Pressemelding
Frank Bakke-Jensen, Finnmark Høyre -
16.11.2012
Formålet med leveringsforpliktelsene
Det finnes løsninger som kan gjøre det lønnsomt for Aker Seafood å drive sin virksomhet både på sjø og land. Høyre har flere ganger prøvd å komme med forslag til regjeringen, uten at den har lyttet.
Brennpunkts program der Kjell Inge Røkke beskriver problemene i hvitfiskindustrien, har ført til en voldsom debatt med steile fronter, med beskyldninger både mot industri-, flåte eiere og tidligere politikere. Høyre fremstilles også som i enkelte fora som en blind, naiv forsvarer av den stygge kapitalisten Kjell Inge Røkke. Det at flere Arbeiderpartipolitikere har valgt å ta enkelte sitater fra Klassekampen ut av sin sammenheng, for å beskrive Høyres syn i denne saken, må nok ses som et utslag av politisk makelighet, og ikke en naiv tro på avisens troverdighet i disse spørsmålene. I lys av de siste dagers debatt vil jeg få komme med noen innspill.
I forskrift som regulerer leveringsbetingelsene står det at «Formålet med denne forskrift er å sikre anlegg som bearbeider fisk får stabil råstofftilførsel fra torsketrålflåten».
I bunnen ligger begrep som industrivilkår, leveringsplikt og bearbeidingsplikt. Høyre er klar på at der det ligger forpliktelser til grunn for tillatelser skal disse overholdes.
Høyre har vært opptatt av disse spørsmålene gjennom hele denne Stortingsperioden, og fulgt opp saken i nær dialog med næringsutøvere på hav og land. Vi har stilt spørsmål til ansvarlig statsråd og fremmet egne forslag i Stortinget. Det er derfor med undring vi registrerer at Arbeiderpartiet i mars kunne stemme ned vårt forslag om en gjennomgang av forskrift, mens de nå fremstiller det som at det er Høyres skyld at ikke alt er som det skal være.
Da vi i senest i mars ba statsråden komme til Stortinget med en gjennomgang av leveringsbetingelsene, var det fordi vi så de problemene som beskrives i dag. Vår inngang til formålsparagrafen er at dette råstoffet skal være et supplement til annet råstoff. Da forutsetter vi også at vi her snakker om råstoff egnet til å skape lønnsomhet i industrien. Her dukker det umiddelbart opp to momenter.
Når trenger industrien dette råstoffet? Hva er egnet råstoff for industrien slik at produksjonen blir lønnsom? Svarene her er at man trenger dette råstoffet når ikke annet er tilgjengelig, og at egnet råstoff er ferskfanget torsk og hyse.
Dette er bakgrunnen for at vi ba statsråden utredet både industrieidet kvoter, og hvorvidt noe av dette råstoffet kunne fiskes av kystfiskeflåten. I tillegg mente vi at enkelte oppmykninger for trålerflåten også kunne kompensere deres tap ved de første to momentene.
Ved å utredet industrieidet kvoter ville vi se om industrien kunne styre fangstforløpet slik at filètproduksjonen kunne bli mer markedsrettet. Ifølge ekspertise og regjeringens ferskfiskstrategi er dette en riktig vei og gå. Det andre momentet var å få utredet om kystflåten kunne fiske deler av dette råstoffet. Dette med utgangspunkt i at kystfisket ennå er den mest økonomiske måten å få på land råstoff kvalitativt egnet til å produsere filèt. I tillegg har også deler av kystflåten blitt mer effektiv og i stand til å drifte i dårligere vær de senere år.
Høyre er klar over at det ikke er vanskelig å finne argumenter mot slike endringer. Først er det slik at industrieidet kvoter bryter med deltagerloven, og å la kystflåten fiske deler av disse kvotene vil bryte med trålstigen. Denne regulerer hvor stor del av den totale norske torskekvoten som kan fiskes av trålerflåten.
Kvotene omfattet av denne forskriften er allerede på dispensasjon fra deltagerloven, og dette bryter ikke mer med trålstigen enn når vi bruker trålerflåten til å fiske opp slumper av kystfiskekvotene de gangene været har vært til hinder for at denne flåten ikke rekker å ta opp disse før året er omme.
To andre argumenter mot er hvorvidt en slik ordning vil være konkurransevridende overfor annen fiskeindustri, og hvordan man skal sikre at fiskerne får en “riktig” pris for råstoffet. Kanskje kan man da bruke modellen med tilbudsplikt i regionen slik at flere produsenter får muligheten? I tillegg er det mulig å bruke markedspris eller auksjon for å sikre fiskerne.
I Høyre mener vi at når rammevilkårene blir påvirket av endringer internasjonalt må man se hva man kan gjøre for å legge til rette for å bedre vilkårene for nasjonalt næringsliv. Så også i dette tilfellet. Dialog med aktørene med sikte på å skaffe mer og riktig råstoff for lønnsom drift er etter vår mening den rette veien å gå for å skape solide arbeidsplasser både på hav og land.
