer de sosiale klassene ulikt. God forebygging av type 2-diabetes vil derfor også bidra til å jevne ut sosiale helseforskjeller.
Norges Diabetesforbund oppfordrer både Sylvia Brustad, regjeringen og Stortinget til å vise at de tar diabetesutfordringene på alvor og bidra til en offensiv politikk der forebygging av diabetes og diabeteskomplikasjoner, samt identifisering av de mange med udiagnostisert diabetes står i fokus. Skal vi lykkes er det avgjørende at det bevilges midler på neste års og framtidige statsbudsjett. Hvis ikke er det grunn til å stille spørsmål om vedtaket av Nasjonal strategi for diabetesområdet var en avledningsmanøver. Skrivebordsskuff-strategier har vi ikke behov for!
Dagens og framtidens utfordringer knyttet til diabetes er enorme, og fordrer en langt mer offensiv politikk enn det som har vært ført til nå. På verdensbasis har over 240 millioner personer diabetes, et tall som er ventet å stige til 380 millioner i løpet av neste generasjon. Hver 10. sekund dør en person i verden på grunn av diabetes.
For vel et år siden la regjeringen fram ”Nasjonal strategi for diabetesområdet 2006 – 2010”. Hovedmålet med diabetesstrategien er en mer offensiv forebyggingspolitikk, bedre behandling og mer forskning. Foreløpig mangler strategien bevilgninger utover en 50 % stilling i Sosial- og helsedirektoratet. Den utfordringen vi står over for kan ikke møtes med en halv stilling alene.
Diabetes – flere ulike sykdommer
Det finnes flere typer diabetes, og behandling og sykdomsforløp er ulikt avhengig av hvilken type diabetes det er snakk om. Type 1-diabetes skyldes at de insulinproduserende cellene er ødelagt og insulin må injiseres flere ganger daglig.
De fleste som har diabetes har type 2-diabetes. Sykdommen skyldes dels at insulinet virker for dårlig og dels nedsatt insulinproduksjon. Behandlingen er sammensatt og må tilpasses den enkeltes behov. Et riktig kosthold og regelmessig fysisk aktivitet er av avgjørende betydning for personer som har type 2-diabetes eller er i faresonen for å utvikle sykdommen.
Skiller seg fra andre sykdommer
Diabetes krever omfattende behandling og skiller seg fra andre sykdommer ved at den krever betydelig egeninnsats og ikke utelukkende kan behandles med inntak av en fast dose medikamenter. Blodsukkeret må passes kontinuerlig, og påvirkes av den enkeltes matinntak, fysiske aktivitetsnivå, medikamenter, psykiske svingninger, tilleggssykdommer med mer. Diabetes er en sykdom som man kan leve godt med, men som dessverre også tar mange liv hvert år.
Vi vet at over 100 000 personene går rundt med type 2-diabetes uten å vite det, noe som kan få alvorlige konsekvenser for den enkelte. Ubehandlet type 2-diabetes gir høy risiko for utvikling av alvorlige komplikasjoner som f. eks hjerteinfarkt og slag.
Forebygging er god helseøkonomi
Det glade budskapet er at type 2-diabetes kan forebygges eller utsettes. Blant annet viser finske studier at tett oppfølging av personer i risikosonen ved klinisk ernæringsfysiolog og lege reduserer risikoen for diabetes betraktelig. Vektreduksjon, redusert fettinnhold i kosten, mer flerumettet fett, økt fiberinnhold i kosten og rask mosjon i 30 minutter fem dager i uken, reduserte forekomsten av type 2-diabetes med 58 %. MoRo-studien i Groruddalen viste også at lokalbaserte og allmenne tiltak har god effekt på høyrisikopersoner.
Ved å sikre at alle som har diabetes får god behandling og sørge for effektive primærforebyggende tiltak vil vi altså spare enkeltmennesker for sykdom og lidelse, og samfunnet for utgifter til behandling og medisiner. Her ligger den helsepolitiske utfordringen for samfunnet, men den velkjente dørstokkmila er tydeligvis lang også for ministrene i Finansdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.
Vi trenger en offensiv politikk
Stortinget vedtok nylig Nasjonal strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller (St.meld. nr 20. 2006-2007). I denne strategien blir forekomsten av type 2-diabetes trukket fram som en særlig utfordring i og med at sykdommen rammer de sosiale klassene ulikt. God forebygging av type 2-diabetes vil derfor også bidra til å jevne ut sosiale helseforskjeller.
Norges Diabetesforbund oppfordrer både Sylvia Brustad, regjeringen og Stortinget til å vise at de tar diabetesutfordringene på alvor og bidra til en offensiv politikk der forebygging av diabetes og diabeteskomplikasjoner, samt identifisering av de mange med udiagnostisert diabetes står i fokus. Skal vi lykkes er det avgjørende at det bevilges midler på neste års og framtidige statsbudsjett. Hvis ikke er det grunn til å stille spørsmål om vedtaket av Nasjonal strategi for diabetesområdet var en avledningsmanøver. Skrivebordsskuff-strategier har vi ikke behov for!
