Pressemelding
Gunnar A Gundersen, finanskomiteen og Høyre -
16.08.2013
Formuesskatt – hvordan bygge landet.
Norske husholdninger har rekordhøy gjeld. Den er nå høyere enn under jappetiden. Mange vil ikke tåle et normalt rentenivå. Bør sparing da straffes? Norge har et svakt, privat eierskap. Andelen nordmenn som eier aksjer eller har eierinteresser i verdiskapende virksomhet er lav. Det svekker forståelsen for verdiskaping. I distrikts-Norge er det lokale, private eierskap helt avgjørende for å opprettholde, videreutvikle og skape nye arbeidsplasser. Det finnes ofte ikke alternativ. Hvorfor straffe dette eierskapet til fordel utenlandsk og statlig eierskap?
Sparing og investering i norske arbeidsplasser må lønne seg. Formuesskatten straffer i dag 650000 nordmenns sparing. En betydelig andel er pensjonister som har spart gjennom et langt liv og nedbetalt gjelden på huset. Det er urimelig. Tilhengere av formuesskatten hevder den omfordeler og treffer «de rike». Det stemmer ikke. Det er flest av vanlige mennesker av de som treffes.
Høyre innførte skatt på utbytte da vi satt i regjering for å legge grunnlaget for å fjerne formueskatten. Når penger tas ut til privat forbruk skal de beskattes på nivå med annen inntekt, men når de tas ut for å betale utbytte blir det dobbelt belastning på egenkapital som kunne utviklet arbeidsplasser. At en bedriftseier som investerer for framtiden, i maskiner, bygninger og lagervare, må betale formuesskatt, gir et galt signal om hva vi ønsker.
Formuesskatt er en særnorsk skatt på norske arbeidsplasser eid av nordmenn. Under den rødgrønne regjeringen er formuesskatten som rammer arbeidsplassene, doblet. Det drar kapital ut av bedriftene og svekker norske bedrifters konkurransekraft overfor utenlandske bedrifter og bedrifter i Norge som er eid av utlendinger eller av staten.
Høyre vil heve bunnfradraget til 20 - 25 millioner kroner, og redusere satsen, i tillegg vil vi nedsette et ekspertutvalg som skal utrede løsninger som sikrer at de aller rikeste ikke blir nullskatteytere. Høyres mål er fremdeles å fjerne formuesskatten, men vi gjør ikke dette før vi sikrer at også de som har ‘mest fra før’ må betale personskatt.
27 000 nye nullskattytere hevdes det at Høyre vil skape. De fleste har svært moderate inntekter, og fradrag som gjør at de ikke betaler skatt. Mange av disse er antageligvis minstepensjonister med noen moderate renteinntekter, gründere som satser alt på en ide eller eiere av bedrifter som står på kanten av stupet. Er det fornuft i at de skal betale formuesskatt? Stoltenberg har skapt 87 000 nye med sine endringer og nevner ikke de 430 000 nullskattytere vi allerede har. De aller fleste er minstepensjonist med en moderat formue og heldigvis er det en selvfølge at de ikke skal betale formuesskatt.
Kommunene skal ikke berøres av at formuesskatten trappes ned. I dag betales 0,7 % formuesskatt til kommunene og 0,4 % til staten. Høyre har alltid dekket inn kutt i formuesskatten over statens utgifter, ikke i kommuneøkonomien. Når Høyre vil trappe ned og på sikt fjerne formuesskatten vil denne skatteinntekten til kommunene selvsagt bli kompensert gjennom kommuneøkonomiopplegget.
Formuesskatten er ikke et treffsikkert verktøy i fordelingspolitikken. Den treffer flest pensjonister, småsparere, gründere og små, lokale entreprenører. Ønsker vi sparing, ønsker vi lokalt, privat eierskap og den maktspredning dette gir, ja, da må formuesskatten trappes kraftig ned. Det vil Høyre sørge for i neste regjeringsperiode.
Sparing og investering i norske arbeidsplasser må lønne seg. Formuesskatten straffer i dag 650000 nordmenns sparing. En betydelig andel er pensjonister som har spart gjennom et langt liv og nedbetalt gjelden på huset. Det er urimelig. Tilhengere av formuesskatten hevder den omfordeler og treffer «de rike». Det stemmer ikke. Det er flest av vanlige mennesker av de som treffes.
Høyre innførte skatt på utbytte da vi satt i regjering for å legge grunnlaget for å fjerne formueskatten. Når penger tas ut til privat forbruk skal de beskattes på nivå med annen inntekt, men når de tas ut for å betale utbytte blir det dobbelt belastning på egenkapital som kunne utviklet arbeidsplasser. At en bedriftseier som investerer for framtiden, i maskiner, bygninger og lagervare, må betale formuesskatt, gir et galt signal om hva vi ønsker.
Formuesskatt er en særnorsk skatt på norske arbeidsplasser eid av nordmenn. Under den rødgrønne regjeringen er formuesskatten som rammer arbeidsplassene, doblet. Det drar kapital ut av bedriftene og svekker norske bedrifters konkurransekraft overfor utenlandske bedrifter og bedrifter i Norge som er eid av utlendinger eller av staten.
Høyre vil heve bunnfradraget til 20 - 25 millioner kroner, og redusere satsen, i tillegg vil vi nedsette et ekspertutvalg som skal utrede løsninger som sikrer at de aller rikeste ikke blir nullskatteytere. Høyres mål er fremdeles å fjerne formuesskatten, men vi gjør ikke dette før vi sikrer at også de som har ‘mest fra før’ må betale personskatt.
27 000 nye nullskattytere hevdes det at Høyre vil skape. De fleste har svært moderate inntekter, og fradrag som gjør at de ikke betaler skatt. Mange av disse er antageligvis minstepensjonister med noen moderate renteinntekter, gründere som satser alt på en ide eller eiere av bedrifter som står på kanten av stupet. Er det fornuft i at de skal betale formuesskatt? Stoltenberg har skapt 87 000 nye med sine endringer og nevner ikke de 430 000 nullskattytere vi allerede har. De aller fleste er minstepensjonist med en moderat formue og heldigvis er det en selvfølge at de ikke skal betale formuesskatt.
Kommunene skal ikke berøres av at formuesskatten trappes ned. I dag betales 0,7 % formuesskatt til kommunene og 0,4 % til staten. Høyre har alltid dekket inn kutt i formuesskatten over statens utgifter, ikke i kommuneøkonomien. Når Høyre vil trappe ned og på sikt fjerne formuesskatten vil denne skatteinntekten til kommunene selvsagt bli kompensert gjennom kommuneøkonomiopplegget.
Formuesskatten er ikke et treffsikkert verktøy i fordelingspolitikken. Den treffer flest pensjonister, småsparere, gründere og små, lokale entreprenører. Ønsker vi sparing, ønsker vi lokalt, privat eierskap og den maktspredning dette gir, ja, da må formuesskatten trappes kraftig ned. Det vil Høyre sørge for i neste regjeringsperiode.