Brennpunkts program der Kjell Inge Røkke beskriver problemene i hvitfiskindustrien, har ført til en voldsom debatt med steile fronter, med beskyldninger både mot industri-, flåte eiere og tidligere politikere. Høyre fremstilles også som i enkelte fora som en blind, naiv forsvarer av den stygge kapitalisten Kjell Inge Røkke. Det at flere Arbeiderpartipolitikere har valgt å ta enkelte sitater fra Klassekampen ut av sin sammenheng, for å beskrive Høyres syn i denne saken, må nok ses som et utslag av politisk makelighet, og ikke en naiv tro på avisens troverdighet i disse spørsmålene. I lys av de siste dagers debatt vil jeg få komme med noen innspill.
I forskrift som regulerer leveringsbetingelsene står det at «Formålet med denne forskrift er å sikre anlegg som bearbeider fisk får stabil råstofftilførsel fra torsketrålflåten».
I bunnen ligger begrep som industrivilkår, leveringsplikt og bearbeidingsplikt. Høyre er klar på at der det ligger forpliktelser til grunn for tillatelser skal disse overholdes.
Høyre har vært opptatt av disse spørsmålene gjennom hele denne Stortingsperioden, og fulgt opp saken i nær dialog med næringsutøvere på hav og land. Vi har stilt spørsmål til ansvarlig statsråd og fremmet egne forslag i Stortinget. Det er derfor med undring vi registrerer at Arbeiderpartiet i mars kunne stemme ned vårt forslag om en gjennomgang av forskrift, mens de nå fremstiller det som at det er Høyres skyld at ikke alt er som det skal være.
Da vi i senest i mars ba statsråden komme til Stortinget med en gjennomgang av leveringsbetingelsene, var det fordi vi så de problemene som beskrives i dag. Vår inngang til formålsparagrafen er at dette råstoffet skal være et supplement til annet råstoff. Da forutsetter vi også at vi her snakker om råstoff egnet til å skape lønnsomhet i industrien. Her dukker det umiddelbart opp to momenter.
Når trenger industrien dette råstoffet? Hva er egnet råstoff for industrien slik at produksjonen blir lønnsom? Svarene her er at man trenger dette råstoffet når ikke annet er tilgjengelig, og at egnet råstoff er ferskfanget torsk og hyse.
Dette er bakgrunnen for at vi ba statsråden utredet både industrieidet kvoter, og hvorvidt noe av dette råstoffet kunne fiskes av kystfiskeflåten. I tillegg mente vi at enkelte oppmykninger for trålerflåten også kunne kompensere deres tap ved de første to momentene.
Ved å utredet industrieidet kvoter ville vi se om industrien kunne styre fangstforløpet slik at filètproduksjonen kunne bli mer markedsrettet. Ifølge ekspertise og regjeringens ferskfiskstrategi er dette en riktig vei og gå. Det andre momentet var å få utredet om kystflåten kunne fiske deler av dette råstoffet. Dette med utgangspunkt i at kystfisket ennå er den mest økonomiske måten å få på land råstoff kvalitativt egnet til å produsere filèt. I tillegg har også deler av kystflåten blitt mer effektiv og i stand til å drifte i dårligere vær de senere år.
Høyre er klar over at det ikke er vanskelig å finne argumenter mot slike endringer. Først er det slik at industrieidet kvoter bryter med deltagerloven, og å la kystflåten fiske deler av disse kvotene vil bryte med trålstigen. Denne regulerer hvor stor del av den totale norske torskekvoten som kan fiskes av trålerflåten.
Kvotene omfattet av denne forskriften er allerede på dispensasjon fra deltagerloven, og dette bryter ikke mer med trålstigen enn når vi bruker trålerflåten til å fiske opp slumper av kystfiskekvotene de gangene været har vært til hinder for at denne flåten ikke rekker å ta opp disse før året er omme.
To andre argumenter mot er hvorvidt en slik ordning vil være konkurransevridende overfor annen fiskeindustri, og hvordan man skal sikre at fiskerne får en “riktig” pris for råstoffet. Kanskje kan man da bruke modellen med tilbudsplikt i regionen slik at flere produsenter får muligheten? I tillegg er det mulig å bruke markedspris eller auksjon for å sikre fiskerne.
I Høyre mener vi at når rammevilkårene blir påvirket av endringer internasjonalt må man se hva man kan gjøre for å legge til rette for å bedre vilkårene for nasjonalt næringsliv. Så også i dette tilfellet. Dialog med aktørene med sikte på å skaffe mer og riktig råstoff for lønnsom drift er etter vår mening den rette veien å gå for å skape solide arbeidsplasser både på hav og land.