Pressemelding
FHL -
14.07.2008
Foreslår vaksinasjonssone mot ILA
- Tiltakene mot fiskesykdommer som ILA må stå i forhold til resultatene man kan oppnå. Situasjonen i Troms viser at det er på høy tid å vurdere vaksinasjon som strategi for å få bedre kontroll med ILA, sier Henrik Stenwig, direktør helse og kvalitet i FHL.
Et titall oppdrettsselskaper er for tiden rammet av ILA-utbruddene på lokaliteter i Sør-Troms, og myndighetene er i ferd med å vurdere hvilke tiltak som skal settes inn. Handlingsplanene omfatter vanligvis pålegg om utrenskning av all fisk, omfattende brakklegging og restriksjoner på transport i og rundt bekjempelsessonen.
En slik strategi vil kunne påføre næringen et tap i omsetning på anslagsvis én milliard kroner årlig, viser anslag. De berørte selskapene har 23 konsesjoner for matfisk i området, i tillegg berøres fire settefiskanlegg, tre slakterier, brønnbåtselskap og flere brønnbåter.
FHL har sendt et brev til Fiskeri- og kystdepartementet med forslag til en alternativ strategi for å få bedre kontroll med ILA. Fra 1. august vil ILA være nedgradert til en "Liste 2-sykdom" i EØS-regelverket. Det åpner for at Norge kan ta i bruk effektive vaksiner som finnes på markedet.
- ILA er en endemisk sykdom, det vil si at den oppstår fra tid til annen i enkelte områder. Med erkjent forekomst av ILA-virus i hele kystsonen er det en statistisk forventning i størrelsesorden 10 til 15 tilfeller årlig. En strategi med omfattende bekjempelsessoner med rigide tiltak, som brakklegging over lang tid, vil derfor ikke stå i forhold til effekten, sier Stenwig.
Dette er blant forslagene fra FHL:
Etablering av en vaksinasjonssone i regionen, der alle nyutsett av laksefisk fra våren 2009 blir vaksinert.
Fisk med ILA-symptomer tas ut så raskt det lar seg gjøre.
Annen fisk fôres til slaktestørrelse, men under nøye overvåkning.
Brakklegging av utvalgte områder, men varigheten kan revurderes.
Streng smittehygiene i all produksjon
At bekjempelsessoner erstattes med tilltakssoner av mindre omfang.
- Det er åpenbart at en slik fremtidsrettet plan med bruk av vaksine mot ILA, må ha karakter av et vaksineutprøvingsprosjekt med utvidet prøvetaking og kontroll med virus og sykdom i nært samarbeid med forvaltningsinstituttene. Det er dessuten all grunn til å dra nytte av erfaringene som er gjort på Færøyene med bruk av ILA-vaksine i kombinasjon med nøye gjennomføring av en rekke smittehygieniske tiltak, heter det i brevet til Fiskeri- og kystdepartementet.
FHL mener det er realistisk å vente at tiltakene vil gi en vesentlig nedgang i ILA-problemene i regionen.
- I forhold til sjømatproduksjon og verdiskapning, vil en slik strategi være mer fleksibel enn dagens regime, mer forutsigbar for aktørene og stå bedre i forhold til resultatene vi kan vente å oppnå, sier Henrik Stenwig.
ILA-viruset er ikke skadelig for mennesker. Fisk som viser kliniske tegn på ILA går ikke til konsum, selv om fisken ikke er helsefarlig for mennesker. Dette fordi kvaliteten på fisken ikke er tilfredsstillende.
Et titall oppdrettsselskaper er for tiden rammet av ILA-utbruddene på lokaliteter i Sør-Troms, og myndighetene er i ferd med å vurdere hvilke tiltak som skal settes inn. Handlingsplanene omfatter vanligvis pålegg om utrenskning av all fisk, omfattende brakklegging og restriksjoner på transport i og rundt bekjempelsessonen.
En slik strategi vil kunne påføre næringen et tap i omsetning på anslagsvis én milliard kroner årlig, viser anslag. De berørte selskapene har 23 konsesjoner for matfisk i området, i tillegg berøres fire settefiskanlegg, tre slakterier, brønnbåtselskap og flere brønnbåter.
FHL har sendt et brev til Fiskeri- og kystdepartementet med forslag til en alternativ strategi for å få bedre kontroll med ILA. Fra 1. august vil ILA være nedgradert til en "Liste 2-sykdom" i EØS-regelverket. Det åpner for at Norge kan ta i bruk effektive vaksiner som finnes på markedet.
- ILA er en endemisk sykdom, det vil si at den oppstår fra tid til annen i enkelte områder. Med erkjent forekomst av ILA-virus i hele kystsonen er det en statistisk forventning i størrelsesorden 10 til 15 tilfeller årlig. En strategi med omfattende bekjempelsessoner med rigide tiltak, som brakklegging over lang tid, vil derfor ikke stå i forhold til effekten, sier Stenwig.
Dette er blant forslagene fra FHL:
Etablering av en vaksinasjonssone i regionen, der alle nyutsett av laksefisk fra våren 2009 blir vaksinert.
Fisk med ILA-symptomer tas ut så raskt det lar seg gjøre.
Annen fisk fôres til slaktestørrelse, men under nøye overvåkning.
Brakklegging av utvalgte områder, men varigheten kan revurderes.
Streng smittehygiene i all produksjon
At bekjempelsessoner erstattes med tilltakssoner av mindre omfang.
- Det er åpenbart at en slik fremtidsrettet plan med bruk av vaksine mot ILA, må ha karakter av et vaksineutprøvingsprosjekt med utvidet prøvetaking og kontroll med virus og sykdom i nært samarbeid med forvaltningsinstituttene. Det er dessuten all grunn til å dra nytte av erfaringene som er gjort på Færøyene med bruk av ILA-vaksine i kombinasjon med nøye gjennomføring av en rekke smittehygieniske tiltak, heter det i brevet til Fiskeri- og kystdepartementet.
FHL mener det er realistisk å vente at tiltakene vil gi en vesentlig nedgang i ILA-problemene i regionen.
- I forhold til sjømatproduksjon og verdiskapning, vil en slik strategi være mer fleksibel enn dagens regime, mer forutsigbar for aktørene og stå bedre i forhold til resultatene vi kan vente å oppnå, sier Henrik Stenwig.
ILA-viruset er ikke skadelig for mennesker. Fisk som viser kliniske tegn på ILA går ikke til konsum, selv om fisken ikke er helsefarlig for mennesker. Dette fordi kvaliteten på fisken ikke er tilfredsstillende.
